Mellom mål og middel: Fiskeribistand under Nansen-samarbeidet

En ny evaluering har vurdert trepartssamarbeidet mellom FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Havforskningsinstituttet og Norad, med hovedfokus på bistand gjennom forskningsskipet Dr. Fridtjof Nansen (DFN), som inngår som en sentral del av innsatsen under samarbeidet.

Formålet med samarbeidet har vært å bistå utviklingsland med å etablere en bærekraftig fiskeriforvaltning som bidrar til å redusere fattigdom og bedre matsikkerheten. Landene skal selv utvikle bærekraftige fiskerier.

Evalueringen vurderer måloppnåelsen i de to siste fasene av samarbeidet (2006-2022), og er gjennomført på oppdrag fra avdeling for evaluering i Norad, av det svenske konsulentselskapet Niras AB.

Kartlegging av bestander og opplæring i fiskeri

Samarbeidet har to viktige hovedkomponenter: Kartlegging av fiskebestander og opplæring av fiskerifagfolk i partnerland. Begge vurderes som relevante innsatsområder for landene, særlig for land som forvalter større fiskeribestander på dypt hav. Relevansen for land og fattige kystsamfunn som driver småskalafiskeri i kystnære strøk er begrenset, da slike områder er utilgjengelig for forskningsskipet på grunn av skipets konstruksjon, og at land selv har svake faglige forutsetninger for å dra nytte av opplæringstilbud og data som er samlet inn.

God individuell kapasitetsbygging, manglende institusjonalisering

Samarbeidet viser til gode resultater når det gjelder opplæring av fagfolk på individnivå. Arbeidet med å institusjonalisere denne kunnskapen slik at staten i partnerlandene kan forvalte fiskeriressursene til folkets beste - og forbedre matsikkerheten til landene - går derimot sakte.

- Svak lokal deltakelse og lite samarbeid med akademiske institusjoner i partnerlandene begrenser holdbarheten av kompetansebyggingen som er gjort, sier evalueringsdirektør i Norad, Helge Østtveiten. - Institusjonalisering er viktig for å unngå at innsatsens virkninger begrenses til engasjement og debatt blant prosjektdeltakere.

Hovedvekten i samarbeidet har vært på å styrke partenes evne til å forbedre ressursforvaltning i fiskerisektor. Det har vært begrenset fokus på å styrke praktisk gjennomføringsevne og vilje i partnerland.

• Les rapporten her: Evaluation of Norwegian support under the Nansen cooperation in the fisheries sector

Må bedre tilgjengeligheten av innsamlet data

En utfordring som kommer frem av evalueringen, er tilgangen til innsamlede data. I prinsippet er kartleggingsdatabasen hos Havforskningsinstituttet tilgjengelig for nasjonale eller internasjonale forskere, men i praksis er tilgangen avhengig av godkjenning fra partnerland, som praktiserer ulik grad av åpenhet til tilgang til data.

- For å styrke fiskeriforvaltningen må innsamlede data være tilgjengelige og relevante for politikkutformingen, fortsetter Østtveiten. -Data er makt og tilgang til troverdig informasjon er viktigere enn noensinne. Bedre tilgang til data bidrar også til et opplyst og kunnskapsbasert offentlig ordskifte i fiskeri-, marine- og ressursforvaltningsspørsmål, ikke minst i land og regioner med styresettutfordringer.

En positiv utvikling bekreftet av evalueringen, er at samarbeidet har støttet opp om arbeidet i partnerland for å implementere regionale fiskeri- og miljøkonvensjoner.

Hvor ble det av Norges bistandspolitiske mål?

Evalueringsrapporten stiller spørsmål ved sammenhengen mellom Nansen samarbeidet og Norges bistandspolitiske mål, herunder målsetninger om fattigdomsbekjempelse -og matsikkerhet. Det samme gjelder den bistandspolitiske målsettingen om likestilling. Det har manglet strategi og resultater på dette området under mesteparten av innsatsen.

- Norad bør gå i dialog med berørte parter om hvordan samarbeidet skal oppnå disse overordnede bistandsmålene og sørge for at gode forskningsresultater blir gode bistandsresultater, avslutter Østtveiten.