Ny Norad-rapport: Millioner har fått strøm og nødhjelp gjennom norsk Ukraina-støtte

Ved slutten av 2026 har Norge utbetalt 52 milliarder kroner i sivil støtte til Ukraina siden Russlands fullskalainvasjon startet i 2022. Ukraina har kommet seg gjennom fire brutale fullskala krigsvintere, og står foran den femte.  

Den nye rapporten fra Norad tar for seg resultatene av den delen av den sivile støtten som direktoratet forvaltet i tidsrommet 2023-2025, totalt 31,3 milliarder kroner. 

 – Norges bidrag skal styrke Ukrainas evne til å stå imot russiske angrep og okkupasjon. Til tross for pågående, massive angrep har Ukraina lykkes med å opprettholde offentlige tjenester, og økonomien og finanssystemet har fortsatt å virke. Ødelagt infrastruktur er reparert, ofte flere ganger. Og landet har samtidig videreført viktige reformer på sin selvvalgte vei mot EU. Resultatene er først og fremst ukrainernes. Det er de som, midt i en brutal utmattelseskrig, holder samfunnet i gang, forsvarer landet sitt og bygger for framtiden, sier utenriksminister Espen Barth Eide.  

– I en krig kan det at noe ikke bryter sammen, som å sikre strømforsyning til hjem og sykehus, og holde skoler og transportårer i gang, i seg selv være et avgjørende resultat. Norsk støtte bidrar til å styrke Ukrainas motstandskraft og til å legge grunnlaget for varig fred og sikkerhet i Europa, sier han. 

Norad står for det meste av forvaltningen av den sivile delen av Nansen-programmet.  

– Norsk støtte kommer fram og Norge bidrar til å gjøre en forskjell. Samtidig må vi alltid tilpasse støtten til Ukrainas behov her og nå. Mennesker blir skadd, traumatisert og drept. Da er det vår jobb å sørge for at norsk støtte er relevant og kommer helt frem. Derfor er læring fra denne resultatrapporten viktig, sier Norad-direktør Gunn Jorid Roset.  

Resultater under høy risiko 

Rapporten peker også på dilemmaer og risiko ved å støtte et land i krig med så store midler.  

– Vi skal vise hva pengene bidrar til, men også være åpne om risiko ved å støtte et land i krig. Nye angrep kan ødelegge infrastruktur som nettopp er reparert. Hjelpearbeidere går på jobb med livet som innsats. Risikoen for korrupsjon er høy. Vi tar risiko, men vi gjør det på faglig godt fundert grunnlag, sier Roset.  

Særlig situasjonen for hjelpearbeidere på jobb har blitt dramatisk forverret. Det siste året har 9 hjelpearbeidere blitt drept i russiske angrep. Utviklingen av droner har også ført til at fronten, og det som kalles dødssonen, stadig blir større.  

– Helt siden starten av Nansen-programmet har vi vært oss bevisst at det i denne situasjonen vil være behov for å ta høyere risiko enn det som er normalt for norsk bistand. Det endrer ikke på at vi fortsatt må tilby vår hjelp. Det viktigste vi gjør, er å sikre at vi inngår avtaler med de rette partnerne, stiller krav, og kontrollerer at pengene når fram, sier utenriksminister Eide.  

Jobber med vinter hele året 

Støtte til energisektoren og til nødhjelp utgjør de største områdene innen Nansen-programmet. Særlig vintrene er krevende for sivilbefolkningen.  

– Nå opplever vi at Putins regime er mer kyniske enn noen gang i taktikken med å sende sine droner og missiler mot sivilbefolkningen og mot installasjoner som forsyner landet med strøm. Målet er å slite ut den ukrainske sivilbefolkningen. Vår støtte til energiinfrastruktur er viktigere enn noen gang, sier utenriksminister Eide. 

– Vi jobber med vinter hele året. Det handler både om å tilpasse innsatsen på energisektoren og at folk får hjelp til å klare seg når gradestokken faller. Vi bidrar til reparasjoner av kraftverk og annen infrastruktur, vi støtter import av gass, og samarbeider tett med organisasjoner som sørger for at folk får ved, tepper, tilgang til varmetelt og varm mat, sier Roset.  

Nansen-programmet er basert på en tverrpolitisk avtale mellom alle partiene på Stortinget. Avtalen understreker at støtten skal være basert på Ukrainas behov. 

– Ukraina forbereder seg nå til nok en vinter og flere storbyer har anbefalt særlig eldre og personer med behov for ekstra hjelp om å evakuere. For at de som trenger det skal få hjelp koordinerer Norad nødhjelp gjennom FN, sier Roset.  

I Ukraina i dag er det 12,7 millioner mennesker som trenger nødhjelp. Mange av disse menneskene er i frontnære områder eller er internt fordrevne personer. 

Slik støtter Norge Ukraina gjennom vinteren 

Norge har bidratt til gassimport tilsvarende 13 prosent av Ukrainas behov i 2025. Norges bidrag til nødreparasjoner har gitt 3,5 millioner mennesker strømmen tilbake. Vintrene i Ukraina er kalde og derfor er behovet for strøm og gass særlig stort da. Derfor handler mye av arbeidet året rundt om vinteren. 

Gjennom organisasjoner som jobber i Ukraina gir Norge vinterhjelp til sivilbefolkningen i form av kontanter for å håndtere økte kostnader til brensel, hygieneartikler, reparasjoner av hus og hjem, varmetelt og varme måltider.  

Et eksempel er Verdens matvareprogram (WFP), som nådde 1,1 millioner mennesker med mat- og kontantstøtte i 2025.