Kontroll og kvalitet i forvaltningen av bistand

Nulltoleranse for korrupsjon og andre typer økonomiske misligheter er et generelt prinsipp i norsk bistandsarbeid. Bistandsmidler som ikke går til avtalt formål vil motvirke ønsket utvikling, og undergrave vår felles innsats for arbeid om å nå bærekraftsmålene. Norad tilstreber å redusere risiko og forebygge økonomiske misligheter i all bistand.

Norsk bistand forvaltes i hovedsak av Norad og Utenriksdepartementet, i tråd med prioriteringer fra sittende regjeringer. Bistandsmidlene kanaliseres gjennom partnere som har samarbeid i de ulike fattige landene Norge støtter med bistand. Aktører som mottar bistandspenger er i hovedsak sivilsamfunnsorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner, næringsliv og multilaterale organisasjoner, slik som FN.

Hvilke rutiner som gjelder for å sikre at pengene går til det de skal, varierer noe mellom ulike typer avtaler og partnere, men for brorparten av avtalene og prosjektene Norge støtter gjelder kvalitets- og kontrollprinsippene under.

Innledende kvalitets- og risikovurderinger

Før en partner mottar bistandspenger, gjør vi en omfattende vurdering både av partneren og det konkrete prosjekt. Norad vurderer organisasjonens tematiske og geografiske kompetanse, deres kapasitet, finansielle styring og kontroll, og hvordan de jobber med samarbeidspartnere. Vi vurderer hvor fullstendig og grundig søkerens risikovurdering er, hvilke tiltak som kreves for å begrense risikoen eller om den anses for høy.  I de tilfellene der forhøyet risiko blir identifisert, vil vi vurdere om dette skal reflekteres ved skjerpede krav i avtalen. Det stilles også krav til at søker må ha etiske retningslinjer i henhold til Norads standarder.  

Oppfølging og rapporteringsplikt underveis

Når en partner har fått bistandsmidler, stilles det krav i avtalen om at de rapporterer løpende på resultater, risiko og forbruk, og avtalen gir Norad rett til å kreve pengene tilbake ved vesentlige avtalebrudd. Prosjektene følges opp gjennom løpende dialog mellom Norads ansatte og avtalepartneren, slik at utfordringer og problemer kan fanges opp tidlig, og man kan iverksette tiltak for å utbedre. Revisjon av totalt støttebeløp kreves alltid for prosjekter som mottar vesentlig støtte. Avhengig av størrelse og kompleksitet vil det gjennomføres formelle møter, evalueringer og prosjektbesøk.

Stikkprøver med reell testing av kontrollen langs hele kjeden av mottakere av bistand er et viktig forebyggende og avdekkende redskap som Norad benytter i økende grad. Gjennom undersøkelser av hvordan den skriftlige fremstillingen av internkontrollen fungerer i praksis, kan vi avdekke tegn på svikt eller feil.  

Rapportering og evaluering ved avtaleslutt

På tidspunkt for avslutning av en avtale kreves det sluttrapporter, og i de fleste tilfeller en evaluering. Styrker og svakheter ved prosjekter brukes til læring og forbedring.

Det er viktig å understreke at det alltid vil være en viss risiko knyttet til norske bistandsmidler. Bistanden går til verdens fattigste land, der behovene for støtte er størst. Det betyr at våre partnere ofte opererer i krevende kontekster, og forutsetningene for et prosjekt kan endre seg eller være uforutsigbare i løpet av avtaleperioden.

Bistanden gjennomføres oftest i land med svake institusjoner, og mange av disse landene har generelt store utfordringer med korrupsjon.

Hvordan avdekker vi mislighold av midler

Alle mottakere av statlige bistandsmidler har varslingsplikt ved mistanke om økonomiske misligheter. Også ved mistanke om at det foreligger seksuelle overgrep, utnyttelse eller trakassering skal det meldes fra. Multinasjonale organisasjoner, som FN og andre, som Norge er medlem av, har selv ansvaret for å følge opp mistankene.  

Av og til får norske myndigheter mistanke om at noe ikke stemmer, enten gjennom oppfølgingen eller ved stikkprøver.  Andre ganger er det Norad eller Utenriksdepartementet som får varsler om økonomisk mislighold eller etiske overtramp.

Norads internrevisjon (IR) håndterer alle varsler som kommer inn til varsling@norad.no og via den eksterne varslingskanalen. IR gjør en vurdering av om det foreligger mistanke om økonomiske misligheter mot Norad-midler. I mange tilfeller gjennomføres egne granskinger for å få klarhet i saken og omfanget av mislighetene.

Hva skjer når bistandsmidlene ikke går til det de skal?

Ved opprettelse av varslingssak vurderer vi alltid om det er behov for å stanse videre overføringer for å sikre at ytterligere midler ikke kommer på avveie.

Midler som ikke er brukt i tråd med vilkårene i avtalen, skal alltid tilbakebetales. Ytterligere reaksjonsformer ved mislighold varierer fra oppsigelse av avtale til utbedring av svakheter som forutsetning for ny støtte.