Pressemelding: Krig i Europa setter press på bistanden til verdens fattigste

Samtidig viser tall fra OECD at verdens land har stått samlet i en rekordhøy bistand til Ukraina, samtidig som den internasjonale bistanden til de fattigste landene har gått ned.

- Dette er den største omveltningen vi har sett av både norsk og internasjonal bistand. En stadig større del av bistandsbudsjettene i hele verden går til humanitær innsats i krig og kriser og til flyktningutgifter. Dette setter press på den langsiktige bistanden til verdens fattigste, sier direktør i Norad, Bård Vegar Solhjell. 

2022 var preget av krigen i Ukraina, inflasjon, klimakrise og etterdønninger av koronapandemien som førte til at flere lever i ekstremfattigdom enn i 2019. 

- Etter år med covid, konflikt og økte levekostnader globalt er behovene større enn på mange tiår. Verden mangler fremdeles enormt med finansiering for å møte behovene for å bekjempe fattigdom og klimakrise i utviklingsland, sier Solhjell og fortsetter:  

- Vi ser at bistanden blir en stadig knappere ressurs, samtidig som den blir viktigere. Det er avgjørende at vi bruker bistanden treffsikkert og kunnskapsbasert for å få mer ut av hver bistandskrone. 

0,86 prosent av Norges BNI til bistand 

FN har som mål at alle høyinntektsland skal gi 0,7 prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand. I 2022 var Norge blant en håndfull land som ga mer enn 0,7 prosent. Dersom alle giverland hadde nådd FN-målet ville verdens bistand blitt doblet.   

- Jeg er stolt av at Norge investerer et rekordhøyt beløp i bistand, og er et av landene med høyest andel av BNI som går til bistand. Vi har økt investeringene i klimatiltak og matsikkerhet. Vi økte også støtten til Afrika sør for Sahara, målt i kroner og øre, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).  

Mest til Ukraina 

Ukraina var det klart største mottakerlandet i 2022 og mottok 5,6 milliarder kroner. Aldri før har Norge gitt et så stort beløp til ett land på bistandsbudsjettet. 

- Putins ulovlige angrepskrig skapte enorme behov for bistand i Ukraina. Det preger også bistandsregnskapet vårt for i fjor. Samtidig veit vi at krigen har alvorlige konsekvenser også for utviklingsland, fordi den forverrer en farlig pris- og levekostandskrise. Derfor har vi blant annet trappa opp innsatsen på matsikkerhet. I år har Stortinget også vedtatt en ekstraordinær bevilgning på 5 milliarder kroner til utviklingsland nettopp for å støtte utviklingsland i å håndtere ringvirkningene av krigen, sier Tvinnereim.  

Av bistanden til Ukraina i 2022 gikk 2,1 milliarder kroner til energitilgang, 2 milliarder kroner til nødhjelp og 1,5 milliarder kroner til andre sektorer som støtter gjenoppbygging. 

Syria har i flere år vært det største mottakerlandet av norsk bistand. I løpet av seks år, fra 2016 til 2021, mottok Syria til sammen 6,1 milliarder kroner. 

Flyktningutgifter i Norge utgjorde 4,7 milliarder kroner i 2022, som tilsvarer 9,4 prosent av norsk bistand. For medlemslandene av OECDs utviklingskomité samlet sett, utgjorde flyktningutgifter i giverland 14,4 prosent, den høyeste andelen noensinne.  

Økt humanitær innsats 

I en verden preget av krig og kriser har den humanitære innsatsen økt betydelig de siste ti årene, fra 3,5 milliarder i 2013 til 8,6 milliarder i 2022.  

-  Behovet for humanitær bistand vil dessverre vedvare. Det ser vi nå seinest med den alvorlige eskaleringen av konflikten i Sudan. Vi står i en tid med kriser og krig på flere områder. Derfor blir det enda viktigere med en helhetlig innsats der vi ser nødhjelp og langsiktig bistand i sammenheng, sier utviklingsministeren.  

Norad presenterer tall og statistikk på arrangementet Tall som teller tirsdag 9. mai. Følg presentasjonen her: www.norad.no/tallsomteller  

Se Norads oppdaterte statistikk her: bistandsresultater.no