Internt fordrevne og flyktninger i Mogadishu
Foto: Espen Røst

Trygghet og menneskerettigheter er nøkkelen til å nå alle bærekraftsmålene

Fredelige, trygge og inkluderende samfunn er en forutsetning for å skape bærekraftig utvikling. Og menneskerettigheter er et nøkkelord. Men det er vanskelig å kreve rettigheter når en ikke kan dokumentere hvem en er.

Å sikre internasjonal fred og sikkerhet har alltid vært en av FNs hovedoppgaver. Fredelige og inkluderende samfunn er en forutsetning for å skape bærekraftig utvikling. Dessverre har utviklingen innenfor dette bærekraftsmålet ikke gått i riktig retning. 

Ved inngangen til 2020 var hele 79,5 millioner mennesker på flukt. Av disse hadde 33,8 millioner flyktet over en landegrense, mens 45,7 millioner er på flukt i sitt eget land. Tallet på flyktninger i verden har aldri vært høyere. 

Når det er borgerkrig eller voldelige konflikter i et land mister mange tilgang til offentlige tjenester, som helsetilbud og skolegang. Det blir vanskeligere å drive business, mange mister jobbene sine og flere blir fattige.

I tillegg blir det vanskelig å drive sterke statlige institusjoner. Når for eksempel rettsvesenet i et land fungerer dårlig, går det ut over menneskers rettssikkerhet. Det kan igjen føre til en ond sirkel, der folk som føler seg urettferdig behandlet gjør opprør. 

Fred, rettferdighet og oppfyllelsen av grunnleggende sosiale og sivile menneskerettigheter et helt sentralt mål som påvirker alle de andre bærekraftsmålene. 

Fødselsregistrering er første steg

For å være beskyttet av lover og rettigheter, må du ha en formell identitet. Fødselsregistrering er det første og helt nødvendige steget for å sikre at alle innbyggere i et land får oppfylt sine rettigheter.

I Norge tar vi dette som en selvfølge, men i mange utviklingsland bor det millioner mennesker som ikke eksisterer på papiret. I land som ikke tar fødselsregistrering på alvor, gir det liten mening å snakke om å fremme menneskerettigheter 

De aller fleste av verdens land har skrevet under på FNs barnekonvensjon. Denne avtalen pålegger at alle barn skal bli registrert med formell identitet. Likevel mangler 230 millioner barn under fem år fødselsattest, ifølge Unicef.

Rundt en tredel av verdens totale antall barn på den alderen er altså aldri blitt registrert. Disse barna vokser opp som «usynlige», til og med for sitt eget land. For en formell identitet er selve nøkkelen til å kreve sine menneskerettigheter.

Barn uten formell identitet blir mye mer utsatt for overgrep, menneskehandel og annen kriminalitet.

Et menneske som befinner seg i en flyktningsituasjon får også vanskeligheter med å komme seg inn i Norge og andre land uten identifikasjonspapirer. Mange flyktninger får avslag på sine asylsøsknader nettopp på grunn av dette.

Mennesker uten identitet går glipp av retten til:

  • Helsehjelp
  • Utdanning
  • Stemmerett i valg
  • Økonomiske og sosiale rettigheter
  • Rettshjelp
  • Å opprette foretak

Land går også glipp av skatteinntekter fra uregistrerte innbyggere. Og det blir vanskelig å planlegge. Myndigheter har behov for å vite de fremtidige behovene for helse og utdanning. Det blir vanskelig når de ikke vet hvor mange barn som blir født, sier Hagen.

Ny teknologi gjør det lettere 

Det finnes heldigvis positive utviklingstrekk. Vietnam og Brasil er eksempler på land som har tatt har også tatt fødselsregistrering på alvor de siste årene. 

Men i Afrika Sør for Sahara blir bare fire av ti barn under fem år registrert. Dette er også den regionen i verden som har flest fattige.

Fødselsregistrering er kostbart, men nyere teknologi gjør dette langt enklere enn før. Unicef har vært med på å utvikle en løsning for fødselsregistrering som krever en enkel mobiltelefon som kan sende tekstmeldinger. Dette har gjort det enklere for de som bor langt fra byen å føre opp barnet sitt i et folkeregister.

Norge og Norad støtter Unicefs viktige arbeid med dette. 

Norges rolle i fredsarbeid

Det 17. juni 2020 var det avstemming i FNs generalforsamling om valg av fem medlemsland som får plass i Sikkerhetsrådet 2021-2022. Norge sikret seg nok stemmer i første valgrunde og er dermed valgt inn for perioden. 

Norge ønsket seg denne plassen av flere grunner. En av dem var for å bidra til å løse krig og konflikter, blant annet for å bevare norske investeringer i bærekraftig utvikling og redusere behovet for humanitær bistand.

Ellers har Norge spilt en viktig rolle i en rekke fredsprosesser de siste tiårene, som for eksempel i Midt-Østen, Sør-Sudan, Colombia, Guatemala, Myanmar og Sri Lanka. Og siden 1949 har over 40 000 nordmenn deltatt i 25 fredsoperasjoner i FN-regi. 

Publisert 04.10.2016
Sist oppdatert 04.10.2016