Seksuell orientering og kjønnsidentitet

Mer oppmerksomhet til LHBT

Se flere videoer: Se FNs høykommissær for menneskerettigheter ta opp rettighetssituasjonen i Latin-Amerika, se FNs generalsekretær om rettighetssituasjonen i Europa og se rettighetssituasjonen i Asia.   

De siste årene har mer oppmerksomhet blitt rettet mot dette sensitive temaet. I FN-sammenheng har Norge, sammen med blant andre Brasil og Sør-Afrika, arbeidet for å få temaet på dagsorden.

I 2011 vedtok FNs menneskerettighetsråd en historisk resolusjon som slår fast at menneskerettighetene gjelder uavhengig av seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Samtidig møter dette arbeidet sterk motstand både på landnivå og i internasjonale fora, med argumenter som at LHBT ikke omfattes av eksisterende menneskerettighetsforpliktelser eller at det er en vestlig agenda. Norsk innsats er derfor på ingen måte sluttført med resolusjonen i Menneskerettighetsrådet.

Norsk politikk på området

Internasjonalt arbeid mot diskriminering av LHBT-personer er nedfelt i regjeringens handlingsplan «Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner» 2009–2012.

Handlingsplanen sier at Norge skal fremme rettigheter for LHBT-personer gjennom multilaterale fora som FN, gjennom direkte kontakt med enkeltland, og gjennom å støtte frivillige organisasjoner.

Stortingsmelding 33 (2011–2012) «Norge og FN: Felles framtid, felles løsninger» slår fast at innsatsen også skal rettes inn mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Norge støtter også « Yogyakarta-prinsippene », som tar for seg en rekke menneskerettigheter og ser hvordan de bør gjennomføres overfor personer uavhengig av seksuell orientering og kjønnsuttrykk.

Hva gjør Norge?

Norsk innsats skjer på flere arenaer. I FN-sammenheng, som i generalforsamlingen og i menneskerettighetsrådet, arbeider Norge systematisk for å få satt temaet på dagsorden og få gjort vedtak som forplikter enkeltland til å oppheve diskriminerende lover og sikre rettigheter for alle.

Menneskerettighetsrådets resolusjon 17/19 er et eksempel på dette. Norge arbeider også aktivt gjennom i regionale fora vi er en del av, som Europarådet og Organisasjonene for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

Tilgang til helsetjenester

Fordi seksuell kontakt mellom menn har vært en viktig smittevei for hiv-viruset, og fordi både menn og kvinner som tilhører seksuelle minoriteter er mer utsatt for hivsmitte, har arbeid for rettigheter for LHBT-personer vært en del av den omfattende norske innsatsen mot hiv og aids.

Erfaring viser at selv i land hvor seksuell orientering og kjønnsidentitet er sensitive tema kan seksuelle minoriteter få tilgang til helsetjenester og informasjon. Gjennom vedtak i FN og FNs aidsprogram UNAIDS er menn som har sex med menn (msm) nå anerkjent som en særlig utsatt gruppe, og alle land skal både dokumentere situasjonen for msm og sette i verk tilpasset respons.

Støtter lokale organisasjoner

Gjennom både Utenriksdepartementet og Norad støtter Norge frivillige organisasjoner som arbeider for å fremme rettigheter for LHBT-personer. Dette gjelder for eksempel «Blue Diamond Society» i Nepal, «Gay and Lesbian Coalition of Kenya», «Sexual Minorities Uganda» og «South Asian Human Rights Association for Marginalised Genders and Sexualities».

Gjennom et svensk-norske samarbeid for regionalt arbeid i Afrika med hiv og aids, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og rettigheter til seksuelle minoriteter støttes flere organisasjoner som arbeider med temaet. Disse er blant annet «International Gay and Lesbian Human Rights Commission» som blant annet dokumenterer rettighetsbrudd mot LHBT-personer og «Southern Africa AIDS Information Dissemination Service» som blant annet har utarbeidet et kursopplegg for å øke forståelsen for LHBT-relaterte spørsmål. En annen organisasjon er «AIDS Rights Southern Africa» som blant annet igjen støtter mindre LHBT-organisasjoner i det sørlige Afrika.

Se video om det svensk-norske samarbeidet: Vokser opp hos bestefar og bestemor .