Forskningsfartøyet ”Dr. Fridtjof Nansen”
Forskningsfartøyet ”Dr. Fridtjof Nansen” innhenter data som danner grunnlag for forvaltning av fiskeressurser. Norad eier fartøyet.
Foto: Havforskningsinstituttet

Nansenprogrammet

Nansenprogrammet bistår utviklingsland med å utvikle en ansvarlig fiskeriforvaltning. Forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen inngår som en sentral del av programmet.

Programmets mål er å redusere fattigdom og bedre matsikkerheten. Landene skal selv utvikle bærekraftige fiskerier. En økosystembasert tilnærming blir tatt i bruk i fiskeriforvaltningen.

Programmet støtter opp om arbeidet for å implementere fiskeri- og miljøkonvensjoner og å nå bærekraftsmålene for 2030. De fleste av de 17 bærekraftsmålene er relevante, men mål 2 (utrydde sult) og mål 14 (liv under vann) er de mest sentrale.

Samarbeid på tvers av organisasjoner

Nansenprogrammet gjennomføres av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). De har ansvaret for planlegging, økonomi, implementering og rapportering.

Havforskningsinstituttet (HI) er ansvarlig for driften av forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen. De gjennomfører også den vitenskapelige delen av programmet. Dette inkluderer feltarbeid, vedlikehold av database, rådgivning og opplæring.

Norad eier forskningsfartøyet. De står for forvaltning og mesteparten av programmets finansiering. De sørger også for at programmet er i tråd med norsk bistandspolitikk. Planer og rapporter som FAO legger fram godkjennes av Norad.
 
Programmet er en arvtaker til Nansenprogrammet (1975-2006).

Norge har i perioden 2006-2016 bidratt med om lag 510 millioner kroner til Nansenprogrammet.

Programmets hovedkomponenter

A. Kunnskapsutvikling

Ved bruk av forskningsskipet Dr. Fridtjof Nansen kartlegges forekomst og omfang av fiskeressurser, plankton, forurensning og registrering av miljøforholdene i havet.

Målinger blir utført jevnlig og over flere år i samme områder (dataserier). Dette gir et godt bilde av utviklingen i havområdene over tid. Slike dataserier gir unik informasjon som framtidig forskning kan dra nytte av.

Dataene gir samarbeidslandene opplysninger om hvordan ulike faktorer i havet påvirker hverandre, noe som er sentralt i en fiskeriforvaltning som nettopp er økosystembasert.

B. Forvaltning

Programmet støtter fiskerimyndighetene i å utnytte de dataene de selv samler inn. Det kan være data fra mer kystnært fiske og data fra tokt med forskningsfartøy. Dataene kan brukes for å planlegge hvor mye som kan fiskes av de ulike artene.

Målet ved en ansvarlig forvaltning er å kunne fiske optimalt. Det vil si å fiske så mye som mulig uten at bestandene eller miljøet ellers blir skadelidende. Det skal bidra til økt mattilgang over tid. Ansvarlig forvaltning kommer både småskala og det industrielle fisket til gode.

Samarbeidslandene får:

  • støtte til å utvikle policy nasjonalt og regionalt i samsvar med EAF-prinsipper (se faktaboks)
  • støtte fiskeriforvaltningen med helhetlige vurderinger ved planlegging og implementering
  • økosystemvurderinger og overvåking
  • støtte til klima-analyser på bakgrunn av tidsserier for miljøparametere, fiskeressurser og andre organismer
  • kapasitets- og kompetansebygging i nasjonale institusjoner og lokale organisasjoner

Resultater

Forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen brukes til innhenting av data om fiskebestandene. Forvaltningen bruker disse dataene i kombinasjon med informasjonen de får fra fiskerne.

Den informasjonen som samles om ulike arter, fiskebestander og miljø i ulike havområder er også et globalt gode. Tidsserier som gir kunnskap om utviklingen over tid er uvurderlig. De kan aldri kjøpes eller innhentes senere.

Nansenprogrammet har bidratt til utvikling av 17 forvaltningsplaner for ulike fiskerier. Flere av forvaltningsplanene er samarbeid mellom flere land.

