Nepalesisk energitekniker i arbeid
Foto: Espen Røst

Et energieventyr: 60 år med samarbeid med Nepal

Gjennom et godt og langt samarbeid har norsk bistand bidratt til fremskritt innen fornybar energiproduksjon, styrket kompetansen på vannkraft, lagt til rette for bedre rammevilkår for investeringer og gitt økt tilgang på moderne energi i Nepal. Norad lanserer rapport og annonserer fortsettelsen av samarbeidet.

Rapporten 60 Years of Energy Cooperation tar for seg samarbeidet med Nepal. I forordet trekker utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim frem at  Nepal i dag i stor grad kan lene seg på egne ressurser når det gjelder utvikling, bygging og drift av vannkraft.

– Uten tilgang til energi er det ingen økonomisk utvikling. Utnyttelse av Nepals vannkraft og andre fornybare ressurser, som også tar sosialt og miljøhensyn, er viktige forutsetninger for en sosialt inkluderende økonomisk utvikling, sier Tvinnereim i rapportens forord.

Kapasitetsbygging og kunnskapsutvikling har stått sentralt i den norske innsatsen.

– Selv om Norge har samarbeidet med Nepal om energi i 60 år, er mesteparten av arbeidet  gjort av Nepal selv. Det har resultert i at enda flere har tilgang på elektrisitet og kan lage mat på en trygg måte, og ha tilgang til alt fra medisinsk utstyr til internett, sier leder for energiseksjonen i Norad, Mina Weydahl.

Siden begynnelsen av samarbeidet har Nepal bygget ut sin energiproduksjon – nesten utelukkende fra vannkraft – fra 30 MW i 1970 til 2 600 MW i 2023. Strømnettet er også bygget ut betydelig, samt desentraliserte løsninger der nettet ikke kommer frem, som innebærer at Nepals befolkning har imponerende 95 prosent tilgang til strøm. Norge har bidratt til økningen i produksjon gjennom kapasitetsbygging, utvikling av lovverk og støtte til ulike faser til utbyggingen av enkelte vannkraftverk.

I løpet av de siste 60 årene har norsk bistand bidratt til:

  • At over 10 000 studenter fått opplæring på Butwal Technical Institute, et opplæringsenter med norsk støtte fra oppstart. Norge har også bidratt til at over 3 200 studenter har fått utdanning innen ingeniørstudier ved Universitetet i Kathmandu.
  • At over 300 000 personer har fått strømtilgang i områdene rundt de norsk-støttede vannkraftverkene Tinau, Andhi Khola, Jhimruk og Khimti.
  • At 6 millioner mennesker har fått tilgang til strøm fra mininett, frittstående solcellesystemer eller rene kokeovner.

Norsk bistand har også bidratt til etablering av rammevilkår som har muliggjort investeringer på over 2 mrd. USD innen fornybar energiproduksjon.

Resultatene er muliggjort med en samarbeidspartner og energisektor som var villig til å prioritere energiproduksjon og tilgang over tid. Etter hvert har et helt energisystem med nasjonal forankring vokst frem. Nepal har i dag internasjonalt anerkjente fagmiljøer innen vannkraft.

Tilkobling: Dhan Khadka med familiens tråløse nett-oppsett. Foto: Espen Røst

Geiter, bier og wifi

I distriktene er 72 prosent av husene tilkoblet det nasjonale strømnettet. Familien Khadka er småbønder og bor oppe i fjellsiden i en liten landsby i Gokuganga kommune i området som er elektrifisert ved hjelp av norsk støtte. De lever av dyrehold og dyrking av ris og korn. Familien har geiter, bier og trådløst internett. De har nylig også gått til innkjøp av induksjonskokeplate. Tidligere brukte familien åpen ild innendørs for å forberede måltider, men nå skal det kokes og stekes ved hjelp av strøm.

- Elektrisitet er symbolet på utvikling og det moderne samfunnet. Vi kan lade mobiltelefoner, se TV og bruke internett, og nå kan vi også lage mat med strøm, forteller Dhan Bahadur Khadka.

