Moldova i Nansen-programmet for Ukraina

Citeste articolul in romana.

Norsk støtte til Moldova har blitt trappa opp som følgje av den russiske angrepskrigen mot Ukraina. Sidan fullskalainvasjonen har Moldova handtert ei flyktningkrise, energikrise, høg inflasjon og ein krevjande tryggingssituasjon. I tillegg stiller forhandlingane om EU-medlemskap krav til styresmaktene i landet. Gjennom Nansen-programmet støttar Noreg den moldovske staten i handtering av krisene, og støttar opp om rettsstatsreformer og tettare samarbeid med resten av Europa. 

I perioden 2022-2025 har Noreg løyvd om lag 1,4 milliardar kroner i langsiktig støtte til Moldova for å styrka energitryggleik, sivil motstandskraft og sikra framgang innan europeisk integrasjon, reformer og godt styresett. I tillegg gav Noreg totalt 746 millionar kroner til den humanitære flyktningresponsen i Moldova i same periode. Støtta er utarbeidd i tett dialog med moldovske styresmakter.  

Les meir om prioriterte område i den norske innsatsen:

Støtte til energi 
Støtte til godt styresett, demokrati og reformer
Støtte til sivilt samfunn, media og motverking av desinformasjon
Støtte til utdanning
Humanitær støtte 

Nansen-programmets sivile støtte til Moldova fra 2022 til 2025: 

Samla er 2,2 milliardar kroner fordelte til Moldova gjennom den sivile delen av Nansen-programmet, utanom norsk EØS-støtte. 2025 er førebels tal og vil bli oppdaterte fortløpande.

• Sjå den same oversikta over Ukraina
• På regjeringen.no finn du òg ei oversikt over militær støtte: Norsk støtte til Ukraina og nabolanda
• Sjå òg oversikt over kva for organisasjonar som har fått sivil støtte frå Noreg

Støtte til energi  

Tidlegare var Moldova nært heilt avhengige av russisk energi. Sjølv om dette har blitt kraftig redusert dei siste par åra, er det framleis behov for å ytterlegare styrke energiuavhengigheita, både i form av betra energieffektivitet, betre overføringskapasitet frå EU-land for straumimport og satsing på eigen, fornybar energiproduksjon. Uavhengigheit frå russisk energi har også ført til høgare energiprisar. Vinteren 2025 fekk nær 150 000 hushald støtte frå Noreg til å kompensera for energirekningar gjennom UNDP. 

Norsk støtte til auka energieffektivitet i offentlege og private bygningar bidreg til redusert forbruk, og dermed også til at både kommunar, staten og private hushald betaler mindre for straum og oppvarming. Gjennom GIZ støttar Noreg energieffektivisering av mindre bustadblokker, samt utskifting av gamle og ineffektive hushaldsapparat. Vidare etablerer Den europeiske banken for gjenoppbygning og utvikling (EBRD) med støtte frå Noreg ei kredittlinje hos moldovske bankar som skal gjera det enklare for hushald å ta opp lån til energieffektivisering. Noreg støttar også fleirgivarfondet E5P, som styrkar grøn utvikling av offentleg og kommunal sektor i område som til dømes fjernvarme, avfallshandtering og energieffektivisering av infrastrukturen. 

I 2023 gav Noreg gjennom eit samarbeid med EBRD 400 millionar kroner til Moldova for kjøp av gass. Dette sikra stabil varmeforsyning ved at den statlege energileverandøren Energocom kunne kjøpa gass til gunstigare prisar gjennom sommaren, og på den måten unngå ytterleg prisstiging for forbrukarane. Den norske støtta og lånet frå EBRD stod samla for til saman 73% av årleg gassforbruk i 2024. 

Moldova er blant landa i Europa som er hardast råka av klimaendringane. Noreg støttar i samarbeid med Sverige og UNDP beredskapen til moldovske lokalsamfunn mot klimaendringar og klimasmarte løysingar for kvinneleia småbedrifter. Støtta går også til å etablera dei første fornybare energisamfunna i Moldova, som er ei berekraftig og desentralisert løysing for energideling.  

Støtte til godt styresett, demokrati og reformer  

Forhandlingane om EU-medlemskap stiller store krav til styresmaktene i Moldova. Gjennom Nansen-programmet støttar Noreg opp om rettsstatsreformer i Moldova og tettare samarbeid med resten av Europa.  

I 2023-2024 løyvde Noreg 160 millionar kroner til Verdsbankens fleirgivarfond Moldova Growth, Resilience and Opportunities for Wellbeing (M-GROW), som gir moldovske styresmakter støtte til kritiske investeringar, betra konkurranseevne, styrkte institusjonar og auka energieffektivitet. I tillegg støttar Noreg opp om reformarbeidet gjennom Europarådets handlingsplan for Moldova, med vekt på rettsstaten, demokrati og menneskerettar. Denne støtta var på 8 millionar kroner i 2024. 

