Norad mot 2030: Partnerskap med sivilt samfunn
Norad-direktør Bård Vegar Solhjell møtte sivilt samfunn sammen med utviklingsminister Dag-Inge Ulstein mandag 26. april til et dialogmøte hvor strategien ble presentert. Strategien som ble lansert tidligere i år, sier noe om hvordan Norad skal løse samfunnsoppdraget vi får av politiske myndigheter. Etter bistandsreformen fra 2019 er Norads rolle endret, og direktoratet forvalter nå om lag halvparten av norsk bistand.
- Les også: Ny Norad-strategi mot 2030
Under møtet var det anledning for organisasjonene til å stille spørsmål. Dessverre rakk vi ikke alle, og derfor forsøker vi å svare ut flere av dem her.
Større fleksibilitet
Mange sivilsamfunnsaktører har etterspurt bedre strategisk dialog og større fleksibilitet i samarbeidet med Norad. Ifølge Bård Vegar Solhjell jobber Norad for at vi skal gjøre grundige vurderinger av partner når vi inngår avtaler, men at avtalene skal romme fleksibilitet. Tilsvarende den økte fleksibiliteten Norad ga sivilsamfunnspartnere i 2021 som følge av covid-19.
Solhjell ønsker også bedre dialog, med hovedfokus på forbedring og å skape beste praksis, fremfor forvaltningsdetaljer.
Samtidig understreket han at kontroll og rapportering ikke kommer til å forsvinne, det vil fortsatt være viktig.
- Det er enorme summer som vi må ha god kontroll og rapportering på. Men vi kan videreutvikle måten vi gjør det på. Og hvordan vi jobber med kjente partnere. I tillegg kan vi i større grad skille mellom stor og liten risiko enn det vi gjør i dag.
Sivilt samfunns rolle
I forbindelse med ny strategi, er det iverksatt en større omorganiseringsprosess i Norad. Avdelinger og seksjoner skal organiseres etter bærekraftsmålene. Tematiske porteføljer samler støtte via multilaterale systemer, sivil samfunn og andre aktører. Et av spørsmålene Norad mottok under møtet var hvordan Norad vil beholde fagperspektivet på sivilt samfunn som endringsaktør i den nye organisasjonsmodellen?
Norads prinsipper for støtte til sivilt samfunn ligger fremdeles til grunn for Norads arbeid. Partnerskap med sivilt samfunn handler om deres rolle som påvirkere og endringsaktører, i tillegg til hvordan de bidrar til oppnåelse av bærekraftsmålene. Temaer som sivilsamfunnspartneres legitimitet, ulike typer partnerskapsmodeller, hvor mye beslutningsmyndighet som ligger hos lokale partnere, samt andre relevante tema i Norads prinsipper for støtte til sivilsamfunn forblir viktige. De vil være tema for fremtidig faglig diskusjon med sivilsamfunn.
Koordinering
Nettopp rollen til lokale partnere var spørsmål fra Norsk Folkehjelp, som spurte om hvordan strategien kan bidra til å flytte makt til sivilt samfunn i landene vi samarbeider med?
- Vår rolleforståelse er at vi bevilger penger til organisasjoner som samarbeider med lokal partner. Vi skal være den som hjelper dere med å igangsette det som skjer på bakken. Det er viktig, understreket Solhjell, som la til at bistand skal være etterspørselsdrevet, samtidig som det er reelle politiske valg som også gjøres.
Covid-19 har understreket betydningen av godt forankrede lokale organisasjoner, hvorav mange har klart å gjennomføre planlagte aktiviteter og prosjekter under vanskelige forhold. Det må vi alle ta med oss videre, og bør lede til at også norske organisasjoner ser nærmere på sine partnerskap med lokale organisasjoner.
«Shrinking space» er en sentral utfordring. Vi ser også at sivilsamfunn lever farligere og det kan ha innflytelse på videre innsats med utgangspunkt i sivilsamfunns erfaringer. I noen tilfeller kan nettverk mellom aktivister være nyttig, i andre tilfeller er det viktig at man setter lys på deres arbeid. Sikkerhet, inkludert informasjonssikkerhet, blir en viktig del av diskusjonen videre.
Et annet spørsmål var om organisasjoner bør rigge seg etter bærekraftsmålene og inkorporere alle indikatorene for målene? Bærekraftsmålene vil være rammen for Norads arbeid mot 2030, og vil være utgangspunkt for hvordan vi organiserer våre porteføljer. Samtidig er det ikke gitt at det passer alle å organisere seg etter målene, for noen vil organisering etter geografisk eller ulike typer innsatser være bedre. For øvrig har Norad for 2020 for første gang kartlagt bistanden opp mot bærekraftsmålene i detaljert datagrunnlag i portalen bistandsresultater.no.
