Programmer i Kunnskapsbanken

Programmene i Kunnskapsbanken:  

• Digitalisering for utvikling
• Energi for utvikling
• Fisk for utvikling
• Hav for utvikling
• Landbruk for utvikling
• Likestilling for utvikling
• Skatt for utvikling
• Statistikk- og registersamarbeid

Digitalisering for utvikling 

Digitalisering i bistand brukes i økende grad som et strategisk verktøy på tvers av sektorer. Tilrettelegging av digitale fellesgoder og digital offentlig infrastruktur bidrar til mer effektiv og inkluderende tjenesteleveranse, samt økt innovasjon i både offentlig og privat sektor.  

Ved å støtte utvikling av tilgang til digital ID, sivile registersystemer, betalingsløsninger og datadelings- og informasjonssystemer, bidrar dette til myndigheters mulighet til å planlegge velferdstjenester, og privatpersoners grunnleggende rettigheter som utdanning, tilgang til bankkonto, helsehjelp og sosialstønad.  

Norge har en lederrolle i arbeidet med å drive fram utvikling av digitale fellesgoder og digital offentlig infrastruktur. Alliansen for globale fellesgoder, der Norge er med, har flere medlemsland som gir finansiell støtte i tillegg til å bidra med åpne, delbare, teknologiske løsninger. 

Mer om temaet: Digitale fellesgoder; fordi globale utfordringer krever digitale løsninger! | Norad.no  

Energi for utvikling  

Programmet Energi for utvikling har som mål å styrke myndighetenes kompetanse og kapasitet til å utvikle fornybar energisektor og sikre allmenn tilgang til ren energi. Den primære målgruppen er land med stor energifattigdom i Afrika sør for Sahara, samt Nepal. Programmet vil bistå myndighetene med i å utvikle: 

• Gode rammebetingelser for investeringer i fornybar energi 
• Robuste, effektive og bærekraftige energisystemer  
• God miljøforvaltning av energisektoren, inkludert arealplanlegging og sosiale hensyn

Kjernen i programmet er institusjonssamarbeid mellom norske statlige aktører og deres søsterinstitusjoner i sør.

Eksperter fra Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE), Miljødirektoratet, Statnett, Sokkeldirektoratet og Havindustritilsynet deler kunnskap og erfaringer med offentlige institusjoner med lignende arbeidsoppgaver i samarbeidsland.

Metoden er effektiv for å bygge individuell kompetanse og institusjonell kapasitet. Langvarig samarbeid bygger tillit mellom partene og kunnskap overføres gjennom arbeidsprosesser for å løse konkrete oppgaver. Efu-programmet bidrar også til utvikling av relevant lov- og regelverk i samarbeidsland. Det bilaterale institusjonssamarbeidet suppleres av andre innsatser gjennom multilaterale organisasjoner, universitetssamarbeid og privat sektor.

Norge har gode erfaringer med kunnskapsprogrammer og institusjonssamarbeid for å styrke offentlig forvaltning av energisektoren. Metoden har vært brukt i flere tiår med gode resultater i vannkraftsektoren. For eksempel har NVEs mangeårige samarbeid med bhutanske myndigheter bidratt til å legge grunnlaget for en moderne forvaltning av vannkraft. Et annet eksempel er det tidligere styresett programmet «Olje for utvikling» som var svært etterspurt i mange land. Gjennom langsiktig og tillitsbasert institusjonssamarbeid har norske eksperter bidratt til en mer helhetlig og ansvarlig forvaltning av petroleumsressursene i flere land, med fokus på miljø, sikkerhet, finans og åpenhet.   

Energi for utvikling programmet har i løpet av 2023/2024 kartlagt mulighetene for institusjonssamarbeid i syv utvalgte partnerland: Malawi, Mosambik, Nigeria, Somalia, Tanzania, Uganda og Nepal. Arbeidet med å utforme landprogram i disse landene pågår i 2025. 

Mer om temaet: Energi – En viktig driver for bærekraftsmålene | Norad.no 

Fisk for utvikling  

Fisk for utvikling støtter samarbeidsland med utvikling av bærekraftige fiskerier og økosystemer, samt økt bærekraftig produksjon av fisk og sjømat gjennom styrket kompetanse og bedre rammebetingelser. Forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner bistår myndigheter og næringsaktører med kunnskap, data og råd om bærekraftig fiskeri og akvakultur. 

