Norsk støtte til utdanning

Utdanning til flere, og at denne utdanningen er av god kvalitet, er to hovedmålsettinger for norsk utdanningsbistand. Den norske støtten omfatter hele sektoren, men har hovedvekt på grunnutdanning.

I juni 2014 lanserte regjeringen Stortingsmelding 25 «Utdanning for utvikling». Den slo fast at Norge vil bidra til en internasjonal offensiv for å sikre god utdanning for alle. Basert på meldingen ble det utarbeidet tre hovedmål for den norsk satsingen.

De tre hovedmålene er å bidra til at:

  1. Alle barn får de samme muligheter til å begynne på og fullføre skolen.
  2. Alle barn og unge lærer grunnleggende ferdigheter og rustes for livet.
  3. Flest mulig barn og unge får ferdigheter som sikrer en overgang til arbeidslivet, og bedrer forutsetningene for økonomisk vekst og utvikling i bred forstand.

Norge er i dag en viktig bidragsyter til utdanning på verdensbasis. Mellom 2013 og 2018 økte andelen norsk øremerket bistand som gikk til utdanning, inkludert utdanning i krise og konflikt, fra 7,7 prosent til 14,5 prosent. I absolutte tall handler det om en økning fra 1,8 milliarder kroner fra 2013 til 3,5 milliarder kroner i 2018. Dette utgjør nær en dobling av bistanden til utdanning, inkludert utdanning i krise og konflikt. I tillegg til den øremerkede støtten gir Norge kjernebidrag til multilaterale organisasjoner som jobber med utdanning.

Mobilisering av midler og støtte

For at verdenssamfunnet skal nå målene om utdanning for alle, er det behov for et globalt løft og mer finansiering til utdanning både fra andre givere og fra myndighetene i utviklingsland. Derfor har Norge også tatt en internasjonal lederrolle for å få utdanning høyere opp på den internasjonale agendaen.

Dette har blant annet vært gjort gjennom arbeidet med en utdanningskommisjon ledet av FNs spesialutsending for utdanning, Gordon Brown, og globale fond som Education Cannot Wait (ECW). I tillegg har Norge økt støtten til støtte til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) og er en aktiv og stor bidragsyter til FN-organisasjoner som Unicef og UNESCO.

Slik kanaliseres norsk støtte

Norsk utdanningsstøtte kanaliseres på følgende måter:

  • gjennom FN-organisasjoner eller multilaterale finansinstitusjoner, som for eksempel Unicef, Det globale partnerskapet for utdanning og Education Cannot Wait. 
  • til prosjekter implementert av frivillige organisasjoner,
  • eller som stat-til-stat-bistand direkte til mottakerlandets myndigheter.

Les mer: Resultatrapport på norsk utdanningsstøtte 2013-2016

Multilaterale organisasjoner

Multilaterale organisasjoner blir en stadig viktigere kanal for norsk utdanningsstøtte. Mer enn halvparten av utdanningsbistanden i 2013-2018 ble kanalisert via denne typen organisasjoner.

De viktigste multilaterale organisasjonene for utdanning er Unicef, GPE og UNESCO.

Unicef

Unicef arbeider for å sikre barns rettigheter i henhold til barnekonvensjonen av 1989. Organisasjonen støtter barns helse og ernæring, tilgang til rent vann og sanitære forhold, kvalitetsskole for alle gutter og jenter, og beskyttelse av barn mot vold og utnytting.

Organisasjonen arbeider spesielt for å sikre utdanning for barn som er ekskluderte og barn i krise- og konfliktsituasjoner. Unicef er også en viktig aktør i humanitære kriser. 

Unicef er den partneren som mottar mest utdanningsstøtte fra det norske bistandsbudsjettet og er dermed en av Norges viktigste partnere innen utdanning. Organisasjonen har bred tilstedeværelse i utviklingsland, og kan derfor arbeide tett med nasjonale myndigheter i utviklingen og styrkingen av nasjonal lovgivning og systemer for utdanning.

Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) 

Global Partnership for Education ble etablert i 2002 som et partnerskap mellom utviklingsland, givere, multilaterale organisasjoner, privat sektor og frivillige organisasjoner.

Partnerskapets hovedfokus er å støtte opp om lands egne planer for utdanning, og spesielt grunnutdanning. Målet er at alle barn får grunnopplæring av høy kvalitet.

I 2019 støttet GPE utdanning i 50 land:

  • 85 prosent av støtten gikk til Afrika sør for Sahara,
  • 65 prosent til lavinntektsland og 
  • 67 prosent til sårbare stater.

I 2018 ble 24,7 millioner lærerbøker delt ut, 347.000 lærere fikk opplæring og 3588 klasserom ble bygget eller rehabilitert gjennom midler fra GPE. I 2018 ville støtten GPE ga til partnerland være tilstrekkelig til å dekke kostnadene for å gi 3,7 millioner barn skolegang i ett år. Dette siste tallet er laget basert på utregninger av hva det koster å ha et barn i skole i skole ett år i hvert av de landene som fikk støtte, en metode flere organisasjoner bruker. GPE er Norges nest største partnere på utdanning.

UNESCO

UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. På området utdanning arbeider organisasjonen for å fremme retten til utdanning av god kvalitet for alle.

