Ny analyse: Få norske direkteinvesteringer i utviklingsland

Til sammen mindre enn fire prosent av de totale norske investeringene i utlandet skjer i utviklingsland. Norge har imidlertid høyere direkteinvesteringer i utviklingsland enn Sverige og Danmark.

Dette kan antakelig forklares med store norske investeringer i oljenæringen i noen få utviklingsland.

– Det er lite samsvar mellom hvilke utviklingsland som har store norske direkteinvesteringer og landene som er prioritert i norsk utviklingspolitikk, sier seniorrådgiver Erik Feiring, som har gjennomført analysen for Norad. 

Det er så godt som ingen norske investeringer i de svært sårbare statene Norge har valgt som partnerland, viser analysen.

Ønsker tettere samarbeid mellom bistand og næringslivet

– Verden mangler milliarder for å nå bærekraftsmålene, og pandemien har satt utviklingen kraftig tilbake. Det trengs en større dugnad og mer investeringer som skaper verdier i utviklingsland. Bistand monner ikke alene, sier Feiring. 

Derfor ønsker Norad å mobilisere næringslivet og inviterer til enda tettere samarbeid. 

Dette er noen av hovedfunnene fra den ferske analysen:

• Næringslivet har verdier i utlandet for ca 1500 milliarder NOK (til sammenlikning ligger norsk bistand ligger på rundt 40 milliarder kroner i året).
  
  
• Norsk næringsliv investerer mindre i utlandet enn Sverige og Danmark, men vi er bedre på satse i de fattigste landene. Norge hadde om lag 6,2 mrd dollar investert i de fattigste landene i perioden 2013 til 2018, mens Sverige hadde 4,7 mrd. dollar og Danmark 1,8 mrd. dollar.  
  
  
• Norske bedrifter har størst investeringer i oljenæringen i utlandet, mens utenlandsinvesteringene innen IKT og finans øker utlandet mest. Totalt hadde man 192 mrd. kroner investert i finans i 2018, en vekst på 102 prosent fra 2013. Tilsvarende tall for IKT var 136 mrd. kroner, en vekst på 109 prosent.
  

Bør investere 20 milliarder i året

Norad tallknusere har også regnet på hvor mye norske bedrifter og privatpersoner må investere i utviklingsland for at Norge skal gjøre sin rimelige del av jobben med å finansiere bærekraftmålene.

Svaret er omtrent 20 milliarder kroner i friske penger hvert år frem til 2030.

– Det aller viktigste er hva landene selv gjør med hensyn til skatteinntekter og privat sparing, men pengestrømmer fra utlandet kan spille en avgjørende rolle, understreker Erik Feiring. 

Norge kan bidra betydelig til bærekraftig utvikling i våre partnerland gjennom en kombinasjon av bistand, direkteinvesteringer og overføringer fra utenlandsboende, er hovedbudskapet i den ferske Norad-analysen.