Mange aktører forvalter bistandskronene
Norge har et stort budsjett for internasjonal bistand. I 2021 rundet budsjettet 40 milliarder kroner. Størsteparten av midlene er forvaltet av Utenriksdepartementet og Norad. Samtidig viser en kartlegging, som avdeling for evaluering i Norad har fått gjennomført, at mange offentlige aktører er involvert i forvaltningen av bistandspengene. Det gjelder både departementer og direktorater – ja, til og med norske kommuner.
Kartleggingen gir god oversikt over hvor store beløp det dreier seg om, hvilke typer bistandsmidler som forvaltes av ulike aktører og hvordan bistandsresultatene dokumenteres. Studien ser på perioden for 2016 til 2020.
Utenriksdepartementet sentrale
I perioden 2016-2020 fikk Utenriksdepartementet (UD), Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet (KLD), Kunnskapsdepartementet, og Riksrevisjonen ansvar for bistandsmidler direkte fra Stortinget. Kartleggingen viser at det dreide seg om i alt 182 milliarder kroner i offisiell utviklingsbistand (ODA). Utenriksdepartementet hadde budsjettansvar for ca. 90 prosent av disse midlene.
Av midlene som opprinnelig ble tildelt UD, ble 14 milliarder kanalisert videre gjennom 12 andre departementer og 40 andre underliggende direktorater og tilknyttede institusjoner. Av disse ble omtrent ti milliarder brukt til å dekke utgifter til flyktninger i Norge.
Politisamarbeid som bistand
Et eksempel på samarbeid med en annen offentlig etat er utstasjonering av personell fra politiet.
Bistand til utstasjonering av politifolk har opprinnelse i et FN-oppdag i Namibia i 1989, ifølge rapporten. Størsteparten av dette samarbeidet er finansiert over UDs budsjett. I perioden 2016-2020 overførte UD 452 millioner kroner til Politidirektoratet og andre offentlige aktører, for å finansiere dette arbeidet.
God oversikt gir åpenhet
Rapporten peker på at involvering av flere offentlige aktører kan gi opphav til spørsmål om hvem som er ansvarlig for resultatene når ansvaret for forvaltning og implementering er delt mellom ulike aktører.
Tross at det ikke er store midler som er kartlagt i denne studien, bidrar den til viktig lærdom om norske bistandsmidler. Uavhengig av hvem som forvalter bistanden, skal den komme utviklingsland til gode. God oversikt og åpenhet om hvem som forvalter norske penger er sentralt for sikre at alle innsatser bidrar til utvikling globalt.
Om kartleggingsstudien
Studien er utført av Chr. Michelsens Institutt (CMI).
CMI ser på offisiell utviklingsbistand i bistandsstatistikken som er kodet til «offentlig sektor i Norge». Bistand til regionale og lokale nivåer i forvaltningen, eller kjøp av tjenester er i hovedsak ikke inkludert.
For å få en oversikt over ulike typer samarbeid og ulike måter å dokumentere resultater på, har CMI sett nærmere på seks caser: a) Utstasjonering av ansatte fra justissektoren; b) Prosjekter i regi av Innovasjon Norge; c) Forskning; d) Helse; e) Olje for utvikling; og f) Bidrag til multilaterale institusjoner.
Formål med bistand
Offisiell utviklingsbistand er definert av OECDs utviklingskomité som offisiell bistand (fra et land) som har som formål å bidra til økonomisk og sosial utvikling i utviklingsland. Les mer: Official Development Assistance (ODA) - OECD. Hva som kan føres som offisiell utviklingsland, er nedfelt i OECDs rapporteringsdirektiv.
Interessert i relevante studier/notat? Se Bruk av utviklingshjelp til flyktninger i Norge, notat 1/2017 fra avdeling for evaluering.