Hva går den norske Ukraina-bistanden til?

Norge er en langsiktig partner for Ukraina. Gjennom Nansen-programmet for Ukraina bidrar Norge til å beskytte sivilbefolkningen, opprettholde grunnleggende samfunnsfunksjoner og legge grunnlaget for gjenoppbygging og økonomisk utvikling.

Norge har forpliktet 275 milliarder kroner til Nansen-programmet frem til 2030, hvorav en betydelig andel går til sivil og humanitær støtte. Programmet er en av Norges største internasjonale innsatsområder og kombinerer livsviktige humanitære tiltak, gjenoppbygging, energisikkerhet, støtte til menneskerettigheter, demokratiske institusjoner og styrking av sivilsamfunn, samt en målrettet innsats mot korrupsjon.

I 2025 forvaltet Norad 11,5 milliarder kroner i sivile midler gjennom programmet og siden oppstarten av programmet har totalt 52,2 milliarder kroner blitt bevilget til sivil bistand til og med 2026. Midlene ble i 2025 fordelt på 59 partnere gjennom 79 avtaler, hovedsakelig gjennom FN, utviklingsbanker, internasjonale organisasjoner og ukrainske sivilsamfunnsaktører. 

Den norske støtten er tett koordinert med ukrainske myndigheter, internasjonale finansinstitusjoner og andre givere gjennom blant annet Ukraine Donor Platform, som skal sikre effektiv bruk av midler og støtte opp under Ukrainas reformer og europeiske integrasjon. 

Les nettsaken på ukrainsk: Натисніть тут для версії українською мовою

Prioriterte områder i den norske innsatsen:

• Gjenoppbygging, utvikling og driftsstøtte
• Energi
• Humanitær bistand
• Menneskerettigheter, styresett og sivilsamfunn 
• Privat sektor og næringsutvikling 
• Tverrgående hensyn og risikostyring
• Støtte til Moldova

Tabell Nansen-programmets sivile støtte fra 2022 til 2025: 

Tallene for 2025 og 2026 er foreløpige og vil bli oppdatert kontinuerlig.

Gjenoppbygging, utvikling og driftsstøtte 

Krigen har påført Ukraina enorme økonomiske og infrastrukturelle skader. En sentral del av støtten rettes derfor mot drifts- og budsjettstøtte, reparasjon av ødelagt infrastruktur og tiltak som bidrar til tidlig gjenoppbygging og økonomisk stabilitet. Dette bidrar til å sikre at befolkningen fortsatt får tilgang til nødvendige tjenester gjennom statens egne, fortsatt fungerende systemer.

Støtten kanaliseres i stor grad via internasjonale finansinstitusjoner med etablerte systemer for finansforvaltning, kontroll og koordinering

Resultater av driftsstøtte:  

Verdensbankens Ukraine Relief, Recovery, Reconstruction and Reform Trust Fund (URTF) er et av de viktigste virkemidlene.

Norge er den største bidragsyteren til fondet og har bidratt med over 11 milliarder kroner, og fondet samlet er på USD 2,8 mrd. Norge er den største av 19 givere.

Støtten finansierer blant annet lønninger til offentlig ansatte, sosiale stønader, utbedring av energinettet, gjenoppbygging av vei og jernbane, landbruk, helse, utdanning og reformer for bedre rammebetingelser for privat sektor. 

Norge utbetalte 2 mrd. kr. i januar 2026 for å bidra til å dekke noe av behovet for brofinansiering over det ukrainske statsbudsjettet inntil ny EU-finansiering kommer på plass senere i år.

Støtten bidrar å opprettholde grunnleggende funksjoner i samfunnet og sikre økonomisk og institusjonell stabilitet gjennom krigen. URTF-programmene har bidratt til å nå over 20 millioner mennesker over sektorene samlet, og har levert 48 millioner enkelttjenester. 

Energi 

Russlands målrettede angrep på energiinfrastrukturen har vært blant de mest alvorlige konsekvensene av krigen for sivilbefolkningen. Ødelagte kraftverk, transformatorstasjoner og fjernvarmeanlegg har ført til omfattende strømbrudd og svekket energisikkerhet. 

