Nansenprogrammets historie

a) Kartleggingsfasen (ca 1975-85)

Nansenprogrammet ble etablert av Norge, FAO og UNDP i 1971 og kom i gang i 1975, etter bygging av forskningsfartøyet ”Dr. Fridtjof Nansen”, som Norge sto som eier av. Prosjektmålet var den gang å bistå utviklingsland med å skaffe de nødvendige data til å utvikle og forvalte fiskeriene. I de første årene dekket prosjektet områder hvor det var lite eller ingen kunnskap om ressursene, og det har vist seg at den kartlegging av fiskeressursene som ble foretatt i denne første fasen er de eneste data mange land fortsatt har.

b) Overvåkings- og forvaltningsfasen (ca 1985-95)

Den neste fasen i Nansenprogrammet var preget av større fokus på Norges samarbeidsland, og fokus på kompetansebygging og institusjonsbygging nasjonalt. I denne perioden fikk samarbeidslandene større eierskap til programmet gjennom deltakelse i landvise styringskomiteer. I 1993 ble forskningsfartøyet ”Dr. Fridtjof Nansen” etter 17 års drift erstattet av et nytt forskningsfartøy med samme navn.

c) Regional fiskeriforvaltningsfase (ca. 1995-2006)

I disse årene ble stadig flere av Nansenprogrammets aktiviteter rettet mot støtte til utvikling og styrking av forvaltning av felles ressurser mellom land i Nordvest-Afrika (gjennom FAO) og i Sørvest-Afrika (bilateralt). Lokale forskere deltok i alle tokt utenfor sitt eget lands område, og også i relevant region der felles ressurser ble kartlagt. Toktrapportering og anbefaling om ressursforvaltning og maksimalt uttak av bestander var fortsatt viktige komponenter av samarbeidet med landenes forsknings- og forvaltningsinstitusjoner. For mange land har dette vært viktig informasjon i forhold til egen utvikling, regionalt samarbeid og forhandlinger om fiskeriavtaler med andre land (eks. EU).

Nansenprogrammet bisto frem til programmets avslutning i 2006 omkring 60 land med kartlegging og opplæring – fra Asia til Mellom- og Sør-Amerika, men med hovedvekt på afrikanske land, fra Middelhavet via Rødehavet til Marokko ved Atlanterhavet.

d) Global faglig tilnærming mot økosystembasert fiskeriforvaltning (2007-2011)

Etter en prosess med vurdering av behov i utviklingsland og alternative modeller, besluttet UD etter anbefaling fra Norad at de ville velge å bidra til en global faglig tilnærming mot økosystembasert fiskeriforvaltning (EAF)  . Økosystemtilnærmingen hadde da vokst frem i en internasjonal prosess, hvor viktige milepæler var vedtakelsen av FAOs internasjonale ansvarskodeks for ansvarlig fiskeri (Code of Conduct for Responsible Fisheries) i 1995 og Reykjavikerklæringen fra 2001 om ansvarlige fiskerier i det marine økosystem. På miljøtoppmøtet i Johannesburg i 2002 ble det enighet om at det innen 2010 skulle være etablert en økosystembasert forvaltning av fiskeressursene, og at innen 2015 skulle nedfiskede bestander være gjenoppbygget.
Som en direkte oppfølging av miljøtoppmøtet i Johannesburg søkte FAO i 2004 om støtte til et nytt program: ”Ecosystem Approach to Marine Fisheries Management in Development Countries” (EAF Nansenprogrammet). Det tidligere Nansenprogrammet ble avsluttet, og det nye programmet inkluderte kartlegging av flere miljøparametre enn de som programmet hittil hadde kartlagt, inkludert forurensing, habitater og flerbestandsinteraksjoner. De samfunnsmessige og institusjonelle sidene av fiskeriforvaltning, inkludert deltakerinvolvering og åpenhet, utgjør nå et utvidet perspektiv i programmet.

Programmets målsetning er å styrke regional og landspesifikk innsats for å redusere fattigdom og skape betingelser for å bidra til oppnåelsen av matvaresikkerhet. Dette skal skje gjennom utvikling av bærekraftige fiskeriforvaltningsregimer og spesifikt gjennom anvendelsen av en økosystembasert fiskeriforvaltning, med en vektlegging av afrikanske land sør for Sahara i oppstartsfasen.

Programmet innebærer tett samarbeid med de GEF-finansierte Large Marine Ecosystem (LME-programmene) rundt Afrika, og har følgende hovedkomponenter:

• Støtte til å utvikle policy nasjonalt og regionalt i samsvar med EAF-prinsipper
• Støtte fiskeriforvaltningen med helhetlige vurderinger ved planlegging og implementering
• Økosystemvurderinger og overvåking
• Kapasitets- og kompetansebygging i nasjonale institusjoner og lokale organisasjoner

Ansvaret for planlegging, økonomi, implementering og rapportering av EAF Nansenprogrammet ligger hos FAO. Havforskningsinstituttet i Norge er ansvarlig for driften av forskningsfartøyet og den vitenskapelige delen av programmet, som inkluderer feltarbeid, vedlikehold av database, rådgivning og opplæring. Norad eier fartøyet og har forvaltningsansvaret på norsk side.

For sitt bidrag til kunnskap om ressursene og bærekraftig fiskeriforvaltning i utviklingsland ble Nansenprogrammet (Norad og HI) i september 2007 tildelt en internasjonal pris fra Sverige, The Swedish Seafood Award (Kungsfenan).