Vi har også undersøkt nye områder det kan være verdifullt å satse på fram mot 2030. Her foreslår vi tre temaer. Disse er omfattende og tverrgående, men vi tror likevel det er mulig å lage gode, konkrete satsinger for norsk bistand her.

Grønne skatter: Grønne skatter kan bidra til kostnadseffektive klimaløsninger, der politikerne ønsker å innføre dem. Bistanden kan bidra med ekspertise og bistå myndighetene med å innføre bedre skattesystemer på en rettferdig og effektiv måte.

Sirkulær økonomi: Norsk bistand kan hjelpe med støtte til å utvikle sirkulære forretningsmodeller, og støtte omstilling til en mer sirkulær økonomi. Som bistandsgiver kan Norge sørge for at teknologiske løsninger er tilgjengelig for alle.

Urbanisering og grønn byutvikling: Verdens befolkning bor i økende grad i byer, og mye av omstillingen mot mer klimavennlig utvikling må skje i byer. Byen er en sentral arena for fattigdomsbekjempelse, klimakutt og klimatilpasning.

Bistand mot 2030

Dette er en rapport fra prosjektet Bistand mot 2030. Rapporten stiller tre hovedspørsmål: 

• For det første: Hvordan skal vi forstå og bekjempe klima- og naturkrisen innen bistandens mandat om å redusere fattigdom?
  
  
• For det andre: Hva vet vi om hvordan ulike bistandstiltak fører til reduserte klimagassutslipp?
  
  
• Og for det tredje: Hva kan være relevante satsinger fram mot 2030?

De seks overnevnte tiltakene er starten på en diskusjon om hvordan vi skal ta innover oss klima- og naturkrisen innen bistanden, og hvordan vi kan levere på både bærekraftsmålene og Parisavtalen i årene fremover.

Grafen sammenstiller alle lands økologiske fotavtrykk og menneskelige utvikling.

Nederst til høyre i grafen er kombinasjonen av høy menneskelig utvikling innenfor jordklodens kapasitet. Norge er et av mange land som skårer høyt på høy menneskelig utvikling, men langt utenfor klodens kapasitet.

Antall jordkloder (globale fotavtrykk) er et mål på hvor mye areal av biologisk produktivt land og vann et individ, en befolkning eller aktivitet krever for å produsere alle ressursene det bruker og for å absorbere avfallet det genererer, ved hjelp av rådende teknologi og ressursforvaltning. Det økologiske fotavtrykket måles vanligvis i antall jordkloder (globale hektar).