Utdanning for alle: hvem faller utenfor?
De største forbedringene har man sett i Afrika sør for Sahara, og i Sør- og Vest-Asia. Dessverre er utfordringene i disse regionene fortsatt store, og det er her de fleste barna i verden som ikke går på skole lever.
Framgangen har stagnert, og det er fremdeles store grupper med barn som faller utenfor skolen og som har små muligheter til å få seg utdanning.
Årsakene til at barn ikke får skolegang kan være mange:
- diskriminering av jenter, minoritetsgrupper og barn med funksjonshemninger
- familiens økonomi/fattigdom
- bosted i landet (by/land)
- krig og konflikt
Barn fra fattige husholdninger i byene er en raskt økende gruppe som ikke går på skole. Ofte vil samme person tilhøre flere av disse såkalt sårbare gruppene samtidig, og vil kunne oppleve diskriminering på flere nivåer.
Tall fra lavinntektsland viser at for hvert hundrede barn i de rikeste befolkningsgruppene som går på skole, er det bare 36 barn fra de fattigste gruppene som gjør det ifølge UNESCOs globale utdanningsrapport fra 2016.
Urfolk og andre minoriteter
Manglende tilgang til grunnutdanning er nært knyttet til diskriminering av sårbare grupper. I mange land er urfolk og andre minoriteter blant de fattigste og mest marginaliserte. Frafallet i skolen er langt større blant barn i disse gruppene enn for elever fra majoritetsbefolkningen.
Én av hovedgrunnene til ekskluderingen, er at myndighetene ikke tilrettelegger for utdanning som tar hensyn til disse barnas kultur og tradisjoner, og som foregår på morsmålet. Barn som ikke forstår språket det undervises på, slutter ofte før de har fullført skolen.
Barn med funksjonsnedsettelser
Barn med funksjonsnedsettelser er en annen gruppe som ofte faller utenfor. De nøyaktige tallene for hvor mange barn med funksjonsnedsettelser i utviklingsland som får skolegang, er usikre. Dette er på grunn av utfordringer med innhenting av data og utvikling av statistikkgrunnlag.
Barn med nedsatt funksjonsevne opplever ofte at de ikke er velkomne på den lokale skolen, eller at den ikke er tilrettelagt slik at de kan delta i undervisningen. Det er også større sjanse for at disse barna kommer fra fattige familier, noe som forsterker deres marginalisering.
For at barn med spesielle behov også skal kunne gå på skolen, er det nødvendig med opplæring av lærere, tilrettelegging av skolemiljø og undervisning, samt involvering av foreldre og lokalsamfunn.
Arbeidet for å kunne nå ut til sårbare grupper kan dermed bidra til å styrke alle kvalitetsaspekter ved skolen.
Tiltak må planlegges
For å nå målsetningen om utdanning for alle, må offentlige skolemyndigheter i det enkelte land legge til rette for at marginaliserte og sårbare grupper skal få skolegang.
Det kan være nødvendig med spesialtiltak for å nå ut til deler av landet der flertallet av barn faller utenfor, rekruttere lærere som snakker minoritetsspråk eller justere lærerundervisningen for å gjøre lærere bedre i stand til å møte barns ulike behov.
Strategier for å nå ut til marginaliserte og ekskluderte grupper må være en del av landenes regulære planlegging. Altfor få utviklingsland inkluderer for eksempel utdanning for funksjonshemmede i sine utdanningsstrategier.