Energi er derfor et av de største innsatsområdene i den norske sivile støtten. Norge støtter energisektoren gjennom en kombinasjon av akutte tiltak, det vil si gasskjøp, nett og fjernvarme, med mer langsiktige investeringer i energieffektivitet og grønn teknologi. 

Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) er en sentral partner for å sikre energisikkerhet og fungerende infrastruktur som leverer strøm og varme til sluttbrukere. Norge har gjennom EBRD særlig støttet de statlige selskapene Ukrenergo (elektrisitet) og Naftogaz (gass).

EBRD har et langsiktig samarbeid med disse selskapene og har bidratt til reformer i selskapsstyring og tiltak som reduserer korrupsjonsrisiko.

Norge har inngått samarbeid med EUs Ukraine Investment Framework om støtte til energisektoren, som i 2025 ble benyttet til å støtte behovene for gasskjøp. 

Videre er FNs utviklingsprogram (UNDP) en viktig aktør for å akselerere utvikling av mer desentralisert gass-drevet strømforsyning.

Norge støtter også Energy Community med å kjøpe inn kritisk utstyr til gjenoppbygging av ødelagt energiinfrastruktur. 

Utover dette går noe av støtten gjennom Verdensbanken/driftsstøtten til energiprosjekter i regi av Verdensbanken. 

Resultater av norsk energistøtte (2022-2026)  

• Norge har per mars 2026 bidratt med 7,1 milliarder kroner til innkjøp av gass - viktig for strømproduksjon, oppvarming og matlaging via EBRD og EUs Ukraine Investment Framework. Norske bidrag via EBRD tilsvarte i 2025 om lag 7 prosent av husholdningenes gassforbruk og 13 prosent av Ukrainas samlede importbehov for gass.  

• Totalt har Norge støttet energisektoren med 14,7 milliarder kroner siden 2022, kanalisert gjennom Verdensbanken, Energy Community, UNDP, EBRD og den nordiske grønne finansinstitusjonen NEFCO.  Støtten har gått til både å bygge opp igjen energisektoren, innkjøp av gass og gjennomføre tiltak for bedre energieffektivitet. Ytterligere 2,8 milliarder kroner er planlagt for 2026.  

• Støtte via URTF og Energy Community har bidratt til å reparere og gjenopprette strøm- og fjernvarmeanlegg, til nytte for anslagsvis 5 millioner kunder, hvorav fjernvarmetiltak alene nådde inntil 300 000 mennesker.  

• Samtidig gir en ny flerårig avtale med FNs utviklingsprogram, sammen med øvrige energitiltak, ny eller sikrere kraftforsyning til rundt 900 000 mennesker, med potensial for å nå ytterligere om lag 1 million gjennom pågående tiltak. 

Humanitær bistand 

Krigen har skapt en av Europas største humanitære kriser. Millioner av mennesker er internt fordrevne, og mange lever i områder nær frontlinjen hvor tilgang til grunnleggende tjenester er begrenset. 

I 2025 kanaliserte Norge 3 milliarder kroner i humanitær bistand til Ukraina og Moldova gjennom avtaler med FN, Røde Kors-bevegelsen og norske og internasjonale humanitære organisasjoner. 

Norsk humanitær bistand beskytter sivilbefolkningen, inkludert internt fordrevne, mennesker som bor nær frontlinjen og dem som vender tilbake til frigjorte områder. Innsatsen omfatter: 

• mat og kontantstøtte til husholdninger 
• husly og reparasjon av boliger 
• vann og sanitære forhold 
• helsetjenester, inkludert psykisk helse 
• seksuell og reproduktiv helse  
• beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold 
• minerydding og sikker tilgang til jordbruksland 
• tilgang til utdanning og trygge skoler  

Kontantstøtte er et viktig verktøy som gir familier fleksibilitet til å dekke akutte behov og det bidrar samtidig til å opprettholde lokale markeder.  

