God helse til alle krever ekstra smarte løsninger

Verdens helsestatus ser bedre ut enn noen gang. Men den siste kneika mot toppen kan også bli den hardeste.

Å oppnå god helsehjelp til alle i hele verden er en oppgave verdens skarpeste hjerner strever med. Det krever gode systemer, kvalifisert helsepersonell og mye penger.

Før bærekraftsmålene var tusenårsmålene verdens utviklingsagenda. De ble en suksess. Verden kom langt i å forbedre mødre og barns helse i utviklingsland, men ikke langt nok.

Kvinner og barn blir hardest rammet når helsesystemene ikke holder mål.

- Norsk bistand legger stor vekt på å fullføre tusenårsmålene om mødre- og barnehelse til målstreken, sier Ingvar Theo Olsen, Norads fagdirektør for helse.

God fremgang gir fare for tilbakegang

Flere av verdens fattige land får betydelig støtte til å holde helsesystemene oppe.

- Den gode nyheten er at mange av disse landene nå jobber seg opp til å bli mellominntektsland. Bistand til helsevesen bidrar til at dette skjer, sier Olsen.

- Den dårlige nyheten er at helsebistanden går betydelig ned så fort de regnes som mellominntektsland. Hvis helsetilbudet svekkes er det dessverre fare for at landene faller tilbake til lavinntektsnivå.

Norge støtter tiltak for at disse landene skal greie å overvinne denne kneika i overgangen til å bli mellominntektsland.

Land skal klare seg selv

Etter hvert som flere land i verden utvikler seg til mellominntektsland, øker evnen til å drive eget helsevesen.

- Dette tror jeg disse landene ønsker selv, sier Olsen.

Det krever smartere tiltak når landene må stole mer på egen evne til å holde et helsesystem gående.

Global Financing Facility for Every Woman, Every Child (GFF) ledes av Verdensbanken. De fokuserer på smart bruk av helsebistand for land i overgangsfasen. Med nytenking og kunnskapsoverføring, engasjerer de myndigheter, det internasjonale samfunn og næringslivet.

Tenker smart

- Eksempler på nytenkende løsninger, kan for eksempel være mobilteknologi for innsamling av data, forteller Olsen.

Bistanden har også sett behov i utviklingsland, der legemiddelprodusentene ikke har sett inntjeningspotensial. Norge har vært med på å sette garantier for å kjøpe opp restlageret av et produkt som ikke blir solgt.

- Dette gjorde Norge med en p-stav, et implantat som hindrer graviditet i tre år. Etterspørselen ble så stor at det ikke var noe restlager igjen å kjøpe opp, sier Olsen.

Stopp hjerneflukten

Overføring av kunnskap innebærer også risiko. Høyt kvalifisert helsepersonell er etterspurt over alt. Da kan det være en utfordring å sørge for at den ettertraktede arbeidskraften blir igjen i landet.

- Det er alltid en fare for «hjerneflukt», at de klokeste hodene blir rekruttert til mer velstående land. Norge har vært pådriver for en felles avtale om å ikke drive denne typen aktiv rekruttering av helsepersonell fra fattige land, men at de kan forbli der de trengs mest, sier Olsen.

Publisert 04.10.2016
Sist oppdatert 04.10.2016