En sentral komponent er EAF Nansen-programmet, som drives av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) i nært samarbeid med Havforskningsinstituttet. Dette programmet bistår utviklingsland med å utvikle ansvarlig fiskeriforvaltning, blant annet gjennom forskningsskipet Dr. Fridtjof Nansen. 

Andre viktige elementer og delmål er akvakultur, næringsutvikling, og ressursforvaltning inkludert arbeid for å stanse ulovlig fiske. Programmet bidrar direkte eller indirekte i mer enn 30 land, mens det direkte norske engasjementet i hovedsak er knyttet til Colombia og Ghana. 

Viktige samarbeidspartnere for programmet er Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, Fiskeridirektoratet, SSB, Universitetet i Tromsø, FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), FNs utviklingsprogram (UNDP), FAO og en rekke ideelle organisasjoner. 

Hav for utvikling  

Hav for utvikling har som mål å bidra til bærekraftig og inkluderende havøkonomi i samarbeidsland. Programmet er en del av Norges internasjonale satsing på havspørsmål, blant annet gjennom det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi ledet av statsminister Jonas Gahr Støre. Hav for utvikling er:

a) et kunnskapsprogram med hovedvekt på faglig samarbeid knyttet til helhetlig havforvaltning og tverrsektoriell koordinering;

b) en tematisk satsning som støtter prosjekter som bidrar til programmets mål; og

c) en tilrettelegger for samordning og felles formidling av Norges havinnsats i utviklingssamarbeidet. Programmet er tett integrert med kunnskapsprogrammet Fisk for utvikling. 

Kenya, Indonesia og Mosambik er samarbeidsland for satsingen, mens Ghana er et potensielt nytt samarbeidsland. Viktige samarbeidspartnere er blant annet Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet, Sjøfartsdirektoratet, SSB, Kystverket, Verdensbankens flergiverfond ProBlue, International Maritime Organisation (IMO), FNs Division for Ocean Affairs and the Law of the Sea (DOALOS), Unesco (Intergovernmental Oceanographic Commission) og ideelle organisasjoner. 

Mer om temaet: Hav – et viktig bidrag til bærekraftsmålene | Norad.no  

Landbruk for utvikling

Landbruk for utvikling skal bidra til å gjennomføre Regjeringens strategi for matsikkerhet i utviklingspolitikken ‘Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning’. Landbruk for utvikling er primært rettet inn mot bilateralt samarbeid med utvalgte partnerland. Innsats utformes i dialog med landets myndigheter og er basert på deres etterspørsel og behov. Land hvor Norge allerede støtter landbruk og matsikkerhet prioriteres for å bidra til en større og samordnet norsk innsats i enkeltland (‘kraftsamling’). Landbruk for utvikling implementeres parallelt med andre innsatser under Regjeringens matsikkerhetsstrategi for å oppnå positive synergier. 
 
Fagfelt og innsatsområder som prioriteres er som nevnt basert på behov og etterspørsel i hvert land, men følgende innsatsområder er sentrale:

• Bedre rammebetingelser for landbrukssektoren
• Én-helse: dyrehelse, plantehelse, miljø, ernæring
• Styrket kunnskapsgrunnlag; nasjonal forskningskapasitet, data og kompetanse

Landbruk for utvikling skal også støtte innsatser som legge til rette for innovasjon ved bruk av digitale løsninger og utvikling av digital offentlig infrastruktur. 
 
Landbruk for utvikling ble formelt lansert i 2023, men enkelte innsatser startet opp noe tidligere. Ved utgangen av 2024 er følgende norske offentlige institusjoner involvert i prosjekter:

• Statistisk sentralbyrå (SSB) i samarbeid med COMESA har gitt støtte til National Statistical Offices i blant annet Malawi, Zambia, Zimbabwe, Tanzania, Uganda, Mauritius og Somalia for utarbeidelse av matsikkerhetsstatistikk.
• Veterinærinstituttet samarbeider med veterinærmyndighetene i Malawi om zoonoser (= sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker) i melkeverdikjeden. Veterinærinstituttet og veterinærmyndighetene i Etiopia og Tanzania er i oppstartfasen for lignende prosjekter.  
• Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) samarbeider med myndighetene i Tanzania om jordhelse og om nye metoder for risdyrking og med myndighetene i Malawi om tidlig varsling av plantesykdommer og om agroskogbruk.  
• Meteorologisk Institutt er en samarbeidspartner for NIBIO i plantehelseprosjektet i Malawi. 

