Slik brukes bistandsmilliardene: Sterk økning i helsebistanden, mer til de fattigste i koronaåret
- Korona kastet verden ut i en krise vi ikke har sett maken til i vår tid. 2020 ble året da pilene snudde, og mye av fremgangen i verden ble snudd til tilbakegang. En positiv nyhet er at både norsk bistand og verdens samlede bistand går opp i en tid hvor det er viktigere enn noensinne, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.
Norad legger frem bistandsstatistikken tirsdag 20. april under arrangementet Tall som teller. Samlet sett ga vi 39,5 milliarder kroner i 2020, en økning på 1,7 milliarder siden 2019. Det er det høyeste beløpet noensinne. Bistandsoverføringer globalt økte med 161 milliarder amerikanske dollar, det vil si opp 3,5 prosent eller 8 milliarder fra 2019 viser nye tall fra OECD.
Mer til helse og de fattigste
Koronapandemien førte til at store bistandssummer ble omdirigert i året som gikk. Tallene viser at helse er den store bistandsvinneren.
- Norge har spilt en viktig rolle i bekjempelsen av pandemien og konsekvensene av den på globalt nivå, det er disse tallene tydelige på. Pandemien kan ikke løses i et land alene - ingen er trygge før alle er trygge. Norske bistandsmidler har vært et viktig bidrag for å sikre mer rettferdig vaksinetilgang for alle land, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.
Totalt ble det i 2020 utbetalt 2,8 milliarder kroner i øremerket bistand til å bekjempe pandemien og dens konsekvenser for utviklingsland. Den øremerkede bistanden til helse steg med over 60 prosent i 2020, fra 2,1 milliarder i 2019 til 3,5 milliarder i 2020. Samlet sett ga Norge 6,6 milliarder kroner til helsebistand i 2020, medregnet kjernestøtte til multilaterale organisasjoner som gikk til helse.
- Jeg er spesielt glad for at vi har opprettholdt bistanden på en rekke områder som har vært avgjørende i en tid da vi opplever økt fattigdom i verden. Vi har blant annet økt bistanden til de aller fattigste, de såkalt minst utviklede landene med 700 millioner kroner, sier Ulstein.
Økt støtte til FN, og til sivilsamfunnet
Norge blir sett på som en viktig støttespiller for FN-systemet og andre multilaterale organisasjoner som jobber for bærekraftsmålene. Norsk bistand gjennom slike organisasjoner økte med 1,8 milliarder fra 2019 til 2020. Det utgjorde i fjor 23,5 milliarder kroner, det vil si 59 prosent av norsk bistand.
Verdensbankgruppen er totalt sett vår største bistandspartner og mottok i fjor 4,6 milliarder kroner fra Norge.
Nærmere en fjerdedel (23 prosent) av norsk offisiell bistand i 2020 gikk til partnere i sivilt samfunn. Det faktiske beløpet til sivilsamfunnsorganisasjoner har økt med tre milliarder siden 2011 – til ni milliarder. Det er det høyeste beløpet noensinne.
- Uten sivilsamfunnsorganisasjonene ville vi ikke klart å nå de fattigste landene og de mest sårbare menneskene. Dessuten er de med på å holde myndighetene ansvarlige. Arbeidet de gjør er livsviktig i ordets rette forstand, sier utviklingsministeren.
De største sivilsamfunnspartnerne er Flyktninghjelpen (1,135 milliarder), Norges Røde Kors (1,041 milliarder), Kirkens Nødhjelp (667 millioner), Norsk Folkehjelp (458 millioner) og Redd Barna Norge (389 millioner).
Syria får mest
Syria er det landet som mottar mest bistand fra Norge, på grunn av den vedvarende konflikten og den humanitære krisen der. Norge ga i fjor 948 millioner til Syria, hovedsakelig som nødhjelp. Total norsk bistand til nødhjelp var på 5,8 milliarder i 2020.
Etiopia er som i 2019 landet som mottar mest langsiktig utviklingsbistand. Bistanden til Etiopia økte med 38 millioner kroner fra 2019, til 736 millioner i 2020. Ni av de ti største mottakerlandene er de samme som i 2019. Mosambik har falt ut, mens Indonesia har kommet inn på listen.
Klima- og skogsatsningen opprettholdt
I 2020 ble det utbetalt 3 milliarder kroner fra Norge til innsats for regnskogen. Nytt av året var en storsatsing for å gjøre detaljerte satellittbilder av regnskogen tilgjengelig og gratis for alle.
- Med nye høyoppløselige satellittbilder får skoglandene bedre innsyn i hva som skjer på bakken. Det samme gjør selskaper, organisasjoner og forbrukere. Dette er viktig for å forbedre arbeidet med å redusere ødeleggelsen av verdens regnskoger, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.
Rotevatn understreker vi er helt avhengige av å redde regnskogen om vi skal nå målene i Paris-avtalen, målene for naturmangfold, og bærekraftsmålene.
- Hvordan land legger om politikken framover, avgjør om vi vil lykkes med å begrense oppvarmingen av jorda og ødeleggelse av regnskogen. Dette er blant annet viktig for å unngå at verdens matsikkerhet forverres. Å støtte tropiske land i å redusere avskoging, er god klimapolitikk og god utviklingspolitikk, sier Rotevatn.
Hvorfor er denne statistikken viktig?
- I 2020 var norsk bistand 1,11 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI). Vi nådde målet om 1 prosent av BNI med god margin. Som tidligere år var vi altså godt over FN-målet om 0,7 prosent av BNI. DAC-gjennomsnittet de siste årene har dette ligget på 0,3 prosent av BNI.
- I 2020 var Norge et av seks land som nådde FN-målet, sammen med Sverige, Danmark, Luxemburg, Storbritannia og Tyskland.
- Bistandsstatistikken danner et viktig beslutningsgrunnlag for den videre utformingen av norsk bistand. Statistikken gjør det også mulig å følge pengene og se hvilke resultater som er oppnådd. Sist, men ikke minst, bistandsstatistikken bidrar til åpenhet om offisielle pengestrømmer til utviklingsland.
- Norsk bistandsstatistikk følger rapporteringsdirektivene til OECDs utviklingskomité. Det gjør at vi kan sammenligne bistandsinnsatsen mellom land – vi rapporterer likt og kan derfor ha oversikt og koordinere den internasjonale innsatsen.