Skatt for utvikling
Skattesamarbeid i Zambia
Zambia er en av verdens største kobbereksportører. For noen år tilbake ba Zambia om norsk bistand for å bedre skatteleggingen gruveindustrien i landet. Det har gitt resultater.

Skatt for utvikling

Programmet Skatt for utvikling skal bidra til å forbedre skattesystemene i utviklingsland og øke skatteinntektene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Programmet Skatt for utvikling skal bidra til å forbedre skattesystemene i utviklingsland og øke skatteinntektene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Det afrikanske kontinentet er rikt på naturressurser, og mange land i Afrika opplever god økonomisk vekst. Likevel er skatteinntektene lave i mange av landene gitt strukturen i økonomien og styresett

Mange bedrifter og enkeltpersoner betaler nesten ikke skatt. Dermed går fellesskapet glipp av store potensielle inntekter, som kunne vært brukt til blant annet bedre veier, utdanning og helsevesen. Dette ville igjen kunne legge grunnlaget for økt sparing, investering og jobbskaping slik at landene i større grad ville kunne oppfylle bærekraftmålene for utvikling.

Spesialiserte skatterevisjoner, særlig knyttet til flernasjonale selskaper, gir ofte svært synlige og målbare resultater. Det oppnås ofte høy effekt på kort tid og etableres praksis og kompetanse som på sikt kan sikre en enda større effekt.

Ifølge OECD er det ikke uvanlig at én krone investert i skattebistand gir mellom 50 og 100 kroner i ekstra skatteinntekter. Norge har liknende erfaringer fra samarbeid med Zambia og Tanzania.

Skatt for utvikling

I 2011, lanserte Norge programmet Skatt for utvikling. Målet er å bidra til å styrke utviklingslandenes evne til å finansiere sin egen utvikling.

Den norske skattebistanden har hittil i hovedsak blitt kanalisert via tre bilaterale programmer i Zambia, Tanzania og Mosambik. Disse landene har betydelige naturressurser og har etterspurt rådgivning innen skattepolitikk og administrasjon.

Strategien har vært å støtte tiltak og reformer globalt, regionalt og nasjonalt via

  • Anvendt forskning om skatt og kapitalflukt
  • Opplysnings og åpenhets arbeid ved sivilsamfunn
  • Faglig samarbeid om skatt og ulovlig kapitalflukt

Et skattesystem med færre fritak og fordeler for enkelt-bedrifter og personer, vil kunne føre til større politisk engasjement. Folk som betaler skatt vil stille krav til myndighetene om rettferdig beskatning, bruk av skatteinntekter og større åpenhet rundt hvem som betaler skatt og hvor pengene blir av.

En åpen dialog rundt skattespørsmål kan dermed være en utløsende faktor for en demokratiseringsprosess.

Økt skatteinngang opp til et visst nivå har i de fleste land vært forbundet med redusert korrupsjon og høyere økonomisk vekst.

Nødvendig med nye inntektskilder

Selv i Afrika, som er den regionen i verden med størst andel ekstrem fattigdom, er skatteinntektene i dag ti ganger større enn bistanden. Til tross for dette finnes det fremdeles en rekke utviklingsland som i betydelig grad er avhengig av bistand.

Mange utviklingsland har stor uformell økonomi, betydelige naturressurser, mye korrupsjon og betydelig kapitalflukt. Tapene av nasjonale inntekter er som oftest knyttet både til ineffektiv skattepolitikk og –administrasjon.

Omfattende fritak, svak kontroll og innkreving både fra nasjonale og internasjonale skatteytere er et problem. Som en følge av dette taper utviklingsland mellom 3 til 10 prosent av BNP i offentlige inntekter. Dette kunne ha dekket 10–100 prosent av den økte offentlige finansieringen som må til for at utviklingslandene skal nå bærekraftmålene innen 2030.

Norges rolle

Norge har erfaring med å utvikle gode skattesystemer og en effektiv skatteadministrasjon. Tillit i befolkningen til at skatteinntektene brukes fornuftig gjør at aksepten for å betale skatt generelt er høy.

Selv om den norske modellen ikke kan overføres direkte til andre land, er denne kunnskapen verdifull i arbeidet med skatt i samarbeidsland.

Bistand til skattesamarbeid

I 2015 bidro Norge med 134 millioner kroner i skattebistand og i 2016 med 55 millioner kroner.

Norge har undertegnet Addis Skatteinitiativet som legger opp til doblet skattebistand innen 2020  sammenliknet med 2015. Land i Afrika har mottatt mest skattebistand i 2015 og 2016, hvorav Tanzania, Zambia og Mosambik er største mottakere.

Sektorkoden for skattebistand ble innført i bistandsstatistikken først i 2015, og derfor er kun 2015 og 2016 inkludert i figuren.

 

Figuren er fra Norads resultatrapport «Kunnskap mot fattigdom».

Se flere figurer, og lengre forklaringer i resultatrapporten på norad.no/resultatrapport2017

Publisert 21.10.2011
Sist oppdatert 21.12.2017