Ebola sprer seg fortsatt i DR Kongo – kampen fortsetter

2. oktober hadde DR Kongo registrert rundt 8 300 bekreftede tilfeller av Ebola og 4 018 dødsfall. Smitten er registrert i sju provinser. Selv om tallet på nye tilfeller har gått ned i enkelte områder, er smitten fortsatt omfattende. Utbruddet er ikke under kontroll. 

Kongolesiske myndigheter leder responsen, i samarbeid med blant andre Verdens helseorganisasjon (WHO) og Africa Centres for Disease Control and Prevention (Africa CDC). Africa CDC har blant annet bidratt til å utarbeide den nasjonale responsplanen sammen med kongolesiske myndigheter og WHO. 

– Det er alvorlig at utbruddet fortsetter å spre seg, og at så mange mennesker har mistet livet. Samtidig ser vi en omfattende mobilisering fra kongolesiske myndigheter og internasjonale aktører. Det er avgjørende at denne innsatsen kan fortsette, sier Norads direktør Gunn Jorid Roset.  

Vanskelig å stoppe smitten

Utbruddet rammer et område som allerede er preget av konflikt, fordrivelse og svake helsetjenester. Høy mobilitet mellom lokalsamfunn og over grenser gjør det vanskeligere å oppdage smitte og følge opp personer som har vært i kontakt med smittede. 

WHO peker også på at mange dødsfall skjer i lokalsamfunn, utenfor behandlingssentrene. Det tyder på at smitte fortsatt ikke blir oppdaget tidsnok, og gjør det vanskeligere å bryte smittekjedene. 

I deler av landet er det dessuten vanskelig å nå fram med helsehjelp. Konflikt og usikkerhet begrenser tilgangen til enkelte områder, samtidig som ebolautbruddet legger ytterligere press på helsetjenester som allerede er hardt belastet. 

Frykt for smitte og mangel på kapasitet kan føre til at mennesker ikke oppsøker helsehjelp for andre sykdommer. Det kan ramme blant annet vaksinasjon, mødrehelsetjenester og behandling av andre sykdommer og utbrudd. Dermed øker også risikoen for at andre sykdommer og helseproblemer ikke blir oppdaget eller behandlet i tide.  

DR Kongo har også et omfattende kolerautbrudd, og i september ble FNs nødhjelpsfond CERF aktivert for å bidra før situasjonen eskalerer. Fondet har satt av én million dollar til WHO, UNICEF og deres partnere for å styrke helseinnsatsen og arbeidet med vann, sanitær og hygiene i berørte områder. 

Midlene skal blant annet brukes for å oppdage og behandle nye tilfeller tidlig, bedre sanitærforhold og informasjon til befolkningen.  

Det er andre gang i 2026 at den forhåndsavtalte mekanismen for såkalt «anticipatory action» aktiveres i DR Kongo – altså at ressurser settes inn før et sykdomsutbrudd vokser seg større. 

Fortsatt få medisinske verktøy

Ebolaen som sprer seg i DR Kongo skyldes Bundibugyo-viruset. Det finnes fortsatt ingen godkjent vaksine eller spesifikk behandling mot denne virusvarianten. Samtidig testes flere vaksinekandidater og behandlinger, og forskningsinnsatsen er trappet betydelig opp. 

– Det er krevende å bekjempe et virus når de medisinske verktøyene fortsatt er begrenset. Samtidig har vi i dag mer kunnskap, bedre overvåkingssystemer og større kapasitet til å reagere enn ved tidligere utbrudd. Det gir et viktig grunnlag for å få kontroll, sier Gunn Jorid Roset. 

Erfaringene fra tidligere Ebola-utbrudd brukes aktivt i hjelpearbeidet. Blant annet har digitale systemer for overvåking og kontaktsporing gjort det mulig å registrere tilfeller, følge laboratoriesvar og identifisere kontakter raskere. 

Norges bidrag

Norge bidrar gjennom multilaterale organisasjoner og norske humanitære organisasjoner. 

I juni utbetalte Norge 50 millioner kroner til WHOs krisefond for akutte helsekriser (Contingency Fund for Emergencies). Beløpet er en del av Norges planlagte årlige støtte til fondet. WHOs fleksible krisefond gjør det mulig å mobilisere ressurser raskt til helsekriser der behovene er størst. WHO har blant annet brukt midler fra fondet til responsen på Ebola-utbruddet i DR Kongo. 

Norske humanitære organisasjoner bidrar også i områder som er rammet av utbruddet. Blant annet støtter Norge innsats fra Kirkens Nødhjelp, Flyktninghjelpen, Redd Barna og Norges Røde Kors. Arbeidet omfatter blant annet smitteforebygging, vann og sanitær, risikokommunikasjon, støtte til helsetjenester og lokalt beredskapsarbeid. 

Gjennom mobilisering av religiøse ledere og lokale nettverk bidrar Kirkens Nødhjelp til å redusere befolkningens motstand mot folkehelsetiltak, til å bryte ned feilinformasjon og nå mennesker med informasjon som kan redde livet deres. Religiøse ledere kan spille en avgjørende rolle i arbeidet med å bygge tillit og skape oppslutning om nødvendige tiltak. 

– Når en epidemi utvikler seg så raskt, er det avgjørende at ressurser kan mobiliseres raskt og brukes der behovene er størst. Fleksibel finansiering gjør det mulig for WHO og andre aktører å styrke innsatsen når nye helsekriser oppstår, sier Gunn Jorid Roset.  

Kampen fortsetter

Ebolautbruddet viser hvor vanskelig det er å stanse en epidemi når den rammer et område med konflikt, høy mobilitet og et helsevesen under stort press. 

Helsearbeidere følger opp smittede og deres kontakter, laboratorier tester prøver, lokalsamfunn mobiliseres og forskere arbeider med nye vaksiner og behandlinger. 

Samtidig arbeides det med å hindre at andre helseproblemer blir glemt når Ebola krever store deler av kapasiteten. 

Utbruddet er fortsatt ikke under kontroll. Men arbeidet med å få kontroll fortsetter.