Porteføljer
Norad jobber blant annet for å konsentrere innsatsen mot systemendringer og jobbe for store og helhetlige porteføljer hvor langsiktig innsats og resultater sees i sammenheng.
Et av spørsmålene som ble sendt inn under møtet, var hvordan Norad kan bidra med å bygge bro mellom humanitær (kortsiktig) og langsiktig bistand, også referert til som «nexus». Norad jobber med langsiktig bistand, mens humanitær bistand ligger til Utenriksdepartementet.
Solhjell understreket at det ikke skulle være noe sperre mellom de to innsatsene. Innsatser i en akutt krise kan være med på å bygge langsiktige tiltak, samtidig som innsatser i langsiktig bistand kan tas i bruk under kriser, som eksempelvis arbeidet med sosiale sikkerhetsnett.
Et annet spørsmål var hvordan Norad kan bidra til å koble organisasjoner som jobber i samme land eller geografiske områder, men innenfor ulike tematiske områder? Som en del av strategiarbeidet har Norad startet en diskusjon med norske ambassader om bedre oppfølging av landvise porteføljer. Det finnes helt klart rom for å skape synergi mellom organisasjoner. Samtidig er det viktig å ta med i betraktning at ofte vil andre aktører enn norske eller norsk-støttede organisasjoner være rette partner for en organisasjon eller prosjekt på landnivå.
Læring
I Norads nye strategi vektlegges læring. Målet er at Norad skal drive kontinuerlig utvikling av kompetanse og arbeidsmetodikk, og stimulere til deling av kunnskap både internt og med partnere. Under møtet kom det spørsmål om hvilke fakta – og hvem Norad henter det fra?
- Når jeg sier at begrepet fakta har makta, er ikke det sånn at jeg tror det finnes absolutte fakta. Det er viktig å ha kunnskap fra der vi bruker penger og skal oppnå mål og resultater, sa Solhjell.
Videre viste han til et Norad som skal jobbe med å bygge opp et sterkere kunnskapsmiljø internt. Han understreket også at kunnskap ikke trenger å være en forskningsrapport, men kan være kunnskap innhentet gjennom organisasjoner og andre partnere. Samarbeidsnettverk gjennom forskningsrådet og andre forskningsmiljøer er også en viktig kilde, ifølge Solhjell som understreket at det er viktig at kunnskapen kommer fra et bredt tilfang av kilder.
Det kom også spørsmål om følgeevalueringer underveis fremfor prosjektevalueringer i etterkant er noe Norad kan gå foran på internasjonalt? Svaret er at den viktigste oppfølgingen av tiltak er den organisasjonene gjør selv. Organisasjoner kan i søknader foreslå at arbeidet følges tett av forskning. Det kan ofte være en utfordring at forskningen blir nokså dyr i forhold til de målsetningene tiltak måtte ha. Dette er noe organisasjoner må vurdere når de samarbeider med forskere. Det kan være en utfordring for Norad å støtte slike tiltak dersom for eksempel en stor andel går til forskningsinstitusjoner i Norge.
Innovasjon
Et annet mål for Norad er å være nyskapende i utvikling av bistanden. Et av spørsmålene mandag var hvordan vil Norad stimulere til innovasjon og nytenking i samarbeidet med sivilsamfunnet her i Norge?
Ifølge Solhjell vil Norad forsøke respondere på ideer og forslag i avtaler og løpende samarbeid. Vi ser på hvordan vi kan støtte mindre prosjekter som kan skaleres opp hvis suksess. Noen ordninger har allerede rom for dette, som strategiske partnerskap. Denne ordningen er et samarbeid mellom organisasjoner og privat sektor, og formålet er å løse problemer i verdikjeder.
Norad planlegger også et eget strategisk initiativ våren 2022, som skal identifisere innovative løsninger og samarbeidsforslag på tvers av sektorer.
Veien videre
Norads strategi ser mot 2030. I første omgang er det laget en intern 18 måneders tidsplan, som inneholder en rekke overordnede initiativer og prosjekter. Arbeidet med operasjonalisering av strategien er så vidt begynt.
Møtet med sivilt samfunn viste at det er mange spørsmål og diskusjoner som så vidt har startet. Både ministeren og Norad-direktøren var åpne på at det er mange områder å dykke ned i. Eksempelvis er det planlagt et fagseminar med UD og Norad denne våren om det såkalte «nexus», forholdet mellom humanitær og langsiktig bistand.
Norad konsulterer med sivilsamfunn om ulike prosesser vi nå er i gang med for å bedre vår forvaltning. Styrket samarbeid og dialog med sivilsamfunn blir en viktig prioritet videre.
Alle Norads tilskuddsutlysninger publiseres på norad.no og grants.mfa.no. Norad oppfordrer organisasjonene til å ta kontakt med saksbehandler i Norad dersom de har ytterlige spørsmål.