Naturgoder er alt fra sopp og bær, til fotosyntese og flomdemping, og naturopplevelser.
Foto: Marte Lid / Norad

Naturmangfold og naturgoder

Alt i den levende naturen som bidrar til menneskets velferd kalles naturgoder, eller økosystemtjenester.

Pollinering, flomdemping og opptak av CO2 er noen få eksempler på livsnødvendige tjenester som naturen gir oss.

For at naturen fortsatt kan levere naturgoder i dag og i framtida, må vi sikre naturmangfoldet som ødelegges i alarmerende tempo i hele verden.

Bærekraftig forvaltning av naturmangfold er en hovedprioritet i norsk miljøbistand.

Fattige mennesker i utviklingsland er de mest sårbare for miljø-ødeleggelser. De har ingen annen kapital og henter ofte alle de ressurser de trenger for å overleve fra naturen.

Mister de fattige bruksrettigheter til naturen, mister de også sitt livsgrunnlag. Tiltak som sikrer både vern og bærekraftig bruk av naturmangfold, er nødvendig for å sikre naturmangfoldet.

Internasjonal konvensjon om naturmangfold

Norge, sammen med 195 andre land, er tilsluttet FNs konvensjon for naturmangfold (CBD).

Avtalen har tre hovedmål:

  • Bevaring av biologisk mangfold
  • Bærekraftig bruk av biologiske ressurser
  • Rettferdig fordeling av godene fra utnyttelsen av genetiske ressurser (ABS)

I 2010 satt Naturmangfoldkonvensjonen 20 strategiske mål for perioden 2011-2020 som ble kalt Aichi-målene.

Målene er alle innarbeidet i FNs bærekraftmål. Bærekraftmålene kan derfor ikke nås uten en positiv innsats for Aichi-målene.

Hva gjør Norad

Norsk bistand til naturmangfold går både direkte via utviklingsland (bilateralt) og gjennom internasjonale organisasjoner og institusjoner (multilateralt).

Norads arbeid med naturmangfold er de siste årene dreid fra vern, og i retning av bærekraftig bruk av naturen. De største tiltakene er innen Klima- og skoginitiativet og Fisk for utvikling.

Norad deltar også aktivt i forhandlingene om ressursmobilisering for Aichi-målene under Naturmangfoldkonvensjonen. Norad gir faglige råd både i vurdering av nye biomangfoldprosjekter, så vel som i gjennomføringsfasen, til UD og norske ambassader.

Et eksempel er en gjennomgang Norad utførte i slutten av 2016: Miljødirektoratet og kinesiske miljømyndigheter samarbeidet om verdsetting av naturkapital og integrering i ordinære planleggingsprosesser. 

Eksempler på tiltak støttet av Norad:

Det internasjonale naturpanelet

Det internasjonale naturpanelet (”Intergovernmental Platform on Biodiversity and Ecosystem Services”, IPBES) er et vitenskapelig uavhengig panel etter modell av det internasjonale klimapanelet.

Panelet gir ny kunnskap om jordas naturmangfold og naturgoder. Det fremmer også forslag til ny politikk. Brukerne av panelet er stater, internasjonale organisasjoner og internasjonale avtaler som arbeider med naturmangfold og naturgoder.

Norge har opprettet et eget delsekretariat i Trondheim for å understøtte panelets arbeid.

Fra norsk side er det en prioritert oppgave å få naturpanelet raskt i gang. Regjeringen vil arbeide for at FNs miljøprogram (UN Environment), FNs ernærings- og landbruksorganisasjon (FAO), FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO) og FNs utviklingsprogram (UNDP) aktivt skal støtte opp om naturpanelets arbeid framover.

Våtmarksrestaurering

Norad inngikk en avtale med Ramsar-sekretariatet i 2014. Avtalen er et initiativ for å gjenvinne våtmark i tre områder; to i Nepal og et i Mosambik.

Innsatsen vil gi bedre vannkvalitet og sikrere vannforsyning til byer, gjennom å øke våtmarksområdenes kapasitet til vannrensning, begrense flom og bevare et rikt naturmangfold.

Verdsetting av naturgoder

Flere initiativ har de siste årene jobbet med å synliggjøre den økonomiske verdien av naturmangfoldet.

Konvensjonelle verktøy for måling av økonomisk vekst (GDP) og nasjonalformue avspeiler ikke endringer i naturkapitalen eller naturgoder.

Å inkludere tall for endringer i naturformuen vil gi bedre styringsverktøy både på lokalt og nasjonalt nivå. I denne sammenheng er det viktig å understreke at naturverdiene kan synliggjøres som økonomisk kapital uavhengig av om de omsettes i markeder eller ikke.

TEEB, WAVES, UN-SEEA, Natural Capital Declaration, Millennium Ecosystem Assessment, Gabarone Declaration er eksempler på en rekke prosesser som adresserer naturgoder og naturkapitalen i vid forstand.

Partnerskapet Wealth Accouting and the Valuation of Ecosystem Services (WAVES) startet i 2010 på initiativ fra Verdensbanken og mottar støtte fra Norad.

Målet med dette programmet er å styrke miljødimensjonen i bærekraftig utvikling gjennom å utvikle metoder for bedre synliggjøring av naturkapitalens betydning i nasjonalregnskap og tilhørende beslutningsstøttesystemer.

WAVES-initiativet hjelper samarbeidsland å lage miljøregnskap på prioriterte områder som energi, mineraler, skog, jord, vann og økosystemer.

Naturmangfold i det sivile samfunn

Norske og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med naturmangfold får økonomisk støtte fra Norad.

Tre eksempler:

WWF jobber med forvaltning av tunfisk-forekomst i det Indiske hav.

De bidrar også med å styrke oppfølgingen av 12 fredede landområder og opprettelsen av 7 nye viltreservat i Tanzania og to beskyttede skogområder.  

Utviklingsfondet jobber, gjennom sine partnere, med opplæring i bærekraftige og klimasmarte landbruksmetoder og lokalt tilpasset såkorn, økt mangfold i åkeren samt bedre husdyrhold og besetninger.

I forrige avtaleperiode (2012-2016) nådde Utviklingsfondet ut til flere tusenvis av fattige bønder og pastoralister.

African Biodiversity Network (ABN) er et nettverk som søker å styrke tradisjonell kunnskap og bruk av lokale frø, arter, dyrkningsmetoder og lokal kultur.

Med støtte fra Norad jobber ABN med små lokale samfunn og kulturer for å bevare og finne tilbake til «opprinnelige»/tradisjonelle matvarer og måter å dyrke disse på.

Organisasjonen jobber også med bevisstgjøring om utfordringene ved utvinningsindustrien og ved storinvesteringer av land på bekostning av lokalbefolkning og småbønder, såkalt landran.

Publisert 25.10.2011
Sist oppdatert 13.06.2017