Programmet har bidratt med kurs i forvaltning i henhold til økosystemprinsipper. Det har blitt utført i samarbeid med universiteter.

Evaluering

FAO gjennomførte en uavhengig evaluering av programmet i 2013. Programmet fikk generelt meget godt skussmål. De fikk spesielt gode tilbakemeldinger på resultater, kapasitetsbygging og i å utvikle og styrke partnerskap på pan-afrikansk, sub-regionale og nasjonale nivå.

Evalueringen påpekte også klare forbedringspotensialer. En av dem var finansieringsmekanismen og kravet om egenandel fra samarbeidslandene. Det har medført at forskningen på havområdene ikke har vært optimal. Det burde være bedre kommunikasjon om toktplanene til fartøyet. Rapportering fra tokt og likestillingshensyn burde også forbedres.

  • Se evalueringsrapporten her.

Som en følge av evalueringsrapportens kommentar om likestilling fikk FAO gjennomført en likestillingsgjennomgang i 2014. Den ga anbefalinger til hvordan programmet kunne inkludere likestillingsaspektet i sine aktiviteter.

  • Se rapporten fra gjennomgangen her.

Samarbeidsland

Programmet omfatter i dag 32 land. Landene kan deles inn i fire regioner i henhold til de fire store marine økosystemene i Afrika (Large Marine Ecosystems –LME). Det vil si Kanaristrømmen, Guineagulfen, Benguelastrømmen og Aghulas- og Somalistrømmen.

I tillegg til samarbeidet med kyststater i Afrika har Dr. Fridtjof Nansen  gjennomført tokt på kartlegging av undersjøiske fjell sør for Madagaskar i samarbeid med Verdens Naturvernforbund (IUCN) i 2009,  gjennomført fiskeri- og miljøtokt i Myanmar i 2013 og 2015 og foretatt et tokt over det Indiske Hav fra Jakarta til Sør-Afrika i 1015 med bred deltakelse fra landene i området.

Programmets fremtid

En ny fase av Nansenprogrammet vil starte i 2017. Denne fasen er planlagt å gå over 5 år (2017-2021) med et budsjett på 605 mill. kroner. Målsettingen vil fortsatt være å bistå til en ansvarlig fiskeriforvaltning basert på ressurs- og miljødata. Klima og forurensing vil få en større plass i programmet. Men den viktigste forskjellen er økte midler til programmet som gjør at man kan bruke mer tid sammen med samarbeidslandene til forberedning av tokt og etterarbeid etter tokt slik at dataene i større grad kan komme til nytte i forvaltningsøyemed. Det vil også bli økte ressurser til oppfølging av forvaltningen både på nasjonalt og regionalt nivå.

I den nye fasen er kravet om egenandel til toktutgifter fjernet. Dette gjør at tokt kan planlegges sammen med samarbeidslandene utfra hva som vil gi god og nyttig forskning totalt sett. Det er laget en langsiktig plan for samarbeidet i de ulike regionene i Afrika samt toktplan for forskningsfartøyet.

Et nytt Dr. Fridtjof Nansen – det tredje i rekken – er bygd i Spania og ble overlevert Norad den 5. januar 2017. Det nye Dr. Fridtjof Nansen er større enn sine forgjengere, har økte laboratoriefasiliteter og har plass til flere forskere om bord. Fartøyet er bygd for å imøtekomme strenge miljøkrav.

Prisbelønnet program

Under FAOs rådsmøte i 2012 ble programmet lansert som en av FAOs ti suksesshistorier. Kriteriene for å bli valgt som en FAOs suksesshistorier er at prosjektet må ha hatt positiv og målbar effekt både lokalt og regionalt. I tillegg er det lagt vekt på bærekraft, kompetansebygging og overføringsverdi.

EAF Nansenprogrammet fikk i september 2007 en internasjonal pris fra Sverige, The Swedish Seafood Award (Kungsfenan). Norad og HI fikk prisen for sitt bidrag til kunnskap om ressursene og bærekraftig fiskeriforvaltning i utviklingsland.

Publisert 27.10.2011
Sist oppdatert 16.02.2015