Resultater norsk humanitær støtte har bidratt til (2023-2025)  

• 5 1000 000 mennesker har mottatt mat- eller kontantstøtte.  
• 5 800 000 mennesker, særlig i frontlinjeområder, har fått tilgang til rent vann og sanitærtjenester.  
• 4 300 000 mennesker har fått medisinsk hjelp.  
• 3 144 670 m² er ryddet for miner av Norsk Folkehjelp og HALO Trust. 
• Gjennom den humanitære porteføljen bidro Norge i 2025 til at om lag fem millioner mennesker fikk tilgang til minst én form for humanitær bistand.  

Minerydding er et nøkkelområde som gjør det mulig for lokalsamfunn å bevege seg trygt og ta jordbruksarealer i bruk. 

Styrking av lokal humanitær respons 

Ukraina har et sterkt sivilsamfunn og relativt velfungerende offentlige institusjoner, også under krigen.  Dette muliggjør en mer lokalt forankret humanitær respons enn i mange andre kriser.  

Norsk støtte gis gjennom FN, inkludert det humanitære landfondet i Ukraina (UHF), Røde Kors-bevegelsen, samt norske og andre internasjonale organisasjoner. 

Norge arbeider aktivt for at en større del av støtten skal nå ukrainske organisasjoner og lokale aktører, som ofte har best tilgang til frontnære områder og særlig sårbare grupper. 

UHF er et sentralt virkemiddel for rask og fleksibel respons. Fondets omfang og hurtige mobiliseringsevne gjør det mulig å nå frontnære og særlig utsatte områder. I 2025 gikk nær 60 prosent av midlene direkte til lokale aktører, noe som styrket lokal kapasitet, operasjonell tilgang og gjorde hjelpen mer effektiv. Norge var blant de største bidragsyterne til fondet.  

I tillegg er medisinsk evakuering av pasienter (MEDEVAC) og materiellbistand gjennom EUs sivilberedskapsmekanisme (UCPM) viktige supplementer.  

Menneskerettigheter, styresett og sivilsamfunn 

Krigen utgjør en alvorlig utfordring for demokratiske institusjoner og rettsstaten. Samtidig er reformer og styrking av institusjoner avgjørende for Ukrainas langsiktige stabilitet og for landets ambisjon om EU-medlemskap. 

Gjennom støtteordningen for sivilsamfunn gir Norge derfor finansiering til tiltak som styrker demokrati, rettsstat, menneskerettigheter og antikorrupsjon gjennom multilaterale aktører og ukrainsk sivilsamfunn. Innsatsen bidrar til reformer innen desentralisering, åpenhet, ansvarliggjøring og integritet i forvaltningen. Norge støtter også ansvarliggjøring av Russlands krigføring gjennom identifisering, dokumentasjon, etterforskning og straffeforfølgning av mulige krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd, samt arbeidet med å redegjøre for et stort antall savnede personer.  

Kvinner er underrepresentert i offentlige institusjoner og beslutningsprosesser i Ukraina. Norge støtter tiltak som styrker jenters og kvinners rettigheter, deltakelse og posisjon i samfunnet. Styrket kapasitet til å ivareta rettighetene til andre marginaliserte og særlig utsatte grupper, som personer med krigsskader, psykiske skader og nedsatt funksjonsevne, internt fordrevne og barn, samt LHBT miljøet inngår også i innsatsen.  

Resultater  

• Mer enn 300 sivilsamfunnsorganisasjoner mottok støtte i 2025 til arbeid med demokratisk deltakelse, menneskerettigheter, antikorrupsjon, undersøkende journalistikk og kvinners deltakelse i gjenoppbyggingen.  
• Støtten til uavhengige medier har hatt særlig stor rekkevidde inkludert i frontnære områder, og bidratt til å motvirke desinformasjon i en situasjon med høy demokratisk risiko. 
• Sivilsamfunnets overvåking av store offentlige og internasjonale pengeoverføringer har bidratt til å redusere korrupsjonsrisiko og styrke demokratisk kontroll.  
• Institusjonssamarbeidet mellom Statistisk sentralbyrå og Ukrainas statlige statistikktjeneste bidro til å opprettholde kritisk nasjonal statistikkproduksjon under krigen, inkludert sikring av data etter et større hackerangrep og styrking av kjønnsdelt statistikk. 

