Nansenprogrammet
Programmets mål er å redusere fattigdom og bedre matsikkerheten. Landene skal selv utvikle bærekraftige fiskerier. En økosystembasert tilnærming blir tatt i bruk i fiskeriforvaltningen.
Programmet støtter opp om arbeidet for å implementere fiskeri- og miljøkonvensjoner og å nå bærekraftsmålene for 2030. De fleste av de 17 bærekraftsmålene er relevante, men mål 2 (utrydde sult) og mål 14 (liv under vann) er de mest sentrale.
Nansenprogrammet har eksistert siden 1975 og er det det største og lengstvarende enkeltprosjekt i norsk fiskeribistand. I 2017 startet en ny fase av Nansenprogrammet med et splitter nytt forskningsfartøy - det tredje Dr. Fridtjof Nansen i rekken. Det er større enn sine forgjengere, har økte laboratoriefasiliteter og plass til flere forskere om bord. Dette gir økte muligheter for tverrfaglig ressurs- og miljøforskning.
Budsjettet for den femårige programperioden (2017-2022) er på 637 mill. kroner. Programmet fortsetter det langsiktige arbeidet med å bistå land i å øke kunnskapen om de marine økosystemene og styrke samarbeidslandenes evne til å forvalte sine marine ressurser. Det vil også legges vekt på å utvikle samarbeidslandenes institusjonelle og menneskelige kapasitet innen marin forskning og fiskeriforvaltning, inkludert deltakelse av kvinner.
Nansenprogrammets ulike faser:
1975-1980 Kartlegging av uutnyttede ressurser for å etablere kommersielle fiskerier
1980-1990 Overvåking av utnyttede ressurser innenfor lands økonomiske soner
1990-2006 Overvåking, forvaltning og kapasitetsbygging med økende vekt på forvaltning av felles ressurser mellom land
2006-2016 Global faglig tilnærming mot økosystembasert fiskeriforvaltning (EAF)
2017-2022 Støtte til implementering av økosystembasert fiskeriforvaltning med hensyn til påvirkning fra klima og forurensning
Samarbeid på tvers av organisasjoner
Nansenprogrammet gjennomføres av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). De har ansvaret for planlegging, økonomi, implementering og rapportering.
Havforskningsinstituttet (HI) er ansvarlig for driften av forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen. De gjennomfører også den vitenskapelige delen av programmet. Dette inkluderer feltarbeid, vedlikehold av database, rådgivning og opplæring. Fiskeridirektoratet bistår med rådgivning og opplæring i fiskeriforvaltning.
Norad eier forskningsfartøyet. De står for forvaltning og finansiering av programmet. De sørger også for at programmet er i tråd med norsk bistandspolitikk. Planer og rapporter som FAO legger fram godkjennes av Norad.
Programmets hovedkomponenter
A. Kunnskapsutvikling
Ved bruk av forskningsskipet Dr. Fridtjof Nansen kartlegges forekomst og omfang av fiskeressurser, plankton, forurensning og registrering av miljøforholdene i havet.
Målinger blir utført jevnlig og over flere år i samme områder (dataserier). Dette gir et godt bilde av utviklingen i havområdene over tid. Slike dataserier gir unik informasjon som framtidig forskning kan dra nytte av.
Dataene gir samarbeidslandene opplysninger om hvordan ulike faktorer i havet påvirker hverandre, noe som er sentralt i en fiskeriforvaltning som nettopp er økosystembasert.
B. Forvaltning
Programmet støtter fiskerimyndighetene i å utnytte de dataene de selv samler inn. Det kan være data fra mer kystnært fiske og data fra tokt med forskningsfartøy. Dataene kan brukes for å planlegge hvor mye som kan fiskes av de ulike artene.
Målet ved en ansvarlig forvaltning er å kunne fiske optimalt. Det vil si å fiske så mye som mulig uten at bestandene eller miljøet ellers blir skadelidende. Det skal bidra til økt mattilgang over tid. Ansvarlig forvaltning kommer både småskala og det industrielle fisket til gode.
Samarbeidslandene får:
- støtte til å utvikle policy nasjonalt og regionalt i samsvar med EAF-prinsipper (se faktaboks)
- støtte fiskeriforvaltningen med helhetlige vurderinger ved planlegging og implementering
- økosystemvurderinger og overvåking
- støtte til klima-analyser på bakgrunn av tidsserier for miljøparametere, fiskeressurser og andre organismer
- kapasitets- og kompetansebygging i nasjonale institusjoner og lokale organisasjoner
Resultater
Forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen brukes til innhenting av data om fiskebestandene. Forvaltningen bruker disse dataene i kombinasjon med informasjonen de får fra fiskerne.
Den informasjonen som samles om ulike arter, fiskebestander og miljø i ulike havområder er også et globalt gode. Tidsserier som gir kunnskap om utviklingen over tid er uvurderlig. De kan aldri kjøpes eller innhentes senere.
Nansenprogrammet har bidratt til utvikling av 17 forvaltningsplaner for ulike fiskerier. Flere av forvaltningsplanene er samarbeid mellom flere land.
Gjennom Nansenprogrammet er det etablert viktige regionale samarbeidsmekanismer for fiskeriforvaltning på tross av langvarig rivalisering og til og med krig mellom landene. Videre er nasjonale og regionale institusjoner styrket i de fleste afrikanske kyststater som en følge av samarbeidet.
Evaluering
FAO gjennomførte en uavhengig evaluering av programmet i 2013. Programmet fikk generelt meget godt skussmål. De fikk spesielt gode tilbakemeldinger på resultater, kapasitetsbygging og i å utvikle og styrke partnerskap på pan-afrikansk, sub-regionale og nasjonale nivå.
Evalueringen påpekte også klare forbedringspotensialer. En av dem var finansieringsmekanismen og kravet om egenandel fra samarbeidslandene. Det har medført at forskningen på havområdene ikke har vært optimal. Det burde være bedre kommunikasjon om toktplanene til fartøyet. Rapportering fra tokt og likestillingshensyn burde også forbedres.
- Se evalueringsrapporten her.
Som en følge av evalueringsrapportens kommentar om likestilling fikk FAO gjennomført en likestillingsgjennomgang i 2014. Den ga anbefalinger til hvordan programmet kunne inkludere likestillingsaspektet i sine aktiviteter.
- Se rapporten fra gjennomgangen her.
Samarbeidsland
Programmet omfatter i dag 32 land - 27 i Afrika og fem i Asia. Landene kan deles inn i fem regioner i henhold til de fire store marine økosystemene i Afrika (Large Marine Ecosystems –LME). Kanaristrømmen, Guineagulfen, Benguelastrømmen og Aghulas- og Somalistrømmen, samt Bengalbukten i Asia.
Prisbelønnet program
EAF Nansenprogrammet fikk i september 2007 en internasjonal pris fra Sverige, The Swedish Seafood Award (Kungsfenan). Norad og HI fikk prisen for sitt bidrag til kunnskap om ressursene og bærekraftig fiskeriforvaltning i utviklingsland.
Under den 41. FAO-konferansen i juni 2019 mottok Norad den prestisjefylte Margarita Lizárraga-medaljen for forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansens fremragende innsats for å fremme FNs «Code of Conduct for Responsible Fisheries». Prisen deles ut annethvert år og tildelingen må godkjennes av alle FAOs 160 medlemsland.