Ønsker nye utviklingsmål for utdanning etter 2015

Fram til 2008 steg antallet barn som begynte på skolen betydelig. De siste årene har fremgangen stått på stedet hvil.

Utdanning står i fare for å bli utelatt fra de fremtidige felles utviklingsmålene som skal erstatte dagens tusenårsmål.  Dette har sammenheng med stor grad av måloppnåelse for de nåværende utdanningstusenårsmålene og at det er viet større politisk oppmerksomhet til andre temaer.

• Les også: Arbeidet med å få alle barn i skole stagnerer

Norad har spilt inn følgende til Utenriksdepartementet i forbindelse med diskusjonen om fremtidens utviklingsmål knyttet til utdanning.

1). Sikre utdanningens plass

Selv om en har hatt betydelig fremgang på utdanning i tusenårsmålssammenheng, har man fremdeles store utfordringer. Dette er alvorlig. Utdanning er en nødvendig forutsetning for å lykkes på andre områder som likestilling, sysselsetting, økonomisk vekst, klima, fred/sikkerhet og helse.

Utdanning er altså både et gode i seg selv, men også sentralt for å sikre måloppnåelse på andre områder. Det er derfor svært avgjørende at det internasjonale samfunnet sikrer at utdanning blir en sentral del av den fremtidige post-2015 agendaen.

2). Debattere utvalgte tema

Fremtidens utdanningsmål har allerede vært gjenstand for bred debatt. Noe forenklet kan en si at givermiljøet i nord er spesielt opptatt av kvalitet og læring, utdanningens rolle i forhold til andre mål og indikatorer som er disaggregert for kjønn, inntektsnivå og annet. Miljøene i utviklingsland har på den andre siden vært mer opptatt av videregående utdanning, yrkesferdigheter (skills) og i noen tilfeller høyere utdanning.

Norad mener Norge bør fokusere på følgende utdanningstemaer i post-2015 debatten:

Kvalitet

Utdanningsagendaen etter 2015 må ha læring som et hovedelement. At barn begynner på skolen er bare et første skritt. Så mange som 250 millioner barn kan verken lese eller skrive når de begynner i fjerde klasse. 94 % av elevene i Mali som går i 2. klasse kan ikke lese et eneste ord. Kvalitet må imidlertid sees «multidimensjonalt» i form av å oppnå tilfredsstillende umiddelbare resultater, og i forhold til langsiktige virkninger for sysselsetting og personlig utvikling. Studier viser at undervisning på morsmål har en positiv effekt på læringsresultater

Ungdom og videregående utdanning

Dagens store ungdomskull står i stor grad uten videregående utdannings/opplæringstilbud og jobb. Dette viser med stor tydelighet at det har vært satset for lite på videregående utdanning.

I dag er det 71 millioner unge i ungdomsskolealder som ikke går på skole. Ungdom trenger ulike utdanningstilbud, alt fra grunnleggende lese- og skriveopplæring (som de har gått glipp av eller falt fra), til videregående skole, yrkesopplæring og videre akademisk utdanning. Utdanningen må i større grad gjøres relevant i forhold til næringslivets behov og gi ungdom ferdigheter og holdninger som etterspørres av næringslivet eller som kan hjelpe dem i gang med inntektsgivende aktiviteter. Skoledeltagelse på videregående nivå bør inkluderes i fremtidens utviklingsmål.

I post-2015 sammenheng bør en generelt se mer helhetlig på utdanningssatsingen gjennom eksempelvis sektorplaner for utdanning som omfatter førskole, grunnutdanning, videregående utdanning/opplæring, høyere utdanning samt lærerutdanning.

Inkludering og fordeling

EFA Global Monitoring Report viser at ut fra nåværende trender, vil nesten 72 millioner barn være uten skolegang i 2015. Afrika sør for Sahara og sørlige og vestlige Asia vil være overrepresentert i denne gruppen. Sosio-økonomiske faktorer som alder, kjønn, språk, etnisitet, funksjonshemming, fattigdom og geografi er spesielt avgjørende for hvem som får anledning til å gå på skolen.

Oppmerksomheten må rettes på årsaksforhold og tilnærmingsmåter som egner seg til å løse disse. Det gjelder ikke minst for marginaliserte og sårbare grupper, blant annet barn i sårbare og konfliktrammede land.

• Fattigdom: Tusenårsmålene har i liten grad fokusert på de mest fattige. For utdanning har det vært langt mindre fremgang for de 20 prosent fattigste enn for resten av befolkningen. Fra et fordelings- og rettighetsperspektiv vil det være viktig å fokusere og måle fremgang for de 20 prosent fattigste for post-2015 målene.
• Kjønn: Utdanning er avgjørende for å oppnå større grad av likestilling. Kjønnsperspektivet kan ses som en del av fordelingsagendaen og må fortsatt være sentralt, men det bør nyanseres noe. Fokuset på «gender parity» (kjønnbalanse i skoledeltagelse), har bidratt til økt skoledeltakelse for jenter, men ikke nødvendigvis til å fremme likestilling i skolen og samfunnet. Følgelig må fokus endres til «gender equality» eller kjønnsbalanse i kvalitet og læringsresultater for å fremme likestilling i praksis. Gitt økende kjønnsforskjeller på de høyere utdanningstrinnene bør en spesielt fokusere på kjønnsforskjeller i videre- og høyere utdanningen.
• Barn i konfliktland: utgjør en vesentlig del av barn som ikke går på skolen. I følge World Development Report 2011: Conflict, Security and Development, er situasjonen spesielt akutt i land i konflikt hvor 77 prosent av barna er uten grunnskoletilbud.
  
  I krisesituasjoner er utdanning særs viktig fordi den kan bidra til opplevelse av normalitet og forebygge psykososiale problemer som følge av ekstremt vanskelige situasjoner. Utdanning er også viktig i gjenoppbyggings- og forsoningsprosesser etter konflikt og kan virke forebyggende mot nye kriser og konflikter. Skal utdanning for alle bli en realitet må følgelig stor oppmerksomhet rettes mot barn og unge som på grunn av konflikt og krisesituasjoner ikke har tilgang til utdanning.