Pandemiberedskap og global helsesikkerhet
Pandemier og store utbrudd av smittsomme sykdommer har potensiale til å ramme en betydelig andel av verdens befolkning og medfører ofte høye dødstall, store økonomiske belastninger og økte ulikheter. Norge jobber derfor med å styrke pandemiberedskapen i verden, gjennom globalt samarbeid og investeringer i forebyggingstiltak.
Hva
Covid-19-pandemien viste hvor hardt utbrudd av smittsomme sykdommer kan ramme verden. Etter flere tiår med fattigdomsreduksjon, økte antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom betydelig som følge av pandemien.
Sykdomsutbrudd som rammer svært mange mennesker kan ha ulik alvorlighetsgrad, fra mildere utbrudd av sesonginfluensa til ebolautbrudd eller globale pandemier som covid-19. Mennesker i fattige land, og i land med krig og langvarig konflikt, er ofte spesielt utsatt på grunn av svake helsesystemer. Å styrke nasjonale helsesystemer og internasjonalt samarbeid er viktig for å bedre kunne oppdage utbrudd av smittsomme sykdommer, varsle tidlig, og håndtere utbruddet effektivt.
Hvordan
Norge erkjenner at nasjonale helsesystemer er ryggraden for effektiv forebygging og respons på utbrudd av smittsomme sykdommer. Norge støtter derfor en styrking av lands helsesystemer, som innebærer utvikling av nasjonale overvåkingssystemer, økt kapasitet til å diagnostisere nye patogenutbrudd og evne til å effektivt reagere på utbrudd.
Vaksinering er en av de mest kostnadseffektive måtene å forebygge alvorlige smittsomme sykdommer på, og mer om Norges innsats på området kan leses her (lenke).
Samarbeid på regionalt og internasjonalt nivå spiller også en sentral rolle for å identifisere utbrudd, og jobbe kollektivt for å bringe disse under kontroll. Norge støtter derfor internasjonale partnerskap som øker global kapasitet til å forebygge, oppdage og håndtere utbrudd, og støtter multilaterale aktører som gjør finansiering tilgjengelig for fattigere land til kapasitetsbygging. Bedre koordinering mellom land og internasjonale aktører kan også bidra til å styrke innsatsen med å utvikle, produsere og distribuere medisinske mottiltak.
Medlemmene i Verdens helseorganisasjon (WHO) vedtok i 2024 en oppdatering av det internasjonale helsereglementet (IHR) for å styrke samarbeidet og beredskapen mot smittsomme sykdommer som kan krysse grenser og bli til regionale eller globale utbrudd.
Norge har blant annet vært en aktiv deltaker i etableringen og utformingen av et nytt pandemifond ved Verdensbanken (lansert i 2022). Norge har også ledet The Access to COVID-19 Tools (ACT) Accelerator (who.int) i samarbeid med Sør-Afrika, og finansiert programmene “Building Stronger Public Health Institutions and Systems” og “Global Health Preparedness Program”.
Hvem/Hvor
Norge finansierer hovedsakelig innsatser gjennom multilaterale institusjoner og globale fond, og finansieringen er primært rettet mot lav- og lavere mellominntektsland. I tillegg dekker norsk diplomatisk innsats aktiviteter på globalt, regionalt og landnivå, med særlig fokus på Afrika sør for Sahara.
Sentrale partnere for Norge på området inkluderer:
- Verdens helseorganisasjon (WHO) World Health Organization (WHO)
- Pandemifondet The Pandemic Fund | The Pandemic Fund
- Verdensbanken https://www.worldbank.org/en/home
- Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI) Home page | CEPI
- The Global Alliance for Vaccines and Immunisation (Gavi) The World Is Still Failing at Pandemic Preparedness and Response (gavi.org)
- Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria https://www.theglobalfund.org
- Unitaid – Home - Unitaid
- Africa Centres for Disease Control and Prevention Home – Africa CDC
- Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet - FHI
- Universitetet i Oslo – HISP Centre (DHIS2)- Home - HISP Centre (uio.no)