Mer om temaet: Matsystemer – grunnleggende for all utvikling | Norad.no 

Likestilling for utvikling 

Likestilling for utvikling støtter samarbeidsland med utforming og gjennomføring av politikk som fremmer kvinners rettigheter og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, gjennom styrket kompetanse og bedre rammebetingelser. Forskningsmiljøer, fagetater fra ulike sektorer og statistikkbyrå bistår myndigheter med kunnskap, data og råd om tiltak for å nå det overordnede målet om at nasjonale myndigheter utformer og gjennomfører politikk som fremmer kvinners rettigheter og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. 

Likestilling for utvikling drar veksler på norsk likestillingserfaring og kompetanse for å styrke kvinners økonomiske rettigheter og like muligheter for deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet. (Les mer på nettsidene til CORE – Senter for likestillingsforskning) Dette oppnås gjennom faglig samarbeid med myndigheter i samarbeidsland og gjennom støtte til integrering av likestilling i andre kunnskapsprogram. 

Viktige samarbeidspartnere i Likestilling for utvikling er: 

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) med sin kompetanse på kunnskapsstyring og tversektoriell tilnærming til likestilling.  

• Statistisk sentralbyrå (SSB) har erfaring med å bygge kompetanse hos nasjonale statistikkmyndigheter for bruk av kjønnsdisaggregerte data og utforming av kunnskapsgrunnlag for likestillingspolitikk.  

• Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) som har ansvaret for å koordinere nasjonal politikk for likestilling og mot diskriminering.  

I tillegg involveres forskningsmiljøer, andre norske fagetater, institusjoner og fagdepartement løpende, avhengig av etterspørsel og behov i samarbeidsland.

Se også: Programdokument for Likestilling for utvikling 2024-2028 (NO) og Programme Document for Gender Equality for Development 2024-
2028 (EN)

Mer om temaet: Likestilling | Norad.no  

Skatt for utvikling   

Kunnskapsprogrammet Skatt for Utvikling er Norges oppfølging av Addis Abeba Action Agenda for Finansiering for Utvikling fra 2015, og Addis Tax Initiative-erklæringen hvor Norge forpliktet seg til å doble innsatsen innenfor skattebistand fra 2015-nivået. Programmet anerkjenner at økt mobilisering av nasjonale ressurser er avgjørende for å finansiere bærekraftsmålene (SDG-ene). Det vil være umulig å tette finansieringsgapet for SDG-ene uten en mobilisering av nasjonale ressurser, først og fremst gjennom nasjonale skattesystemer.   

Det overordnede målet med programmet er styrke utviklingslands arbeid for å forbedre finansieringen av nasjonale utviklingsprioriteringer og SDG-ene gjennom økte skatteinntekter og en styrket samfunnskontrakt. Å bygge kapasitet i skatteadministrasjoner og styrke sivilsamfunnet er sentralt for hjelpe partnerland med å øke sine skatteinntekter. Men nasjonale tiltak er ikke tilstrekkelig, da mulighetene mange land har til å øke sine skatteinntekter begrenses av internasjonale skatteavtaler og skattestandarder. Derfor er også en sentral del av programmet å bidra til økt deltakelse fra utviklingsland i globale normative debatter, økt forskning og kunnskapsproduksjon, og støtte til internasjonale sivilsamfunnsaktører slik at det globale skattesystemet bedre ivaretar interessene til alle land.   

Mer om temaet: Skatt og offentlig finans – bærekraftig finansiering av velferdstjenester og utviklingsmål | Norad.no  

Statistikk- og registersamarbeid 

Hovedmålet med statistikk- og registerprogrammet er å styrke nasjonale statistikksystemers evne til å produsere og bruke offisiell statistikk av høy kvalitet. Programmet retter seg mot hele det nasjonale statistikksystemet, altså alle produsenter og brukere av offisiell statistikk. 