UNESCO har et viktig normativt mandat, og også mandat til å koordinere og monitorere den samlede innsatsen med å nå FNs bærekraftsmål nummer 4 (SDG4), om å sikre tilgang til relevant utdanning av god kvalitet for alle.

UNESCO leder SDG4-styringskomiteen og gir årlig ut den uavhengige monitoreringsrapporten Global Education Monitoring Report. Rapporten viser hvor langt verdenssamfunnet har kommet med å nå utdanningsmålene. Den setter søkelys på utvalgte tematiske områder som for eksempel læring, inkludering, migrasjon eller privat versus offentlig utdanning.

Organisasjonen tilbyr også ekspertise og råd til medlemsland i deres utforming av nasjonal utdanningspolitikk. Gjennom en samarbeidsavtale gir Norge midler til UNESCOs utdanningssektor. Dette inkluderer blant annet a) et program for kapasitetsutvikling for å nå utdanningsmålene (CapEd), b) støtte til UNESCOs innsats for lærere og c) til utdanning i krise. I 2019 ble det også inngått en egen avtale om seksualitetsundervisning.


Norge støtter følgende UNESCO-institutter:

  • UNESCO Institute for Statistics (UIS) er UNESCOs offisielle statistikkbyrå. Instituttet tilbyr sammenlignbar, internasjonal statistikk om utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon.

  • International Institute for Educational Planning (IIEP) har som oppgave å styrke medlemslandenes utdanningssystemer. Dette gjøres blant annet gjennom kurs og opplæring i utdanningsplanlegging og styring, forskning på sentrale områder for utdanningsplanlegging, og ved direkte veiledning til ansatte i utdanningsdepartement.

  • UNESCO Institute for Lifelong Learning (UIL), arbeider for å kjempe mot analfabetismen i verden. Instituttet fremmer livslang læring med fokus på voksnes læring, og utdanning og alternative læringsmuligheter for marginaliserte grupper. 

Education Cannot Wait (ECW)

I 2016 ble fondet Education Cannot Wait (ECW) lansert. Norge var aktiv i opprettelsen av fondet.

Formålet med fondet er å bidra til at flere barn og unge som bor i områder som er rammet av krise og konflikt skal få utdanning. Fondet har også som formål å sikre god overgang mellom humanitær respons og langsiktig utvikling. Norge vil bidra med minst én halv milliard kroner til fondet i perioden 2019-2022.

FN-initiativet for jenters utdanning (UNGEI)

UNGEI ble lansert i Dakar i 2000. UNGEI er en internasjonal forkjemper for jenters utdanning i utviklingsland.

FN-initiativet bidrar med å synliggjøre problemstillinger og løsninger relatert til jenters utdanning og likestilling på globalt og regionalt nivå. UNGEI har spesielt fokus på kjønnssensitiv sektorplanlegging, forebygging av kjønnsbasert vold i skolen og jenters utdanning i krise og konflikt.

UNGEI finansieres blant annet gjennom Norges tematiske støtte til Unicefs utdanningsprogram. UNGEIs sekretariatet er i Unicefs hovedkontor i New York. Norge er medlem av UNGEIs styringsgruppe. 

Sivilt samfunn

Sivilsamfunnsorganisasjonene er en viktig kanal for støtten til utdanning. Mye av Norges bilaterale bistand til utdanning går gjennom norske ikke-statlige organisasjoner, både til langsiktige utdanningsprogrammer og som spesialtiltak i kriserammede land.

Fra 2013-2018 gikk 28 prosent av norsk bistand til utdanning gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner. Redd Barna Norge og Flyktninghjelpen har vært de største mottakerne.

Mange sivilt samfunnsorganisasjoner er aktive i kampanjer for å fremme utdannings rolle i bærekraftig utvikling, og internasjonale initiativ for utdanning. De legger også press på myndighetene for å få de til å tilby mer og bedre utdanning.

Stat-til-stat-bistand

Den bilaterale stat-til-stat-bistanden er støtte som i hovedsak forvaltes av ambassadene. Støtten gis enten direkte fra ambassadene til utdanningsmyndighetene eller til utdanningsmyndighetene gjennom GPE eller Verdensbanken, da i samarbeid med andre givere.

I 2018 mottok Malawi mest utdanningsbistand, etterfulgt av Etiopia, Syria, Nepal og Sør-Sudan. Som følge av Syria-konflikten har det vært en økning i utdanningsbistand til land som Libanon som ikke kategoriseres som lavinntektsland. Seks av de ti største mottakerlandene i 2018 var sårbare og konfliktberørte stater (ifølge Verdensbankens definisjon).

Fra og med 2017 har Norge økt sin støtte til Sahel-regionen i Afrika, hvor sivilbefolkningen i mange år opplevd krise etter krise, som følge av både væpnet konflikt og naturkatastrofer.

I over ti år har Norge bidratt med midler til utdanningsmyndighetene i Nepal sånn at de kan styrke utdanningssektoren i landet. Nepal kan vise til betydelig fremgang både når det gjelder andelen av barn som får tilgang til og fullfører barneskolen.

I resultatrapporten på norsk utdanningsstøtte 2013-2016 finner du egne landkapitler om Etiopia, Malawi, Nepal, Somalia og Sør-Sudan.

Publisert 16.10.2011
Sist oppdatert 29.01.2020