Norad-konferansen 2024: Demokratiske rettigheter under press i stadig flere land
Nesten en tredel av verdens befolkning bor i land der man risikerer å bli trakassert, fengslet eller drept for å si sin mening, organisere seg eller kjempe for sine rettigheter på annet fredelig vis. Det viser en ny rapport som lanseres under Norad-konferansen.
– Rapporten bekrefter en urovekkende utvikling vi har sett i verden over tid. Etter flere tiår med en positiv demokratiutvikling har trenden dessverre snudd. Ytringsfriheten strupes, muligheten til å organisere seg begrenses, samfunn polariseres, og autoritære krefter vinner fram, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.
Derfor har Norad invitert rettighetsforkjempere, urfolk, miljøaktivister, journalister og forskere fra hele verden til Oslo for å diskutere hva som må til for å snu den negative trenden.
Kampen for demokrati og grunnleggende menneskerettigheter er tema for Norad-konferansen som går av stabelen i dag.
Følg konferansen live fra klokka 0900: https://www.norad.no/nk2024-stream
Kun to prosent av verdens befolkning kan ytre seg fritt
På konferansen presenterer den globale alliansen CIVICUS en statusrapport for utviklingen i verden når det gjelder sivilsamfunnets spillerom, åpenhet og demokrati de siste fem årene (2019-2023).
Rapporten viser blant annet at:
- 2,4 milliarder mennesker (30, 6% av verdens befolkning) bor i land som anses som helt lukket. Det vil si at innbyggerne risikerer å bli trakassert, fengslet eller drept for å utøve grunnleggende demokratiske rettigheter. Dette er 405 millioner flere mennesker enn i 2019.
- Ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og organisasjonsfrihet er under press i 118 av verdens 198 land.
- Bare 2 prosent av verdens befolkning lever i land der man helt fritt kan protestere og si hva man mener.
- Også i demokratiske stater i Europa er organisasjoner og enkeltmenneskers mulighet til å ytre seg og engasjere seg i samfunnsspørsmål under press.
- Straffeforfølgelse av menneskerettighetsforkjempere er registret i nesten dobbelt så mange land i 2023 som i 2019 (fra 36 land i 2019 til 66 land i 2023).
- Midtøsten og Afrika er de regionene der undertrykkelse av befolkningen har vært mest konstant over tid.
- LHBTQ+-personer, miljøforkjempere og kvinneaktivister er de gruppene som i størst grad er rammet av denne utviklingen.
Se hele rapporten her: web.civicus.org/RightsReversed2019to2023
Nordmenn bekymret for krisene i verden
Utviklingen i verden påvirker oss også her hjemme. En ny befolkningsundersøkelse viser at nordmenn i alle aldere er bekymret for verdens ulike kriser, men graden av bekymring – og hva man er mest bekymret for – varierer med alder og geografi. Undersøkelsen, gjort av Norstat på vegne av Norad i forbindelse med Norad-konferansen, viser blant annet at:
- Folk i Norge er i likhet med i fjor aller mest bekymret for krig og konflikt (73%).
- De aller yngste (65%) og de eldste (62%) er mest bekymret for klimakrisen.
- Unge nordmenn er mindre opptatt av kvinners rettigheter enn de eldre. aldersgruppene. Under halvparten (49%) av den yngre generasjonen er bekymret for utviklingen i verden når det gjelder kvinners rettigheter, mens tallet for de over 60 år er 80%.
- Stadig færre har tiltro til at internasjonalt samarbeid kan løse globale problemer.
Ikkevoldelige folkebevegelser gir håp
Men bildet er ikke bare beksvart. Norad-konferansen Rights and Resistance byr også på konkrete eksempler som gir håp i kampen mot anti-demokratiske krefter og brudd på menneskerettighetene. Folk mobiliserer, forenes og går ut i gatene for å protestere.
– Vi ser tilbakeslag for demokrati og rettigheter i alle deler av verden, og det er forståelig at det vekker bekymring også i Norge. Samtidig er historien og forskningen rik på eksempler som viser at fremskritt er mulig, og det gir grunnlag for håp og handlekraft, sier Solhjell.
Folkebevegelser og pro-demokrati-kampanjer har blitt stadig vanligere siden slutten av den kalde krigen, og har nå overtatt for væpnet kamp som den vanligste formen for mobilisering mot regimer, viser en rapport fra PRIO som presenteres på konferansen. Rapporten viser også at grasrotbevegelser har større sannsynlighet for å lykkes når de bruker ikke-voldelige midler og mobiliserer bredt på tvers av kjønn, etnisitet, klasse og geografi.
Les hele rapporten fra PRIO her.
– Vekst, velferd og rettigheter er tett sammenkoblet. Rettigheter gir folk muligheten til å påvirke egen fremtid, skape vekst og utvikling for sine samfunn. Og velstand gir overskudd til rettighetskamp. Derfor er det viktig at vi i Norge støtter både rettighetskamper og annet samarbeid for utvikling, sier Bård Vegar Solhjell.
– Vi må heller ikke ta våre egne rettigheter her i Norge for gitt, understreker Norad-direktøren.
Følg konferansen live: https://www.norad.no/nk2024-stream
Bilder og opptak blir lagt ut her i etterkant av konferansen.