Norsk innsats for global helse

God helse er en menneskerettighet og en av de viktigste forutsetningene for livskvalitet og bærekraftige utvikling.

Dårlig helse, særlig fra tidlig barndom av, kan bidra til mangelfull fysisk, kognitiv og emosjonell utvikling. Dette kan igjen føre til lavere arbeidsinntekt og mindre grad av samfunnsdeltagelse.

Dårlig helse kan også påføre enkeltmennesker og familier katastrofalt høye kostnader for behandling, medisiner og medisinsk utstyr. På verdensbasis er sykdom en av de viktigste årsakene til at mennesker havner i fattigdom.

Det er store forskjeller i sykdomsbyrde både mellom land og innad i land. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) har de fattigste menneskene i verden både de største helseutfordringene og den laveste tilgangen på helsetjenester.

Global helse er derfor blant de høyest prioriterte områdene i norsk utviklingssamarbeid. Den norske innsatsen rettes i hovedsak mot følgende prioriterte områder:

• Universell tilgang til helsetjenester
• Kvinner, barn og unges helse 
• Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
• Bekjempelse av smittsomme sykdommer
• Global helsesikkerhet og beredskap mot epidemier 
• Folkehelse og tverrsektorielt arbeid

Et historisk, globalt helseløft

Mellom 2000 og 2015 deltok Norge aktivt i den globale innsatsen for å nå FNs tusenårsmål. I 2015 konkluderte FNs generalsekretær Ban Ki-moon med at tusenårsmålene hadde vært «historiens mest vellykkede kampanje for utvikling».

Barnedødeligheten var mer enn halvert, fra 12,7 millioner dødsfall per år i 1990 til omtrent seks millioner i 2015. Dødeligheten blant gravide og fødende kvinner ble nesten halvert fra 2000 til 2015, og andelen kvinner med tilgang til moderne prevensjonsmidler økte fra 55 til 64 prosent (Millenium Development Goals Monitor 2015).

Arbeidet med å bekjempe smittsomme sykdommer ga også positive resultater: 

• 30 millioner tilfeller av hivsmitte og nesten åtte millioner dødsfall ble avverget mellom 2000 og 2015 (UNAIDS 2015). Den viktigste suksessen var forebygging av smitte fra mor til barn.
• Antall mennesker som døde av malaria ble redusert med hele 60 prosent mellom 2000 og 2015, og det beregnes at mer enn seks millioner malariadødsfall ble unngått i perioden (WHO 2015). 
• Antall tuberkulosedødsfall ble redusert med 47 prosent mellom 1990 og 2015 (WHO 2015).

Andre områder har vært mer utfordrende. For eksempel ble det i løpet av perioden for tusenårsmålene (2000-2015) lite forbedring i den kritiske mangelen på kompetent helsepersonell i de fleste utviklingsland.

• Les mer i rapporten På bedringens vei – En beretning om Norges globale helseinnsats fra tusenårsmål til bærekraftsmål (2017)

Verdens helseutfordringer

Til tross for fremgangen under tusenårsmålene, er utfordringene fortsatt store. Derfor videreføres arbeidet gjennom FNs bærekraftsmål frem mot 2030.

En overordnet målsetning for bærekraftsmålene er at ingen skal utelates. For Norge innebærer dette et mål om å nå ut til de fattigste og mest marginaliserte med bistanden og å redusere ulikheter innen helse.

Tusenårsmålenes innsats for kvinners og barns helse videreutvikles. Fortsatt dør årlig seks millioner barn under fem år av sykdommer som kunne vært forebygget, og 22 millioner barn får ikke vaksiner. Til tross for redusert barnedødelighet, har nyfødtdødeligheten ikke blitt redusert tilsvarende. Det innebærer at innsats rundt svangerskap, fødsel, og ukene rett etter fødsel, fortsetter og videreutvikles.

Over 300.000 kvinner dør hvert år i forbindelse med graviditet og fødsel, og mange steder er det manglende kunnskap om, og tilgang til, prevensjon og trygg abort. Selv om bruk av prevensjon øker, øker også antallet mennesker med udekket behov, ikke minst på grunn av befolkningsvekst. Mangel på tilgang på trygge aborttjenester fører til at det utføres mange farlige aborter. Hvert år dør mellom 22.500 og 44.000 jenter og kvinner av farlige aborter på verdensbasis.

Innsatsen for å bekjempe smittsomme sykdommer økes. Selv om antall dødsfall på grunn av aids, malaria og tuberkulose har sunket betraktelig siden 2005, har sykdommene fortsatt stor utspredning. Dessuten reduseres virkningen av behandling på grunn av økende resistens mot eksisterende medisiner. Verden over går 21 millioner mennesker på livsforlengende hivbehandling, mens 16 millioner fortsatt ikke har tilgang til behandling, ifølge tall fra UNAIDS.

Nye sykdomsutbrudd og risikofaktorer

Med økt reising på tvers av landegrenser og kontinenter, sprer nye virus seg raskere. Dette ble tydelig under ebolaepidemien i Vest-Afrika fra 2013 til 2016.

Urbane slummer i byområder er en utfordring for forebygging av smitte og håndtering av andre risikofaktorer som vann- og luftforurensing. Organisering og levering av grunnleggende helsetjenester er vanskelig i slike områder.

Klimaendringer, konflikt og migrasjon gir nye utfordringer. Flom, tørke og hetebølger er blant de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Ustabilt vær påvirker evnen til å produsere nok mat, og flere mennesker blir rammet av naturkatastrofer.

Samtidig kan konkurranse om knappe ressurser føre til konflikter og migrasjon. Store deler av Afrika og tørre områder i Asia og Midtøsten ser ut til å bli hardest rammet. I disse områdene ligger flere land som allerede sliter med økonomi og statlig styring.

Ikke-smittsomme sykdommer

Globalt er i dag hjerte- og karsykdommer viktigste årsak til for tidlig død, ifølge WHO. I vesten utgjør dette den største delen av sykdomsbyrden, sammen med andre ikke-smittsomme sykdommer.

Men hjerte- og karsykdommer er stadig mer vanlig også i lavinntektsland. I mange av disse landene er det nå høy forekomst av både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer samtidig.

Ulykker og mental helse

Om lag fem millioner mennesker dør hvert år som følge av personskade, enten selvpåført eller som resultat av ulykker som trafikkulykker, drukning, fall eller forgiftning. Personskader står for om lag ni prosent av dødsfallene i verden, mer enn mange utbredte smittsomme sykdommer. I tillegg blir mange mennesker rammet av skader som krever behandling.

Samtidig bidrar psykiske lidelser til mer av den samlede uførheten globalt enn de fleste andre sykdommer. Blant yngre mennesker er dette den største årsaken til uførhet. Psykiske lidelser er fortsatt ofte forbundet med stigma og diskriminering i mange land.

Innsatsen for psykisk helse bør samordnes med innsatsen for fysisk helse, med en velfungerende primærhelsetjeneste som grunnpilar. Menneskerettighetsarbeidet er også sentralt, ettersom mange mennesker med psykiske lidelser blir fratatt grunnleggende politiske og sivile rettigheter.

Den globale innsatsen for mental helse er best utviklet innen krise- og humanitære situasjoner, hvor helseorganisasjoner på bakken gjør en kjempeinnsats for å yte psykisk helsehjelp. Traumer og stress i slike situasjoner har ført til en stor innsats innen psykisk helse i kriser, her yter Norge også støtte.

• Se resultater av norsk innsats for global helse: På bedringens vei – En beretning om Norges globale helseinnsats fra tusenårsmål til bærekraftsmål