Norsk program utvalgt til FNs havforskningstiår

Det anerkjente Nansenprogrammet er et av programmene som skal bidra til tiårets visjon om «vitenskapen vi trenger for havet vi ønsker oss».

Vi er inne i FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling som går frem til 2030. Drivkraften bak initiativet er de 17 bærekraftsmålene. Tiåret skal bidra til å stimulere og koordinere forskningsinnsats nasjonalt og globalt. Målet er sikre et rent, produktivt, forutsigbart, trygt, tilgjengelig og inspirerende hav.

Matsikkerhet er formålet

Nansenprogrammet er et av 60 programmer og initiativer som er valgt ut av FN til å bidra til tiårets visjon. Nansenprogrammets fremste formål er å etablere bærekraftige fiskeriforvaltningsregimer for å forbedre matsikkerhet og ernæring i partnerland. Programmet støtter i dag 32 partnerland og fire regionale organisasjoner i Afrika og Sørøst-Asia innen fiskeriforskning og -forvaltning.

- Det er svært viktig at Nansenprogrammet har fått anerkjennelse som et av programmene for FNs havforskningstiår. Norge har støttet programmet i mer enn 45 år, og vi anser det som et høyst relevant bidrag til både havforskningstiåret og 2030-agendaen, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

Norad finansierer Nansenprogrammet som gjennomføres av FNs organisasjon for ernæring og landbruk i samarbeid med Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.

Bærekraftig forvaltning er veien

Nansenprogrammets målsetninger er i tråd med – og bidrar til – de syv målene for havforskningstiåret.I tillegg bidrar programmet til å utrydde fattigdom og oppnå likestilling og bedre vilkår for kvinner i fiskerinæringen.

- Bærekraftig forvaltning av fiskebestandene kan bidra til mer næringsrik mat fra havene- Derfor er det viktig at vi fortsetter støtte fattige land, spesielt i lys av påvirkningen klimaendringer har på havet, sier Solhjell.

Programmet bidrar til bedre vitenskapelig kunnskap om havet, blant annet brukes forskningsskipet R/V Dr Fridtjof Nansen til å samle data om tilstanden til marine ressurser og økosystemer i partnerland. Opplæring og trening av lokale forskere fra landene som inngår i Nansenprogrammet foregår om bord.

Videre støtter programmet partnerlandene i å bruke denne kunnskapen til å utvikle en bærekraftig, økosystembasert fiskeriforvaltning, og til å bygge opp landenes forvaltningskapasitet gjennom å organisere opplæring og workshops.

Ny fase planlegges

At Nansenprogrammet nå blir et offisielt program under havforskningstiåret, vil ikke endre mye i praksis. Det følger ingen penger med tildelingen, og IOC Unesco som er ansvarlige for gjennomføringen, har heller ingen styringsrett over programmet.

- Jeg håper at deltakelsen i Havforskningtiåret vil gjøre programmet mer synlig, og bidra til økte muligheter for samarbeid og synergier med andre initiativer. Samtidig fortsetter vi som vanlig. Vi planlegger for tiden ny fase av programmet fra 2023, hvor bærekraftig forvaltning av havene er kjernen, avslutter Solhjell.

Havforskningstiåret

Initiativet kom fra havkommisjonen i UNESCO, IOC (Intergovernmental Oceanographic Commission).

Dette er de syv målene for tiåret fra 2021-2030: 

  • Et rent hav, hvor vi identifiserer og reduserer eller fjerner forurensning fra havet.
  • Et sunt og motstandsdyktig hav, der marine økosystemer kartlegges og beskyttes.
  • Et forutsigbart hav, der vi kan forstå og forutse endringer og konsekvenser for samfunnet.
  • Et trygt hav, med beskyttelse mot farer på kysten og til sjøs.
  • Et bærekraftig og produktivt hav, som sikrer folk matforsyning og levebrød.
  • Et forstått og tilgjengelig hav, der alle har tilgang til havdata og informasjon som grunnlag for sine beslutninger.
  • Et hav som inspirerer og engasjerer, hvor samfunnet verdsetter havets bidrag til velferd og utvikling.
Publisert 08.06.2021
Sist oppdatert 08.06.2021