Grønn økonomi

1. Hva er grønn økonomi?

Grønn økonomi omfatter økonomisk politikk og bruk av virkemidler som tar hensyn til naturens tålegrense og klimaendringer, og som samtidig reduserer fattigdom og bidrar til likhet og anstendig arbeid.

I en grønn økonomi vil offentlige tiltak og virkemidler på nasjonalt og inter­nasjo­nalt nivå handle om:

a) å omdirigere offentlige investeringer fra såkalte brune til grønne sektorer og initiativer

b) å påvirke investeringer og aktiviteter hos private aktører i samme retningen gjennom en omlegging av subsidier og skatter

c) økonomisk verd­setting av naturressurser og økosystemtjenester som gir myndigheter et bedre beslutningsgrunnlag for arealplanlegging og investeringer.

2. Hvordan er grønn økonomi annerledes enn vanlig økonomi?

Tradisjonell økonomisk vekst fører til økt forbruk av naturressurser og til forurensning.

Hvis det ikke tas hensyn til miljøet, vil naturen ødelegges slik at både grunnlaget for videre økonomisk vekst og livsgrunnlaget til de fattige som lever direkte av naturen, faller bort. Synliggjøring av verdien av naturkapitalen er et viktig virkemiddel i grønn økonomi.

3. Hva er forskjellen på grønn økonomi og bærekraftig utvikling?

Grønn økonomi er et av virkemidlene for å fremme eller operasjonalisere bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon er fortsatt et overordnet mål for norsk utviklingspolitikk.

4. Vil ikke grønn økonomi føre til langsommere vekst?

Mange har hevdet at grønn økonomi vil gi langsommere vekst, men nå argumenteres det for det motsatte.

For eksempel vil sløsing med vannressurser føre til vannmangel og reduserte avlinger. Omlegging til grønn økonomi kan bli dyrt og vil trekke ressurser fra andre viktige samfunnsområder. På den andre siden kan det bli enda dyrere å utsette omleggingen.

Dette gjelder særlig for infrastrukturtiltak. Utviklingslands vekstpotensial er i stor grad basert på utnyttelse av mineraler, råvarer og andre naturressurser.

God forvaltning og rettferdig fordeling av inntekter fra utnyttelsen av disse ressursene vil være med på å gi privat næringsliv stabile rammebetingelser og redusere risiko for langsiktige investeringer. Til sammen er dette smart økonomi.

Men utviklingslandene trenger støtte til miljøvennlig infrastruktur og tilgang til ny miljøteknologi for å oppnå grønnøkonomi.

6. Hva er de faglige uenigheter om grønn økonomi?

Ekspertene er grunnleggende enige om at vi må bruke naturressursene mer effektivt og inkludere miljømessige og sosiale kostnader i økonomien for å oppnå bærekraftig utvikling.

Men kritikere sier det er en illusjon å tro at grønn økonomi er mulig og at industrilandene reduserer utviklingslandenes muligheter for videre vekst og utvikling ved å presse dette gjennom.

Nå fins det imidlertid gode og pragmatiske diskusjoner om hvordan man kan redusere politisk og sosial motstand, for eksempel hvordan man kan forholde seg til politisk uro knyttet til fjerning av ikke-bærekraftige subsidier.

Ekspertene er også uenige om i hvilken grad grønn økonomi kan føre til flere arbeidsplasser. Å stenge «brune bedrifter» som for eksempel oljeraffinerier skaper ikke nødvendigvis umiddelbart nye bedrifter og arbeidsplasser i en miljøvennlig sektor som fornybar energi.

Det er også klart at avveininger må tas og disse må vurderes i enkelte tilfeller.

7. Er grønn økonomi bare teori eller fins det praktiske eksempler?

Det finnes mange praktiske eksempler på grønne økonomiske tiltak.

Et eksempel fra Kina viser at offensiv skogplanting i bratt terreng både sikrer stabil vannforsyning og har gitt en nær dobling av husholdningenes inntekter som følge av mer bærekraftig landbruksproduksjon.

Skogplantingen har også ført til færre jordskred og mindre flom. I Mongolia har myndighetene økt investeringer innen fornybar energi, og bygger energieffektive skolebygninger (se lenke til film).

Kambodsja satser på grønn byutvikling, og har utarbeidet byplaner som sikrer bedre avfallshåndtering og større energieffektivitet innen transportsektoren og for offentlige bygninger (se lenke til film).

9. Har Norge prøvd å innføre grønn økonomi?

Norske regjeringer har siden opprettelsen av Miljøverndepartementet i 1972 vært langt fremme i utvikling av og bruk av virkemidler som fører til en grønnere økonomi.

Grønne skatter og avgifter, byplanlegging, forvaltningsplaner for havområder og grønn bok i statsbudsjettet er alle eksempler på dette.

10. Hvordan er grønn økonomi relevant for Norges bistands- og utviklingspolitikk?

Norad mener at bærekraftig utvikling må oppnås i fellesskap, i et samarbeid på tvers av nasjonalgrensene. En måte å bidra til dette på, er gjennom bistands- og utviklingspolitikken.

Vi opplever en økende interesse for bistand til å utvikle og gjennomføre grønnere politikk i flere av våre samarbeidsland. Etiopia har for eksempel utviklet en egen grønn vekststrategi der Norge støtter utviklingen av energi, matsikkerhet og vannressursforvaltning.

FNs miljøprogram UN Enviornment, som Norge støtter, bidrar også til en grønnere utvikling i ulike land og har nå alliert seg med den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO), FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO), FNs institutt for opplæring og forskning (UNITAR) og UNDP samarbeider om et felles prosjekt på feltet, Partnership of Action on Green Economy (PAGE).