– Det nytter å støtte den ukrainske innsatsen

Kronikken ble først publisert i Dagsavisen 30.10.2026. 

– En ny Norad-rapport viser at norsk sivil støtte har hjulpet flere millioner ukrainere. Støtten er viktig for at det ukrainske samfunnet holder hjulene i gang tross hard krigføring fra Russland, skriver utenriksminister Espen Barth Eide og Norad-direktør Gunn Jorid Roset.

– Et samlet Storting stiller seg bak støtten til Ukraina, og Norges støtte er en del av en felles innsats hvor flere andre land – ikke minst i Europa – bidrar. Utfallet av krigen vil være bestemmende for Norges og Europas sikkerhetspolitiske situasjon i årene som kommer. Derfor er det viktig for oss å bidra til forsvaret av Ukraina.

Midt i en brutal utmattelseskrig holder det ukrainske folket samfunnet sitt i gang. Liv blir reddet, nødhjelp kommer fram og strømnett blir reparert. På samme tid forsvarer det ukrainske folk landet sitt og bygger for framtiden. Det er en enorm oppgave. Fra norsk side må vi gjøre det vi kan for å støtte opp om innsatsen.

Den norske støtten siden Russlands fullskalainvasjon startet i 2022 er den største norske bistandsinnsatsen noensinne. Dette viktig for Ukraina, men det vi lærer av samarbeidet og utvekslingen med ukrainerne er minst like nyttig for Norge i arbeidet vårt med å styre beredskapen hjemme.

Norges ansvar er å sørge for at støtten vi stiller er relevant, samordnet og av høy kvalitet. La oss nevne noen eksempler.

Gjentatte og målrettede angrep på Ukrainas energiinfrastruktur gjør den sivile befolkningen svært sårbar. Det sier seg selv at strøm og varme er en nødvendighet. Norges bidrag til nødreparasjoner har gitt 3,5 millioner mennesker strømmen tilbake. Vårt bidrag til gassimport i 2025 dekket 13 prosent av husholdningenes behov.  Også for den forestående vinteren vil vi bidra til å dekke energimangelen.

Ukraina er Europas kornkammer. Selv i krig er Ukraina verdensledende innen eksport av korn. En rekke land er avhengig av at Ukraina produserer og eksporterer korn. Ved hjelp av norsk støtte har 3.000 hektar jord blitt ryddet for miner og eksplosiver. Det tilsvarer 4.200 fotballbaner. Mye av dette kan nå brukes til landbruk igjen.

Flere millioner ukrainere har fått kontanter og støtte til mat for å klare seg gjennom iskalde vintre. Gjennom Verdens matvareprogram alene har over en million mennesker fått hjelp. Nødhjelpen kommer fram, men hjelpearbeidere går på jobb med livet som innsats. Særlig i det som kalles dødssonen langs fronten er det krevende å nå fram til de som trenger det.

Den norske støtten er også langsiktig. Gjennom fullskalakrigen har vi gitt 15 milliarder kroner til det vi kaller driftsstøtte.  Ukraina har vært i stand til å opprettholde en fungerende stat og sentrale offentlige tjenester mens de slår tilbake mot russiske angrep. Det er beundringsverdig, men de er avhengig av støtte. Siden 2022 har Ukraina hatt et underskudd på statsbudsjettet på i underkant av 20 prosent av BNP. Landet trenger ekstern finansiering for å opprettholde statens oppgaver og tjenestetilbud som pensjoner, lønninger, skoler og sykehus.

I dette arbeidet er Verdensbanken en viktig partner for både Norge og Ukraina. Norge utbetaler ikke penger direkte til den ukrainske stat, men gjennom solide partnere som stiller tydelige krav til til effektive leveranser, nødvendige reformer og som har kapasitet til å sikre tett oppfølging.

Ukraina er godt i gang med å gjennomføre reformer for å kunne inngå et fremtidig EU-medlemskap. Det er sentralt for et fritt og fremtidig Ukraina. At reformarbeidet har fortsatt under midt under en brutal krig, viser både Ukrainas reformvilje og betydningen av framtidig EU-medlemskap som drivkraft for landet.

Russland fører en brutal angrepskrig. Hyppige og målrettede angrep på sivile gjør at vi hele tiden må justere støtten til behovene som oppstår.

Nettopp derfor er norsk sivil støtte skrudd sammen slik at vi kan bistå raskt når det trengs. Nå står vinteren for døra. Våre partnere i Ukraina frykter at det kan bli den verste krigsvinteren.

Ukraina har energiinstallasjoner som er reparert så mange ganger at de snart ikke lar seg lappe sammen mer. Storbyene anbefaler eldre og folk som er avhengige av hjelp om å evakuere for vinteren. En vinter i 12. etasje uten strøm og varme kan sette liv og helse i fare. 

Derfor må vi planlegge for at riktig hjelp når fram dit den trengs. Når vi sier at vi jobber med vinter hele året, handler det om at vi planlegger langsiktig for at Ukraina skal stå forberedt inn i vintersesongen.

Gjennom Norads nye rapport, der de fleste tallene vi har vist til i denne teksten kommer fra, viser vi hva pengene bidrar til, men vi må også være åpne om risikoen ved å støtte et land i krig. Nye angrep kan ødelegge infrastruktur som nettopp er reparert. Det kan være frustrerende å bygge det opp igjen og igjen. Behovene i en krig kan endre seg raskt, og vi må være tilpasningsdyktige i hjelpen vi tilbyr.

Ukraina har også betydelige korrupsjonsutfordringer. Det stiller høye krav til ansvarlighet når støtten forvaltes.

Det viktigste vi gjør, er å sikre at vi inngår avtaler med de rette partnerne, stiller krav, og kontrollerer at pengene når fram. Vi lærer av det som virker, og skal være åpne om det som ikke virker godt nok. Vi må hele tiden bruke kunnskap til å gjøre den norske innsatsen bedre. Vi ser også at samarbeidet og kravene som stilles til Ukraina fra Norge og andre støttespillere bidrar både til at korrupsjon blir avslørt og at det forebygges. Men utfordringene er fortsatt store.

Vi har vært oss bevisst at det i denne situasjonen vil være behov for å ta høyere risiko enn det som er normalt for norsk bistand helt siden starten av Nansen-programmet. Stortinget har sluttet seg til programmet i lys av behovet for å gi Ukraina nødvendig og rask støtte. Også Riksrevisjonen har anerkjent dette i sine gjennomganger av vårt arbeid. Det endrer ikke på at vi fortsatt må tilby vår hjelp. Norge vil løpe en enda større risiko ved å ikke støtte Ukraina i landets forsvarskamp mot Russlands aggresjon.