Privat sektor og næringsutvikling 

Gjennom Nansen-programmet legger Norad til rette for økt investering og næringsutvikling i Ukraina ved å redusere risikoen for bedrifter som opererer i et krigsrammet marked. Støtten gis blant annet gjennom Norads bedriftsstøtteordning, som til nå har støttet forprosjekter innen fornybar energi og kritiske tjenester som legemiddelforsyning. Målet er å mobilisere privat kapital, styrke energisikkerheten, skape arbeidsplasser og bidra til en grønn og bærekraftig gjenoppbygging av Ukraina. 

Videre støtter næringsutvikling i Ukraina gjennom tiltak som både utløser investeringer og styrker konkurranseevnen i næringslivet. I et marked preget av høy risiko bidrar Norad til ordninger som reduserer usikkerhet, blant annet gjennom krigsforsikring og finansielle instrumenter. Dette gjør det mulig å mobilisere mer kapital til kritiske sektorer og gjenoppbygging, samt å styrke forsikrings- og finansmarkedet slik at lokale aktører kan tilby bedre tjenester til næringslivet. 

Et særlig viktig innsatsområde er å styrke små og mellomstore bedrifter (SMB), som utgjør ryggraden i ukrainsk økonomi. Støtten retter seg mot å opprettholde aktivitet, sikre arbeidsplasser og samtidig gjøre bedriftene bedre rustet for økt integrasjon med EU. Dette innebærer tiltak som bidrar til omstilling, økt produktivitet og høyere kvalitet, slik at ukrainske SMBer kan møte kravene i det europeiske markedet og styrke sin konkurransekraft. 

I tillegg har Norad støttet tiltak for å sikre stabil energitilgang til næringslivet, blant annet gjennom lokal energiproduksjon og lagring. Dette reduserer sårbarheten for strømbrudd og gir bedriftene bedre forutsetninger for drift, omstilling og langsiktig vekst.

Tverrgående hensyn og risikostyring 

Menneskerettigheter, kvinners rettigheter og likestilling, antikorrupsjon, klima og miljø er tverrgående hensyn i all norsk bistand til Ukraina.

Bistand i et land i krig innebærer høy risiko, derfor er solide risikovurderinger og oppfølging avgjørende. Innsatsen skal redusere sårbarheter, ikke forsterke dem.

Effektiv korrupsjonsbekjempelse er en grunnleggende forutsetning for bærekraftige resultater og for Ukrainas europeiske integrasjon, og styrkes gjennom samarbeidet med blant andre OECD, UNODC, Verdensbanken og sivilsamfunnsorganisasjoner og medier som utfører gravejournalistikk.  

Støtte til Moldova 

Krigens ringvirkninger rammer nabolandene. Moldova hadde per november 2025 tatt imot nær 137 000 ukrainske flyktninger. Halvparten av disse er barn.  

Moldova har de siste årene gjort seg uavhengig av russisk gass og arbeider for å diversifisere energiforsyningen og styrke egen energisikkerhet. Norge støtter Moldova med humanitær bistand, tiltak for energisikkerhet og energieffektivisering, styrking av utdanningssystemet, støtte til godt styresett, reformer og rettferdige valg, samt til sivilt samfunn, redaktørstyrte medier og motvirkning av desinformasjon.  

Les mer og se detaljert oversikt over støtten til Moldova. 

Utvikling i støtten 2023–2025 

Nansen-programmet har trappet opp innsatsen på tvers av sektorer. I denne perioden er det bevilget betydelige midler til humanitær bistand, sivilsamfunn, energi og drifts- og budsjettstøtte, samt økt støtte til menneskerettigheter og privat sektor. 

Eksempelvis ble det i 2025 bevilget omtrent 3,0 milliarder kroner til humanitær bistand, 5,5 milliarder kroner til energi og 2,8 milliarder kroner til drifts- og budsjettstøtte. Støtten til menneskerettigheter og sivilt samfunn var 436 millioner kroner, til privat sektor 341 millioner kroner, og til Moldova 350 millioner kroner utenom humanitær bistand.