Mateffekten inn i grunnskolen

Dyrere mat og gjødsel har satt faren for sult høyt på dagsordenen. Sikker tilgang på mat blir derfor et høyaktuelt tema framover. Det er også lite som har så stor effekt på FNs bærekraftsmål som mat. Råvarer, produksjon, frakt og fordeling har en enorm innvirkning på mennesker, natur og klima.

Med dette som bakteppe har Norad det siste året jobbet med kampanjen MatEffekten, som FN-sambandet nå har gjort om til et undervisningsopplegg egnet for både mellomtrinnet og ungdomsskolen.

– Når maten vår blir produsert på en god måte, kan den faktisk føre til en bedre verden, både for mennesker, dyr, naturen og klimaet, sa Anne-Beathe Tvinnereim til skoleelevene.

Taco med ertemole

De 13 sjetteklassingene hadde laget taco til utviklingsministeren, som kom med ingredienser til «ertemole», en mer bærekraftig variant av klassikeren guacamole.

– Guacamole er laget av avokado. Men visste dere at det kreves minst 70 liter vann for å dyrke èn avokado? Derfor tenkte jeg at vi kunne bytte ut avokadoen med noe som er like grønt, nemlig erter, sa Tvinnereim til klassen.

Målet med undervisningsopplegget er at elevene skal lære hvordan bærekraftsmålene kan nås ved hjelp av mat. Elevene får bryne seg på teoretiske og praktiske oppgaver, slik at de får innblikk i hva mateffekten handler om.

Bildet: – Det var veldig gøy å lære om hvordan mat kan være bærekraftig, og hjelpe oss å redde planeten, sier elev Johanne Sibbern Johnsen (12). Vi lagde ertemole og det var kjempegodt! Jeg skal spørre mamma om vi kan ha det neste gang vi skal lage taco, så blir den mer bærekraftig.

– Jeg har laget en tegneserie om hvordan advocadoen reiser fra Mexico til Norge. Vi har lært i dag at advocadoen trenger 70 liter vann for å vokse opp! Derfor er det mer bærekraftig å bruke erter enn advocado.

Rulles ut til høsten

I 2020 fikk skolene nye læreplaner, hvor bærekraftig utvikling er et tverrfaglig tema som skal inn i alle fag. FN-sambandet planlegger å spre kunnskap om undervisningsopplegget til høsten, som de håper mange skoler vil benytte seg av.

– Dette undervisningsopplegget passer ypperlig inn i mat og helse, men kan også gå inn i naturfag og samfunnsfag, sier Ellen Sporstøl, fungerende leder for FN-sambandet.

Opplegget består av 11 oppgaver, hvor målet er å gi elevene en grunnforståelse for matsystemer.

Hvorfor fokuserer Norad på mat og bærekraft i skolen?

Med 7,9 milliarder mennesker på jorda, er hva vi spiser helt avgjørende ikke bare for hver og en av oss – men også for natur, samfunn og klima. Konsekvensen av for lite og dårlig mat handler om mye mer enn sult. Mat kan påvirke likestilling, fred og skolegangen for barn.

– Maten vi spiser setter enorme økologiske, økonomiske, helsemessige og klimatiske fotavtrykk. For å sikre verdens økende befolkning tilgang til nok, trygg og næringsrik mat, produsert på en bærekraftig måte, må vi endre matsystemene både lokalt og globalt, sier Norads direktør, Bård Vegar Solhjell.

– Derfor er det ekstra viktig at den oppvoksende generasjon får denne kunnskapen om mat og bærekraft inn i undervisningen, og derfor har vil laget dette undervisningopplegget sammen med FN-sambandet, avslutter Solhjell

– Å investere i mat og matsystemer er tre ganger mer effektivt enn andre fattigdomsbekjempende tiltak. Og vi gjør det der vi får aller mest igjen for det: Med småskalaprodusenter i de minst utviklede landene, sier Anne-Beathe Tvinnereim.

Vil du vite mer?

– Besøk siden med undervisningsopplegget her: www.fn.no/mateffekten

– Eller les mer på kampanjesiden www.norad.no/mateffekten