Hav – eit viktig bidrag til berekraftsmåla

Publisert 10.07.2024

Oppdatert 10.07.2024

Utan eit sunt og reint hav vil vi ikkje kunne nå berekraftsmåla innan 2030. Behovet i framtida for mat, fornybar energi, utsleppsreduksjonar, klimatilpassing og verdiskaping er avhengig av havet. Vekstpotensialet i havbaserte næringar er stort, men mesteparten av gevinstane i havøkonomien hamnar hos nokre få. Dei negative konsekvensane blir borne av dei mest sårbare.

Kva

Norsk havbistand skal bidra til å oppnå Berekraftsmål 14 – verne og bruke havet og dei marine ressursane på ein måte som fremjar berekraftig utvikling. Norsk havsatsing er omfattande og dekkjer eit breitt spekter av område. Noreg leier mellom anna Høgnivåpanelet for ein berekraftig havøkonomi (Havpanelet), som jobbar for å byggje momentum mot ein berekraftig havøkonomi der effektivt vern, berekraftig produksjon og rettferdig velstand går hand i hand. I Norad jobbar vi med å oppfylle desse måla hovudsakleg gjennom programma Hav for utvikling, Fisk for utvikling, og bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast.

Kvifor

Meir enn tre milliardar menneske er avhengige av havet som ei kjelde til mat og ernæring, arbeidsplassar og energi. Akvatisk mat er ei spesielt viktig næringskjelde for kystsamfunn i utviklingsland. Småskalafiskeri står for om lag 40 % av global fangst, og nesten 500 millionar menneske er avhengige av fiskeria for levekåra deira. Småskalafiskarar speler derfor ei viktig rolle for lokal mattryggleik. Dessverre er småskalafiskarar ofte ei gruppe som ofte ikkje er anerkjent eller inkludert i avgjerder som påverkar levekåra deira, og dei lever ofte i fattigdom.

Havet er under enormt press frå klimaendringar, overfiske, forureining og utbygging. Ei øydelegging av havet vil vere katastrofal. Men havet speler òg ei viktig rolle i redusering av klimagassutslepp og å redusere påverknaden av klimaendringane på spesielt kystsamfunn. Havet gjev òg store økonomiske moglegheiter, men desse må utviklast og forvaltast på ein berekraftig måte, for å sikre miljømessig og sosial berekraft.

Korleis

Noreg er ein havnasjon med mykje erfaring og kunnskap om det marine miljøet. Hav- og Fisk for utvikling fokuserer på institusjonssamarbeid og utveksling av slik erfaring og kompetanse mellom offentlege institusjonar i partnarlanda og Noreg. Dette er komplementert med støtte til multilaterale organisasjonar, akademia, bedrifter og sivilsamfunnsorganisasjonar.

I tråd med hovudtilrådinga frå Havpanelet, bidreg Norad gjennom Hav for utvikling, til at partnarland utviklar og styrkjer rammeverket sitt for berekraftig og heilskapleg havforvalting, i samsvar med havretten og internasjonale standardar. Dette inkluderer å styrkje kapasiteten og kompetansen til styresmaktene til å handheve regelverk og sikre god forvaltingspraksis, og dessutan å fremje berekraftig næringsutvikling, mattryggleik og sømelege arbeidsforhold og rettar for rettshavarar i havrelaterte sektorar.

Gjennom Fisk for utvikling bidreg Norad til at styresmakter forvaltar fiskeriressursar og akvakulturproduksjon på ein berekraftig måte, at forskingsmiljø og utdanningsinstitusjonar hjelper styresmakter og næringsaktørar med kunnskap, data og råd om berekraftig fiskeri og akvakultur, og at næringsaktørar utnyttar fiskeriressursane og driv akvakulturproduksjon på ein berekraftig måte. EAF-Nansenprogrammet, med forskingsskipet Dr. Fridtjof Nansen, er ein viktig del av Fisk for utvikling, og har eksistert sidan 1975.

Gjennom bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast jobbar Norad for å førebyggje og kraftig redusere omfanget av marin forsøpling frå store kjelder i utviklingsland. Programmet har fire innsatsområde: i) Betring av avfallshandtering av plastavfall i samarbeidsland; ii) opprydding av avfall i utvalde kystsoner og elvar; iii) styrkje eigeninnsatsen næringslivet gjer for berekraftig produksjon, forbruk og forsvarleg avfallshandtering; og iv) styrkje globale forpliktingar og nasjonale og regionale verkemiddel for å forhindre marin forsøpling og mikroplast.

I fleire tilfelle jobbar Norad på tvers av desse tre programma for å hauste synergiar og få mest mogleg effekt av tiltak.

Kven/Kvar

Hav for utvikling og Fisk for utvikling jobbar globalt og regionalt i Afrika, Asia og Latin-Amerika, og med bilateral innsats per 2024 i følgjande land: Indonesia, Mosambik, Ghana, Kenya, Colombia, Sri Lanka, og Sudan. Bistandsprogrammet mot marin forsøpling stør prosjekt over heile verda, men har hatt fokus på land i Asia der plastproblematikken er stor. India og Indonesia har til dags dato flest prosjekt under programmet. Norad stør òg prosjekt i andre delar av verda, særleg gjennom multilaterale aktørar som Verdsbanken, FAO, IMO, UNEP, IOC-UNESCO, UNDOALOS, og UNODC.