Gita forteller at hun håper at det tar kortere til å koke vann, fra nå av. Med en induksjonsplate kan de sette på en stoppeklokke i stedet for å passe ilden. Da kan hun gjøre andre ting, og slipper all røyken inne.

nyttkjokken1.jpg

Nytt kjøkkenutstyr: Gita med sin nyinnkjøpte induksjonsplate. Til venstre synes ovnen ble brukt før, til høyre synes induksjonsplaten som er i bruk for første gang. Foto: Espen Røst

To generasjoner: Bestemor Som og barnebarnet Pramod, side om side. Foto: Espen Røst

Tilgang på strøm gjør forskjell

Det lokale sykehuset, Gokulganga landsbysykehus, betjener nesten 60 000 innbyggere og åpnet i april 2020. Sykehuset har 16 senger, et laboratorium for å gjøre tester, røntgenlaboratorium og oksygenmaskiner. Lege Adarash Yadav forteller at det nye sykehuset er nærmere pasientene, og for dem kan det handle om liv eller død når alternativet er dårlige veier som på enkelte tider av året er ufremkommelige på grunn av ras eller flom.

--Med strøm kan vi tilby oksygentilførsel dag og natt. Alternativet er å frakte oksygentanker opp, som både er dyrt og noen ganger ikke når frem i det hele tatt.

Når det virkelig gjelder: Adarash Yadav står med pasienter tilkoblet oksygenmaskiner. Flere av pasientene har KOLS eller lungebetennelse, og tilgang på strøm gjør stor forskjell. Foto: Espen Røst

Norske fotavtrykk i Nepal

Norge har støttet utbygging av vannkraftverkene Tinau, Andhi Khola, Upper Tamakoshi, Jhimruk og Khimti. Flere av vannkraftverkene har brukt deler fra norske kraftverk, som har blitt gjenbrukt og reparert. Det aller første kraftverket, Tinau, på 1 MW, stod ferdig i 1978 og er fortsatt i drift etter 45 år. Det siste ferdigstilte vannkraftverket med norsk støtte, Upper Tamakoshi, har utsikt til Himalayafjellene på over 7 000 m på en god dag og en produksjonskapasitet på 456 MW. Kraftverket stod ferdig i 2021 og Norge finansierte forstudien for kraftverket, som siden fikk finansiering uten donorstøtte eller utenlandsk kapital.

Fra eldste til yngste kraftverk

inngangentil.png

Inngangen til Tinau vannkraftverk: Tinau generer fortsatt strøm til rundt 1 000 strømkunder i området. Foto: Espen Røst

Gjenbruk: Norske maskiner ble reparert, pakket og fraktet hele veien til Nepal. Disse maskinene er fra Norsk elektrisk & Brown boveri Kristiania. Foto: Espen Røst

Storskala: Upper Tamakoshi bruker et fall på 822 meter og har to basseng for vanninntak. Foto: Espen Røst

Sedimenter: Bassenget i Upper Tamakoshi er tømt og renses for hånd for sedimenter, som er en spesiell utfordring i Nepals elver. Issmelting gjør at vannet tar med seg rusk og småstein gjennom anlegget. Foto: Espen Røst

Første partnerland for nytt energiprogram: Energi for utvikling

Lang satsning på strøm har gitt resultater, men Nepal har fortsatt utfordringer. Ambisjonene for stadig utbygging og elektrifisering er høye, samtidig som vannkraftverkene må tilpasses klimaendringer og issmelting, og personforbruket av strøm bør øke. Norge og Nepal har mye til felles, som høye fjell som skaper gode potensialer for vannkraft og erfaringer med sektoren.

Etter en kartlegging gjennomført av Norad, Miljødirektoratet og Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) har Utenriksdepartementet gitt tilslutning til å starte opp et nytt energiprogram --  Energi for utvikling. Nepal blir første partnerland for programmet, som bygger kapasitet innen fornybar energi hos offentlige myndigheter gjennom institusjonssamarbeid med norske aktører.

Rapporten om 60 års energisamarbeid kan leses her.

Nytt kapitel: Nepal har utfordringer blant annet med å øke personforbruket av strøm. Bildet viser Som Kumari og Gita Kadhka. Gita forteller at de har råd til å lage måltider til seg selv på den nye induksjonsovnen, men dyrefóret må fortsatt koke over ild. Nepal har lavt personforbruk av strøm, på tross av at 95 prosent av befolkningen hartilkobling. Foto: Espen Røst

 

Publisert 10.07.2023
Sist oppdatert 10.07.2023