God og troverdig statistikk samt uavhengige nasjonale statistikkbyrå er nødvendige for å støtte opp om utviklingsrettet politikk og for å kunne måle fremgang på bærekraftsmålene. Registre over befolkning, bedrifter, eiendommer og adresser er grunnleggende for samfunnsplanlegging. Samtidig som behovene for statistikk og data er større enn noen gang før, er kapasiteten i svært mange nasjonale statistikksystem ikke god nok til å kunne levere det som kreves. 

Statistikk- og registersamarbeidet bidrar til mer kunnskapsbasert planlegging og dermed bedre styresett i samarbeidsland. Dette gjøres ved å styrke kapasiteten i samarbeidspartnernes statistikksystemer, utvikle prinsipper for kapasitetsutvikling, internasjonale standarder og metoder for statistikk, inkludere partnerlands innføring og bruk av slike standarder, og ved å bidra til økt kunnskap om og bruk av statistikken. 

Se også: Programdokument for Statistikk- og registersamarbeid

Mer om temaet: Statistikk og register – Grunnlaget for gode beslutninger | Norad.no   

Annet faglig samarbeid

Antikorrupsjon

Norads kunnskapsprogram på antikorrupsjon skal styrke offentlig sektor i samarbeidsland gjennom økt kompetanse, kunnskap og kapasitet til å forebygge og følge opp korrupsjon. Gjennomføring av FNs konvensjon mot korrupsjon (UNCAC) står sentralt, og åpenhet, innsyn, integritet, ansvarlighet og deltakelse er grunnleggende elementer. 

Manglende åpenhet, svake institusjoner og høyt korrupsjonsnivå omfatter alle land og sektorer som mottar norsk bistand. Korrupsjon, skatteunndragelser og kapitalflukt bidrar til redusert nasjonal ressursmobilisering, og påvirker både prioriteringer og statens mulighet til å finansiere investeringer og løpende utgifter. 

Valg av partnere og innsatsområder speiler at korrupsjon er et komplekst sosialt fenomen. Gjennom finansiering og faglig rådgiving i programmet legges følgende til grunn: 

• En helhetlig tilnærming til antikorrupsjon som inkluderer forebygging, kriminalisering, etterforskning, påtale, dom, proporsjonale sanksjoner/straff, oppsporing/frys/konfiskering og tilbakeføring av urettmessig ervervede midler. 
• En helhetlig norsk innsats der antikorrupsjon, skatt, offentlig finansforvaltning, handel/toll, statistikk/registersamarbeid, menneskerettigheter og likestilling forsterker hverandre gjensidig. 

Innsatsen på antikorrupsjon gjennomføres både som egne innsatser og ved å integrere disse perspektivene i ulike sektorinnsatser, som for eksempel innenfor helsesektoren og styrking av nasjonale helsesystemer. Norad fremmer og legger til rette for samarbeid mellom aktører både nasjonalt og internasjonalt. Avtaler og partnerskap skal gjensidig forsterke hverandre og bidra til økt innsikt, kunnskap og resultater både globalt og på landnivå. 

Samarbeid med og støtte til sivilsamfunn for aktiv deltakelse i arbeidet mot korrupsjon og ulovlig kapitalflukt på landnivå og i globale internasjonale prosesser er viktig. En rekke sivilsamfunnsorganisasjoner har etterspurt faglig kompetanse og bringer inn synspunkter som er viktige for å sikre politiske prosesser og endringer på samfunnsnivå.

I dialog med UD, Justisdepartementet, Finansdepartementet, Nærings- og Fiskeridepartementet, og Klima- og miljødepartementet, legger Norad til rette for faglig samarbeid mellom norske etater, myndigheter i utviklingsland og andre aktører. Det planlegges et samarbeid med Justisdepartementet for økt faglig bidrag fra norske eksperter i arbeidet med å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering i utviklingsland.  

Mer om temaet: Anti-korrupsjon og åpenhet – en forutsetning for utvikling | Norad.no