Slik brukes de norske bistandsmilliardene: Syria får fortsatt mest, mens Brasil har røket ut

Konflikten i Syria, som er inne i sitt tiende år, har skapt en av de største humanitære krisene i vår tid. Derfor er Syria fremdeles det landet som mottar mest bistand fra Norge. Norge ga i fjor 1,2 milliarder til Syria, hovedsakelig som nødhjelp. Total bistand til nødhjelp økte til 5,9 milliarder.

Etiopia er det landet som mottar mest langsiktig utviklingsbistand. Bistanden til Etiopia økte med 178 millioner kroner fra 2018, til 689 millioner. Årsaken er en sterk økning i støtte til klimatiltak. Ellers er ni av de ti største mottakerlandene de samme som i 2018 og 2017. Brasil har falt ut, mens Mosambik har kommet inn på listen.

Tallene for norsk bistand for 2019 ble lansert tirsdag 19. mai under overskriften «Tall som teller». Se lanseringen fra kl. 10. 

– Koronakrisen har tydelig vist hvor tett verden er vevd sammen, og hvor viktig det er å samarbeide over landegrensene. Globale utfordringer krever globale løsninger, understreket utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

Han minnet om at FNs bærekraftsmål er et felles veikart for alle verdens land og en rettesnor for norsk utviklingspolitikk.

En stabil partner

Verdensbankgruppen er totalt sett Norges største partner og mottok i 2019 4,1 milliarder kroner fra Norge. FNs utviklingsprogram mottok 2,55 milliarder. Begge regnes som viktige partnere i arbeidet mot bærekraftsmålene, blant annet fordi de dekker alle utviklingslandene.

– Når du ser på tall og trender over flere år fremstår Norge som en stabil partner både for samarbeidsland, multilaterale organisasjoner og sivilsamfunnet. Fordelingen på ulike sektorer – som utdanning, helse, klima- og skog, nødhjelp og godt styresett – har også vært stabil, forteller Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

Norge regnes som en viktig støttespiller for FN-systemet og andre multilaterale organisasjoner som jobber for bærekraftsmålene og mot fattigdom. Norsk bistand gjennom slike organisasjoner økte med 2,3 milliarder fra 2018 til 2019, og utgjorde i fjor 57 prosent av norsk bistand.

Mer til SRHR og global helse

1,6 milliarder kroner gikk til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) i 2019. FNs befolkningsfond (UNFPA) var den klart største partneren for denne støtten (over 40 %). Norge forpliktet seg til en kumulativ økning i støtte til SRHR på 700 millioner kroner i perioden 2017-2020, sammenlignet med nivået i 2016. Dette målet ble nådd i 2019 – ett år før tiden.

Den øremerkede bistanden til helse har holdt seg relativt stabil siden 2017 på ca. 2,1 milliarder kroner. Med en beregnet helseandel av det vi gir i kjernestøtte til multilaterale organisasjoner kommer tallet opp i totalt 5,2 milliarder kroner til helse i 2019. Dette er ca. 100 millioner kroner høyere enn i 2018.

– Norge og norsk helsebistand spiller en viktig global rolle globalt. Samtidig ser vi at det å hjelpe andre på dette feltet også hjelper oss selv, for eksempel gjennom støtten til Verdens helseorganisasjon, vaksinealliansen GAVI og CEPI, som nå står på døgnet rundt i arbeidet for å bidra til å utvikle en korona-vaksine, sier Bård Vegar Solhjell.

Stabil støtte til sivilsamfunnet

I 2019 gikk 22 prosent av norsk offisiell bistand til partnere i sivilt samfunn. Denne andelen har vært ganske stabil de siste ti årene, men det faktiske beløpet som er bevilget til sivilsamfunnsorganisasjoner har økt med nesten 3 milliarder siden 2010 – fra 5,6 milliarder til 8,5 milliarder.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein forklarer hvorfor Norge satser vi så sterkt på sivilt samfunn.

– Vi vet at hjelpen som gis av sivilsamfunnsorganisasjoner når de fattigste landene og de mest sårbare menneskene. De gjør et livsviktig arbeid både innen helse, utdanning og klima. Og sivilsamfunnet når frem når myndigheter ikke kan. De holder myndighetene ansvarlige. Under pandemien ser vi at når grensene stenges og andre drar, så er organisasjonene fortsatt til stede, sier utviklingsministeren.

De største sivilsamfunnspartnerne er Flyktninghjelpen (1 084 mill.), Norges Røde Kors (1 015 mill.), Kirkens Nødhjelp (543 mill. ), Norsk Folkehjelp (423 mill.) og Redd Barna Norge (359 mill.)

Klima- og skogsatsningen: Null til Amazonasfondet

Bistand til klima går til tiltak for å redusere klimagassutslipp og bidra til klimatilpasning i utviklingsland. Denne bistanden falt fra 2015 til 2016, men har så steget til nesten 6,3 milliarder kroner i 2019. Klima- og skogsatsingen utgjør en viktig komponent av den norske klimabistanden.

Det ble i fjor utbetalt 3,1 milliarder kroner over klima- og skogsatsingen, en økning på 250 millioner fra 2018.

Brasil var i mange år det dominerende mottakerlandet innen regjeringens klima- og skogsatsing, og også for norsk bistand totalt sett. Av de 27,9 milliardene som har gått til skogsatsningen siden oppstarten i 2008, har Brasil mottatt 58 prosent av de landfordelte midlene.

De siste årene har avskogingen i Brasil igjen økt. Etter et politisk skifte i 2018 og en ny president som hadde en helt annen agenda når det gjaldt skogbevaring, mottok Brasil kun til sammen 128 millioner norske bistandskroner i 2019: Dette gikk til sivilsamfunnsorganisasjoner og arbeid på delstatsnivå. Ingenting ble utbetalt til Amazonasfondet.

– Vi hører mange nedslående nyheter fra Brasil. Men vi skal likevel ikke glemme at de, i løpet av den perioden samarbeidet med Norge har pågått, har kuttet utslipp fra avskoging tilsvarende mer enn 70 år med norske klimagassutslepp, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Han viser videre til norsk skogsatsing i andre land i Sør-Amerika, Asia og Afrika, Asia, som Guyana, Indonesia og DR Kongo.

– I DR Kongo har vi blant annet bidratt til å gi fattige landsbyer alternative levebrød slik at de slipper å brenne ned skogen for å dyrke mat. I Afrika, Asia og Sør-Amerikas regnskoger har vi bidratt til å bevare leveområdene til talløse dyr og planter. Den norske regnskogsatsingen er vårt aller viktigste klimatiltak internasjonalt, sier Rotevatn.

– Bistand viktigere enn noensinne

Selv om Norge og en rekke andre giverland er inne i en økonomisk krise på grunn av covid-19, foreslår den norske regjeringen at bistandsbudsjettet for 2020 – på hele 39,4 milliarder kroner – opprettholdes uten kutt. Dette kan innebære at vi kommer opp i bruttonasjonalinntekt-andel på godt over 1 prosent-målet i 2020.

– Det å opprettholde et høyt internasjonalt bistandsnivå er helt nødvendig for å møte covid19-krisen, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

– Først må vi prioritere å redde flest mulig liv. Etter hvert er det viktig at vi bidrar til å få hjulene i gang i flere økonomier enn vår egen og å sørge for jobbskaping. Internasjonalt utviklingssamarbeid og bistand er viktigere enn noensinne, understreker Ulstein.