Rekordhøy støtte til norsk bistand

– Støtten til norsk bistand står sterkere enn noensinne. Etter flere tiår med store framskritt ser vi nå tilbakeslag i utviklingen i fattige land, som følge av pandemien. Derfor er det viktig at bistanden og vårt internasjonale engasjement har støtte og legitimitet i befolkningen, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

Hele ni av ti nordmenn er, ifølge SSB, for utviklingshjelp til Asia, Afrika og Latin-Amerika, mens under en av ti (7 prosent) er mot bistand til disse landene.

Solidaritetstanken sitter dypt

Dette er statistikk SSB har utarbeidet på oppdrag fra Norad siden 70-tallet. Oppslutningen til norsk utviklingshjelp har holdt seg stabil, og høy. I 1972 sa 72 prosent at de var for at «Norge gir hjelp til utviklingslandene».

– Støtten til bistand har i alle år vært jevnt høy i Norge, men det er statistisk grunnlag for å si at denne støtten er rekordhøy i år, sier fagansvarlig for undersøkelsen i SSB seksjonssjef Bengt Oscar Lagerstrøm.

Årets statistikk viser altså at enda flere nordmenn er positive til hvor mye penger som brukes på bistand, sammenliknet med tidligere år. Støtten har økt siden forrige måling i 2017, da 87 prosent var for bistand til utviklingsland.

– At denne støtten uttrykkes så tydelig midt under en enorm krise som også har rammet oss selv på hjemmebane, forsterker inntrykket av at solidaritetstanken sitter dypt i det norske folk, tilføyer Bård Vegar Solhjell.

Norads direktør understreker at bistand er spesielt viktig nå, fordi og andre former for pengestrømmer har gått kraftig ned, som næringslivinvesteringer i utviklingsland og penger migranter sender hjem.

Mest støtte i Trøndelag

Trøndelag er den landsdelen som i størst grad uttrykker støtte til denne typen bistand (95 prosent). På motsatt ende har vi Nord-Norge (86 prosent), Agder og Sør-Østlandet (86 prosent) og Innlandet (84 prosent) hvor støtten er lavere.

Det er noe mer positive holdninger til bistand blant kvinner enn menn. Det er også en klar tendens til at de yngre aldersgruppene i større grad enn de eldre mener at budsjettet bør økes ytterligere.

Men mangler kunnskap

Samtidig som støtten til bistand er høy, er kunnskapen om norsk bistand lav. Kun en av tre (33 prosent) sier at de kjenner til land Norge har utviklingssamarbeid med. De fem landene som ble nevnt av flest er Etiopia, Kenya, Tanzania, Brasil og Sudan.

Synet på hvor gode resultater bistanden gir er nyansert. Fire av ti (39 prosent) tror at norsk bistand gir svært gode eller ganske gode resultater. Troen på effekten av bistand har vært noe synkende i hele perioden fra målingen i 2006. Færre har altså troen på at norsk bistand gir gode resultater nå enn tidligere. Samtidig er det også færre som mener at det gir ganske eller svært dårlige resultater.

Bistanden gis gjennom ulike kanaler som FN, Verdensbanken, frivillige organisasjoner og statlige kanaler. En av tre (34 prosent) mener at det er mest effektivt å gi bistand gjennom frivillige organisasjoner, mens FN og statlige kanaler oppgis som mest effektive av henholdsvis 31 og 17 prosent.

Høy kjennskap til bærekraftsmålene

Undersøkelsen viser en økning i befolkningens kjennskap til bærekraftsmålene. 50 prosent kjente til målene i 2017. Nå er andelen 73 prosent. Det er særlig yngre mennesker som har god kjennskap til bærekraftsmålene. I aldersgruppen 16 – 24 år oppgir 81 prosent at de kjenner til målene.

– Det er gode nyheter at hele 73 prosent av befolkningen kjenner bærekraftsmålene. Skal vi nå målene til 2030 er det helt nødvendig at nordmenn har kjennskap til, og kunnskap om, hva arbeidet og utfordringene faktisk innebærer, sier Bård Vegar Solhjell.

• Se resultater av norsk bistand: Besøk bistandsresultater.no