Sentrale aktører på utdanning i krise

En liten andel av midlene i global humanitær bistand brukes på utdanning. Utdanning er ofte langt nede på listen over prioriteringer i humanitære kriser, hvor mat, vann og helse ofte ses på som umiddelbart livreddende. Men det er stigende oppmerksomhet på utdanning i krisesituasjoner blant internasjonale aktører.

Humanitær innsats har siden 1992 blitt koordinert av Inter-Agency Standing Committee (IASC). Komiteen har som mål å gjøre humanitær innsats inkludert utdanning, mer effektivt, forutsigbart, ansvarlig og koordinert.

IASC samler informasjon, utvikler retningslinjer og verktøy og bygger kompetanse innenfor for eksempel utdanning i krisesituasjoner. Hensikten er at involverte aktører i økende grad arbeider mot de samme målene og med de samme virkemidlene i en krise eller sårbar situasjon.

Koordinering av utdanning i krise

I en humanitær krise leder FNs sentrale humanitære samordningsenhet OCHA (United Nations Office for Coordination of Humanitarian Affairs) arbeidet med koordinere aktører som arbeider i et kriseområde. I 2005 ble en ordning om å koordinere innsats på utdanning i humanitære kriser etablert, kalt utdanningsklynge (Education Cluster).

Hensikten med en klynge er å etablere kontakt og samarbeid mellom aktører som jobber med utdanning i en krisesituasjon. Dette gjør det mulig å bedre planlegge, gjennomføre, rapportere og evaluere utdanningstiltak i slike situasjoner. Samarbeid med myndigheter kan også bli lettere der det er mulig.

Etablerte klynger har også samordnede systemer for finansiering. Dette gjør det mulig å raskere mobilisere midler til å gjennomføre utdanningsprogrammer.

UNICEF og Redd Barna leder utdanningsklyngen i fellesskap.

Inter-Agency Network for Education in Emergencies (INEE)

Det internasjonale nettverket for utdanning i krisesituasjoner (INEE) er et forum med sterk faglig tyngde som blant annet samarbeider med IASC. INEE har hatt stor suksess med å samle aktører på alle nivåer, fra feltarbeidere til ledere av internasjonale organisasjoner, til dialog og utveksling rundt utdanning i krisesituasjoner.

Arbeidet går ut på å videreutvikle og dele kunnskap og erfaringer og å drive opplysnings- og påvirkningsarbeid slik at det er bredest mulig forståelse og mest mulig kapasitet og kompetanse rundt utdanning i krisesituasjoner.

INEEs mest kjente bidrag er de såkalte minimumsstandardene for utdanning i kriser. Disse er både normative retningslinjer og et praktisk verktøy for hjelpearbeidere. INEEs minimumsstandarder støttes av Norge og en rekke andre land.

Den globale koalisjonen for beskyttelse av utdanning (GCPEA)

Den globale koalisjonen for beskyttelse av utdanning (GCPEA) har blant annet utviklet retningslinjer for beskyttelse av skoler mot militær bruk (utkastet til retningslinjene er kalt både Lucens).

Retningslinjene skal hindre at skoler og universiteter blir brukt til militære formål, hvilket kan medføre at skolene mister beskyttelsen de har under internasjonal humanitærrett, og dermed gjør dem ekstremt sårbare for militære angrep.

Norge har bidratt i utviklingen av disse retningslinjene, og vil støtte det videre arbeidet med å utbre disse blant annet gjennom et nettverk av stater og sivile samfunnsaktører.

GCPEA har også stort fokus på overvåkning og rapportering om angrep på skoler. De siste fem årene har det vært angrep på skoler i 70 land. I fem land (Afghanistan, Colombia, Pakistan, Somalia og Sudan) har det blitt rapportert om mer enn 1000 angrep.

I mai 2015 inviterte Norge til konferansen «Safe Schools: Protecting Education from Attack» i Oslo. Målet var å få land til å undertegne en «trygg skole»-erklæring der de blant annet forplikter seg til å følge retningslinjene for beskyttelse av skoler og universiteter mot militær bruk i konfliktsituasjoner.

Så langt har over 50 land underskrevet erklæringen kalt Safe Schools Declaration, og den er fremdeles åpen for underskriving. 

Den globale fasiliteten for forebygging (GFDRR)

Den globale fasiliteten for forebygging (GFDRR) arbeider for at barn og ansatte skal være trygge på skolen i områder som kan bli utsatt for katastrofer. Arbeidet inkluderer trygge bygninger samt at forebygging og beredskap skal integreres som del av skolens aktiviteter og planer.

GFDRR har blant annet tatt initiativ til en global kartlegging av den bygningsmessige sikkerheten til alle verdens skoler. Dette initiativet støttes av Norge og en rekke andre aktører som er opptatt av å fremme skolesikkerhet.