Ønsker mer strategisk bruk av norske bistandspenger

Dette er bakgrunnen for prosjektet «Bistand mot 2030», som har fått i oppgave å tenke nytt om bistand og utvikling, og bidra til mer innovativ og strategisk bruk av bistandspengene.

I løpet av de kommende månedene lanserer Norad fire rapporter som undersøker hvilke tiltak som gir størst effekt for norske målsetninger. Rapportene foreslår nødvendige endringer i innretning og forvaltning av bistanden.

- Agendaen for bærekraftig utvikling har for lengst vokst ut av bistandsdrakten den fikk på 1950-tallet. Hva slags internasjonal innsats kreves frem mot 2030? Norad forvalter nærmere halvparten av det norske bistandsbudsjettet. Det er vårt ansvar å sørge for at bistandspengene gir mest – og best – mulig resultater. Vi trenger god kunnskap for å ta de riktige valgene, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

Bistand i klimakrisens tid

Først ut i rekken er en rapport om globale fellesgoder. I denne rapporten diskuteres forskjellen mellom den mer tradisjonelle bistanden til fattigdomsbekjempelse og investeringer i det vi kaller “globale fellesgoder”, som klima, global helse, digital utvikling og bistand relatert til migrasjon.

Bistanden oppsto som et instrument for å bistå enkeltland ut av fattigdom. Men i dag er mange av vår tids store utviklingsproblemer globale og berører både rike og fattige land. Land og mennesker er tettere knyttet sammen enn tidligere. Vi rammes alle av de samme krisene, som global oppvarming og senest covid-19.

Norad har gjort en kartlegging av bistanden som indikerer at 22 prosent av norsk øremerket bistand i 2020 var rettet mot globale fellesgoder. Det er høyere enn noen andre giverland. Selv om det er overlapp mellom fattigdomsreduksjon og globale fellesgoder foreslår Norad et tydeligere skille mellom kategoriene.

• Meld deg på i dag: Utvikling 2.0: Fra u-hjelp til globale investeringer

I forkant av FNs klimatoppmøte i Glasgow, kommer en rapport om bistandens bidrag i å redusere de menneskeskapte klimagassutslippene. Denne rapporten identifiserer bistandstiltak som har stort potensial for positiv effekt på mennesker, klima og natur. Hvilke satsinger er mest relevante for å bøte på klimakrisen innenfor bistanden? Og hva vet vi egentlig om effekten på reduserte utslipp?

Hva om vi kan utløse ti ganger så mye?

Bistand utgjør bare en liten del av internasjonale pengestrømmer. Men brukt riktig kan de bidra til å utløse nødvendige investeringer for å løse globale utfordringer – som å utrydde fattigdom, utjevne sosiale ulikheter og bremse klimaendringene.

Dette er tema for en tredje rapport om vilkår for å lykkes med blandet finansiering. For å nå bærekraftsmålene til 2030 er svært store investeringer i utviklingsland nødvendig. Fattige land har et stort investeringsgap som ikke kan fylles uten sterkt økte private investeringer fra inn- og utland. Blandet finansiering er et egnet virkemiddel for noen områder og er allerede i bruk i dag. Ytterligere bruk av blandede finansieringstiltak vil være krevende – og vil kreve en videreutvikling av hvordan vi driver bistand, ifølge rapporten som lanseres senere i år.

Den siste rapporten i prosjektet ser på suksesskriterier for institusjonssamarbeid.

Bli med i diskusjonen

De fire temaene er svært ulike. Samtidig har de til felles at de omhandler bistanden som del av et større bilde. Alle rapportene adresserer dilemmaer som blir stadig mer prekære. Prosjektleder Heidi Bade håper temaene kan trigge en bred diskusjon om viktige veivalg framover.

- Skal vi nå de hårete bærekraftsmålene, trenger vi å utvikle nye ideer og løsninger. Vi har ikke alle svarene, og derfor trenger vi innsikt fra mange ulike hold. Kanskje nettopp du har en løsning som vi ikke hadde tenkt på? I så fall vil vi gjerne høre fra deg,! sier prosjektleder Heidi Bade.