Akvakultur

Høsting av fisk fra havet nærmer seg en grense for maksimalt uttak globalt.

Oppdrettssektoren er nå den hurtigst voksende matproduserende sektoren. Den bidrar i dag med nesten halvparten av verdens matfisk.

Potensialet for akvakultur i enkeltland avhenger av mange faktorer. Gode institusjoner og godt regelverk er en forutsetning for bærekraftig utvikling av sektoren.

Miljøproblemer

Den enorme ekspansjonen i akvakultur internasjonalt har bidratt til flere miljøproblemer. Dette inkluderer avfall, rømming, spredning av akvatiske sykdommer og forbruk av medisiner og kjemikalier.

Det er stor internasjonal oppmerksomhet rundt fiskevelferd og fiskesykdommer. Oppdretterne kan oppleve store tap dersom deres anlegg utsettes for sykdom. Små produsenter er gjerne mer utsatt for tap dersom en sykdom sprer seg. 

Negative miljøpåvirkninger og dårlig fiskehelse kan få store konsekvenser. Norsk støtte har fokus på å gjøre denne næringen mindre sårbar overfor slike risikomomenter.

Norsk akvakultursekspertise

Interessen øker fra utviklingsland som ønsker hjelp til å etablere en egen oppdrettsindustri.

Norge bistår med å utvikle oppdrettsindustrien på en bærekraftig måte.

Selv om artene i norsk akvakultur er ikke relevante i de aller fleste utviklingsland er likevel et godt regelverk, metoder for diagnose, forskningsmetoder, genetikk, fôr-utvikling, og andre forskningsbaserte metoder og kunnskap viktige verktøy. Norge kan bistå med kompetanse på disse feltene.

Det er viktig å ha et aktivt forhold til disse problemene. Norge har utviklet regelverk, metoder og retningslinjer for å redusere miljøpåvirkningene.

Hva gjør Norge?

Norsk bistand til akvakultur bidrar gjennom multilaterale organisasjoner, stat-til-stat-samarbeid, ikke-statlige organisasjoner og kommersielt næringslivssamarbeid.

Fokuset har i de senere årene vært rettet mot Afrika. Ghana, Egypt er en stor produsent og flere land har ambisiøse mål for havbruksnæringen. Fisk for utvikling har støttet prosjekter, særlig rettet mot småskalaprodusenter i Madagaskar, Tanzania og Zambia.

Akvakultur er i dag et viktig område for samarbeid med blant andre Indonesia, Kina, Mosambik og Cuba.

Mange fattige i disse landene er avhengige av akvakultur som levevei.

Under er noen eksempel på norsk bistand til akvakultur:

• Gjennom FAO støttes sårbarhetsanalyser av akvakultur ved klimaendringer i forskjellige regioner i verden.
• Støtte til FAO for å utvikle et system for å bedre fiskehelse, lokalt, regionalt og internasjonalt. Et slik rammeverk skal gi klare råd til hva en gjøre for å hindre spredning av sykdommer, håndtere utbrudd av sykdommerfor å minske tap for oppdrettere. Dette gjøres både ved å bistå myndigheter i land med å utforme regelverk og å bygge kapasitet hos produsenter.
• WorldFish har mottar kjernestøtte fra Norge. Organisasjonen arbeider blant annet for å bedre matsikkerheten fra havbruk. Dette inkluderer utviklingen av nye produksjonsmetoder, bærekraftig fôr og avl av ny og lokale arter.
• Norad støtter mange initativ sombidrar til å utvikle en bærerkraftig akvakulturnæringern. Blant annet forsknings- og utdanningsprosjekter som styrker høyere utdanning og universitet, i bådra Øst og Vestafrika (gjennom NORHED).
• Miljøkartlegging ifm valg av lokasjon.
• Etablering av rammeverk, lover og reguleringer.
• Selskapet for Norges Vel har fått støtte til utvikling av akvakultur i Øst-Afrika. Fokus har vært på Madagaskar. I Øst-Timor støttes utvikling av småskala akvakultur i innlandet gjennom den norske ambassaden i Jakarta.
• Mange offentlige aktører innen akvakultur overfører raskt kunnskap og ny teknologi til lokale fiskebønder. Norads støttemidler på næringsutvikling har bidratt til utvikling av akvakultur, bedre fôr og fôrtilgang, og til medisiner. Fiskebønder og andre næringsutøvere har også fått opplæring som en del av støtten.