Tema
Menneskerettigheter og sivilt samfunn

Menneskerettigheter for alle

Menneskerettighetene er universelle, absolutte og ufravikelige. De gjelder for alle mennesker, uansett hvem de er og hvor de bor. Situasjonen for menneskerettigheter og demokrati er i dag preget av tilbakegang på flere områder. De negative trendene kan likevel utfordres og motvirkes gjennom målrettet innsats på landnivå og gjennom internasjonale systemer.

Hva

Norads støtte skal bidra til målrettet innsats for å fremme menneskerettigheter og grunnleggende demokratiske prinsipper og institusjoner på landnivå, i samarbeid med nasjonale, regionale og globale aktører. Innsatsen skal bidra til å styrke internasjonale systemer for å fremme og beskytte menneskerettigheter, demokrati og rettsstat, og forbedre etterlevelsen av internasjonale menneskerettighetsforpliktelser i utviklingsland. Dette omfatter tilgang til rettsvern for alle og bygging av velfungerende, inkluderende og ansvarlige institusjoner på alle nivå.    

Støtte til menneskerettighetsforsvarere er en langvarig prioritering i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Menneskerettighetsforsvarere er personer eller grupper som arbeider for å fremme menneskerettighetene med fredelige midler. Det inkluderer både sivile og politiske rettigheter og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Menneskerettighetsforsvarere en sentral del av et levende sivilt samfunn og bidrar til inkluderende, fredelige og demokratiske samfunn.

Retten til å kunne ytre seg fritt og ha fri tilgang til informasjon er en grunnleggende menneskerettighet og avgjørende for et levende demokrati der alle borgere fritt kan utveksle synspunkter og ideer. Norsk utviklingssamarbeid støtter derfor innsats for å fremme ytringsfrihet og frie medier, og for å beskytte journalister, skribenter og andre utsatte ytrere. Dette inkluderer fremme og beskyttelse av kulturelle rettigheter og frie kunstneriske ytringer. Ytringsfrihet er et mål i seg selv, men er også en forutsetning for å nå målene i bærekraftagendaen.

Tros- eller livssynsfrihet innebærer retten til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Den beskytter enkeltindividet, ikke ideologier eller religioner, og ikke-diskriminering og frihet fra tvang og skadelig praksis står sentralt. Retten til tros- eller livssynsfrihet må sees i nær sammenheng med andre menneskerettigheter og spiller en betydelig rolle i Norges arbeid for å virkeliggjøre FNs bærekraftsmål. Dette inkluderer innsats mot innskrenking av tros- eller livssynsfriheten og fremme av tros- og livssynsminoriteters menneskerettigheter.

Et land er ikke virkelig fritt og demokratisk hvis ikke innbyggernes grunnleggende menneskerettigheter om å få være den de er, er sikret. Derfor inkluderer det norske utviklingssamarbeidet målrettet innsats for å bekjempe diskriminering og forfølgelse av seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter. Ivaretakelse av skeives levekår og menneskerettigheter i utviklingssamarbeidet er viktig.  Sivilsamfunnsorganisasjoners kapasitet og handlingsrom til å fremme inkludering og menneskerettigheter for skeive skal styrkes.

Om lag 15 prosent av verdens befolkning har nedsatt funksjonsevne. Norge skal være en pådriver for inkludering av menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i det internasjonale utviklingssamarbeidet. Innsatsen skal fremme likestilling for alle og utjevning av forskjeller, og bidra til gjennomføring av FN-konvensjonen om menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Innsatsen omfatter både arbeid for systemendring og endringer på lokalt nivå.

Norsk bistand skal også bidra til innsats for styrking av arbeidstakerrettigheter gjennom tiltak som fremmer gjennomføring av internasjonale arbeidsstandarder, et likestilt arbeidsliv, trepartssamarbeid og beskyttelse av fagforeningsrepresentanter.

Hvorfor

FN og Verdenserklæringen om menneskerettigheter og det tilhørende konvensjonsapparatet ble til i kjølvannet av to verdenskriger der millioner av mennesker hadde mistet livet. Det internasjonale rammeverket som menneskerettighetene utgjør i dag, setter dermed grenser for hva en statsmakt kan gjøre mot sin egen befolkning og definerer hvilke forpliktelser staten skal ha overfor sine borgere.

Dagens rammevilkår for internasjonalt arbeid for menneskerettigheter og demokrati er krevende. Antall mennesker som lever i autoritære regimer øker, kritiske stemmer og motstand fjernes og grunnleggende menneskerettigheter respekteres ikke. I mange land undergraves demokratiske institusjoner og prosesser, og polarisering, feilinformasjon og propaganda er fremtredende virkemidler. De negative trendene kan imidlertid utfordres og motvirkes gjennom målrettet innsats på landnivå og gjennom internasjonale systemer. Kompetanse kan utvikles, kapasitet kan styrkes og beskyttelse kan gis til dem som er involvert i menneskerettighetsarbeidet.

Hvordan/hvor

Innsatsen for menneskerettigheter og demokrati foregår i flere deler av verden og i samarbeid med et bredt spekter av aktører på både globalt, regionalt og nasjonalt nivå. Norad støtter blant annet forskningsinstitusjoner, multilaterale aktører og norske og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner som samarbeider nært med nasjonale og lokale partnere. Arbeidet inkluderer normativt arbeid inn mot FN-systemet, styrking av relevante institusjoner på nasjonalt nivå, kompetanseheving, forskning, beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere og fremme av menneskerettighetene til grupper i sårbare situasjoner.

Lenker

Kontaktinformasjon

For mer informasjon, vennligst kontakt Seksjon for menneskerettigheter og sivilt samfunn 

 

Publisert 05.09.2024
Publisert 05.09.2024
Oppdatert 05.09.2024
Oppdatert 05.09.2024