Noreg støttar frie og rettferdige val i Moldova gjennom styrking av den moldovske valkommisjonen i samarbeid med UNDP og andre givarar. I 2024 gjennomførte valkommisjonen sin største veljaropplæringskampanje nokon gong, som nådde ut til 2,4 millionar menneske. Eit rekordstort tal valfunksjonærar fekk opplæring, og valkommisjonen vart betre rusta til å stå i mot dataåtak. Noreg løyvde kring 18 millionar kroner i valstøtte til Moldova i 2024. 

Støtte til sivilt samfunn, media og motverking av desinformasjon

Moldova eit mål for russisk hybridkrig og desinformasjon, som freistar å undergrava stabiliteten i landet. I 2024 gav Noreg om lag 15 millionar til motverking av desinformasjon i Moldova gjennom partnarane International Media Support (IMS) og Institute for War and Peace Reporting (IWPR), som samarbeider med lokalt sivilt samfunn og redaktørstyrte mediehus. Med vekt på koordinering og samarbeid, produserer dei lokale partnarane faktabasert innhald som prøver å komma feilinformasjonen i forkjøpet. 

Vidare arbeider Norad i 2025 med å utvida norsk støtte til lokale sivilsamfunnsorganisasjonar i Moldova for å styrka opp om demokratisk deltaking og godt styresett

Støtte til utdanning

Utdanning er ein viktig sektor for norsk støtte til Moldova dei komande åra. Lærarmangel, fråflytting og synkande elevtal pregar særleg distrikta, og det er store skilnader i elevresultat mellom by og land. Trass i at Moldova investerer meir i utdanning enn EU-gjennomsnittet målt mot BNP, viser den siste PISA-undersøkinga at moldovske elevar ligg under OECD-gjennomsnittet i lesing, skriving og matematikk. Mange skulebygg har ikkje vore renoverte sidan dei vart bygde under Sovjetunionen, og manglar tilfredsstillande hygienefasilitetar.  

I 2024 inngjekk Noreg ein fireårig avtale med UNDP om ei brei satsing på kvalitetsheving av skuleutdanninga i Moldova, i tett samarbeid med styresmaktene i landet. Dette skjer som del av ei større reform, der fleire skular skal oppgraderast med ny infrastruktur og uteområde, saman med innsats for kvalitetsheving i undervisninga. Dette involverer revisjon av nasjonalelæreplanar og styrking av lærarutdanninga og skuleleiing. I det norskstøtta prosjektet skal fem skular renoverast, samtidig som særleg matematikk og naturfag skal styrkast. Det er inngått eit samarbeid med universitetet i Tallin for styrking av skuleleiing og læringsmiljø. Den norske støtta til dette initiativet utgjorde 65 millionar kroner i 2024. I tillegg går delar av den norske støtta gjennom fonda E5P og M-GROW til energieffektivisering av skular og barnehagar for å sikra eit betre læringsmiljø for elevar og lærarar i Moldova. 

Humanitær støtte 

Sidan februar 2022 har rundt 1,8 millionar ukrainarar kome over grensa til Moldova. Per mars 2025 var Moldova ifølgje FNs høgkommissær for flyktningar (UNHCR) vert for 127 000 ukrainske flyktningar. Halvparten av desse er barn. Med ei befolkning på 2,4 millionar, har Moldova tatt imot flest ukrainske flyktningar per innbyggjar, trass i at landet er eitt av Europas fattigaste. Moldova er eit særskilt naboland også i den FN-koordinerte humanitære responsen, då sårbar lokalbefolkning vert støtta i tillegg til flyktningar frå Ukraina. 

Noreg er blant dei største humanitære givarane i Moldova. Ifølgje FN fekk rundt 100 000 menneske humanitær støtte i Moldova i 2024. Støtta omfatta akutte behov som mat, klede og kontantstøtte, tilgang til tenester som helse og utdanning, samt bistand i juridiske spørsmål, til dømes knytt til opphald og flyktningstatus. Blant anna fekk 56 700 ukrainske flyktningar og 27 400 moldovske vertsfamiliar kontantoverføringar i 2024. 66 600 barn fekk tilgang til støtteundervisning og nær 67 000 menneske fekk helsehjelp. 

Sentrale partnarar i den humanitære responsen i Moldova under Nansen-programmet for Ukraina inkluderer FN ved IOM, UNFPA, UNHCR, UNICEF, WFP, WHO, og Røde Kors-bevegelsen, Caritas, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp og NORCAP. 

Les meir om den norske støtta til Moldova:

2025:
Norsk støtte til Ukraina og nabolandene - regjeringen.no
Støtter sårbare husholdninger rammet av Moldovas energikrise - regjeringen.no

2024:
350 millioner kroner i støtte til Moldova - regjeringen.no
Norsk hjelp skal gjøre Moldova mer motstandsdyktig - regjeringen.no
Norge gir nytt bidrag for å hjelpe Moldova å møte vinteren - regjeringen.no

Citeste articolul in romana.