Oppdatert evalueringsprogram for 2023-2024

Klima, matsikkerhet og humanitær bistand har vært satsingsområder i evalueringsprogrammet over flere år, noe det vil fortsette å være også i tiden fremover.

– Ukraina og klima kommer til å bli viktige i årene framover, konstaterer evalueringsdirektør i Norad, Helge Østtveiten. - Her er det høy risiko og mye penger, og det blir viktig å bruke evalueringer for å redusere risikoen.

Et annet tematisk satsingsområde som videreføres er bistand gjennom FN og multilaterale kanaler.

Vil se på fond og finansieringsavtaler

– Ettersom over halvparten av bistandspengene går igjennom FN og multilaterale kanaler, må vi sørge for at vi har god kunnskap om hvordan Norge best kan forvalte disse pengene, forteller Østtveiten.

En evaluering på programmet skal se nærmere på pengestrømmer, samordning og effektivitet i FN gjennom erfaringene med finansieringsavtalen fra 2019 kalt «Funding compact». Avtalen skal sikre en mer forutsigbar og fleksibel finansiering av FN-systemet og styrke samordning mellom FN-organisasjonenes og medlemslandenes innsats for å oppnå bærekraftsmålene. Evalueringen vil se nærmere på erfaringer og resultater av gjennomføringen av avtalen blant annet på landnivå.

Samspillet mellom humanitær innsats og langsiktig utviklingssamarbeid

Av pågående prosjekter som vil ferdigstilles innen utgangen av året, er to større evalueringer som ser på samspillet mellom humanitær innsats og langsiktig utviklingssamarbeid. Den ene kartlegger og analyserer fredsbyggingsarbeid på landnivå med fokus på erfaringer fra DR Kongo, Etiopia og Libanon, og den andre tar for seg norsk innsats i Sahel og erfaringene med implementeringen av områdestrategien.

– Disse evalueringene kan gi nyttige lærdommer for Norges engasjement i sårbare stater og hva Norge bør gjøre for å jobbe mer helhetlig med sin innsats, forteller Østtveiten.

Gode grep for resultater i bistanden

Helge Østtveiten begynte som ny avdelingsdirektør for Avdeling for evaluering i januar i år, og dette er hans første evalueringsprogram. Et prosjekt  han har vært opptatt av å få raskt på plass, er å få mer systematisk kunnskap om hvorvidt avsluttede bistandsprosjekter kan dokumentere gode resultater og om prosjekter med god prosjektoppnåelse har noen fellestrekk.

– Dette gjør vi fordi vi gjerne vil bidra til at Norad blir enda flinkere til å bidra til resultater i bistanden. Vi skal lete etter de gode grep Norad gjør for å få fram resultater. For å komme dit må vi undersøke om prosjektene har god resultatinformasjon, forteller Østtveiten.

Som en opptakt til dette, er avdelingen i gang med et arbeid med å gjennomgå dokumentasjon fra Norads arkiv på alle prosjekter som ble avsluttet i 2022.

Gjøre tilgjengelig kunnskap som finnes

Flere  av nyhetene i årets oppdaterte program er mindre studier som skal samle kunnskap fra allerede eksisterende evalueringer. Slik kan avdelingen hjelpe til med å frembringe viktig og relevant kunnskap på kort tid på prioriterte områder. En syntesestudie av sivilsamfunnsorganisasjoner rolle er lokal ledet utvikling, er særlig etterspurt av Utenriksdepartementet. En studie av håndtering av korrupsjon i bistandsforvaltningen, er planlagt startet opp allerede i høst, da dette er et prekært risikoområde når Norge nå sender betydelige bistandsmidler inn i Ukraina.

– Det er godt dokumentert at Ukraina har store utfordringer med korrupsjon i forvaltningen og i det sivile samfunnet. Derfor er det viktig å få frem mer kunnskap om hvordan bistandsforvaltningen kan håndtere risiko for korrupsjon i bistandsarbeidet, avslutter Østtveiten.