Bistandsresultater handler om endring

Et godt resultat handler ikke om hvor mye penger som brukes, eller hvor mange prosjekter som blir satt i gang. Et resultat handler om endringene bistanden faktisk bidrar til. 

Et godt resultat kan for eksempel at flere barn lærer å lese, at bønder i utviklingsland får større avlinger, eller at helsevesenet gir bedre behandling til befolkningen. 

For å forstå resultatene er det nyttig å skille mellom ulike nivåer i en resultatkjede.

Et viktig skille mellom det vi gjør og effekten av det vi gjør 

• Leveranser (outputs) er aktiviteter som gjennomføres, produkter og tjenester som leveres gjennom et tiltak.  
• Målgruppeeffekter (outcomes) er direkte endringer for menneskene, organisasjonene eller institusjonene tiltaket retter seg mot, på kort eller mellomlang sikt. 
• Langsiktige effekter (impacts) er mer overordnede endringer i samfunnet, endringer som tiltaket har bidratt til over tid. 

Å bygge en skole er en leveranse – et skritt på veien til å nå målet. Målgruppeeffekt er at flere barn går på skolen og lærer å lese, skrive og regne. Mens langsiktig effekt kan være at de unge er bedre rustet for fremtiden og blir viktige bidragsytere i samfunnet.  

Innføring av nye datasystemer og opplæring av offentlig ansatte f.eks. i skatteetaten i et utviklingsland er også å regne som leveranser. Økt kompetanse blant de ansatte i skatteetaten er målgruppeeffekt. Mens den langsiktige effekten forhåpentligvis er at staten klarer å kreve inn mer skatt på en rettferdig måte, og dermed får mer penger til å bruke på skole, helsetilbud og andre tjenester. 
 
Det er altså ikke nok å bare vite hva pengene brukes til. Vi må undersøke hvilken forskjell bistanden gjør for folk og samfunn: Hva er annerledes enn det ville vært uten bistanden? Og ga tiltaket større effekt enn andre mulige alternativer

Forskning, evaluering og erfaring i bunn

Norad starter arbeidet lenge før pengene deles ut. Først vurderer vi hvilket problem vi ønsker å løse. Vi definerer et mål. Deretter vurderer vi ulike måter å løse problemet på, før vi velger de partnerne og prosjektene vi tror vil gi best resultater.  

Forskning, evalueringer og erfaringer fra tidligere prosjekter ligger alltid til grunn for vurderingene, herunder inngående kjennskap til lokale forhold.  

Mens prosjektene pågår rapporterer partnerne om framdrift og resultater, og prosjektene evalueres. Vi i Norad drar også på feltbesøk og snakker jevnlig med relevante aktører for å sjekke om prosjektene er på rett vei. Ved behov justerer vi underveis. Og vi stopper utbetalinger, hvis vi ser at pengene ikke brukes til det de skal. Vi har hånda på rattet hele veien.  

Ikke alt kan måles

Noen resultater er forholdsvis enkle å måle. Vi kan for eksempel telle hvor mange som har fått vaksiner, vi kan måle reduksjon i barnedødelighet og vi kan teste barns lese- og skriveferdigheter. Andre resultater og endringer er vanskeligere å måle presist og knytte direkte til det enkelte bistandsprosjekter.  
 
Men bistanden teller, selv om den ikke kan telles. 
 
Det kan for eksempel være at kvinners rettigheter styrkes, at det har skjedd viktige politiske reformer som gjør livet bedre for befolkningen i et land, eller at offentlige institusjoner har blitt sterkere og mer kompetente.  

Det betyr ikke at slike resultater er mindre viktige eller umulige å vurdere. Tall kan kombineres med dybdeintervjuer, observasjoner og grundige analyser fra dem som kjenner terrenget godt. Metodene for å måle resultater tilpasses tiltaket og situasjonen.

Vi kan heller ikke ta all ære

Tilgangen til opplysninger vi tar for gitt i Norge, er i mange av samarbeidslandene begrenset eller svært dårlig. Kvaliteten på statistikk og oversikter over landenes økonomi og utvikling varierer. Det gjør arbeidet med å måle endring vanskelig. Deler av bistanden går til å forbedre slike systemer, men det er også ofte behov for å etablere egen datainnsamling i prosjekter. 
 
I noen tilfeller er det mulig å undersøke hvor stor del av en endring som kan tilskrives et bestemt tiltak. Ofte er det mer riktig å vurdere om og hvordan tiltaket sannsynligvis har bidratt til endringen. Dette gjelder særlig komplekse og langsiktige tiltak, kapasitetsutvikling og politiske reformer.  

Utvikling skjer sjelden på grunn av én aktør alene, er det også viktig å understreke. Lokale myndigheter, andre givere og lokalbefolkningen selv bidrar ofte til endringene. Krig, verdensøkonomi, politikk og klima påvirker også resultatene. 

Derfor kan vi ikke alltid si nøyaktig hvor stor del av æren norsk bistand kan ta for gode resultater. Men vi kan vurdere om og hvordan bistanden har bidratt. Og vi må være åpne om hva vi vet, og hva vi er usikre på.

Mest mulig utvikling per bistandskrone

Resultater bør så langt det er mulig ses i sammenheng med kostnadene ved å oppnå dem og med hva alternative tiltak kunne ha oppnådd med de samme ressursene.  
 
Det er også viktig å vurdere om positive resultater vil vare etter at finansieringen og oppfølgingen er avsluttet. Lokal forankring, lokalt eierskap og bærekraftige institusjoner og systemer er nøkkelord i en slik vurdering. 

Kunnskap, evaluering og vurdering av resultater hjelper oss uansett å forstå hva som virker og ikke virker, slik at vi kan bruke pengene der de gjør størst mulig forskjell – der vi får mest mulig utvikling ut av hver bistandskrone.