Retten til helse

Rett til helse er slås fast i flere internasjonale konvensjoner.

Rett til helse

Enhver har rett til å ha den høyest oppnåelige helsestandard både i fysisk og psykisk henseende. Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, artikkel 12.

Mest kjent er artikkel 12 i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Retten til helse er også framhevet i Kvinnekonvensjonen, Barnekonvensjonen og Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Disse anerkjenner at retten til helse skal realiseres uten diskriminering.

Ifølge CRPD skal alle ha lik tilgang til helse, både formelt og reelt. Det betyr at alle innbyggere skal ha tilgang til institusjoner som kan gi helbredelse, pleie og lindring innenfor rimelige økonomiske rammer for den enkelte.

Retten til helse er statens ansvar

Menneskerettighetene er universelle. De gjelder for alle mennesker, uansett hvem de er og hvor de bor. Den enkelte stat er forpliktet til å sikre dem.

Det tas likevel høyde for økonomisk ulikhet landene imellom. Kravene er høyere for høyinntektsland (som Norge) enn for lavinntektsland (som Etiopia). Stater som ikke er i stand til å imøtegå sine forpliktelser skal be om internasjonal assistanse, og rike land oppfordres til å bistå de mindre rike.

Statene oppfordres også, gjennom Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens handelsorganisasjon (WTO), til å arbeide for å gjøre patenterte medisiner tilgjengelig for flest mulig og til en rimeligst mulig pris.

Tredelt forpliktelse

Den enkelte stat skal bruke alle tilgjengelige ressurser for å sikre en høyest oppnåelig helsestandard for sine innbyggere. Staten er forpliktet til å respektere, beskytte og innfri innbyggernes rett til helse. Å respektere innebærer at staten selv ikke undergraver rettigheten (for eksempel ved å utføre kjønnslemlestelse på offentlige sykehus). Å beskytte innebærer at staten griper inn mot tredjeparter (for eksempel ved å forhindre at jenter blir kjønnslemlestet). Å innfri rettighetene innebærer at staten legger til rette for og har tiltak som kan sikre at de som ikke har sine rettigheter ivaretatt får dem oppfylt (for eksempel at staten legger ned forbud mot kjønnslemlesting og tilbyr tiltak som traumebehandling og medisinsk assistanse til jenter som har blitt utsatt for kjønnslemlesting).

Retten til helse henger nært sammen med andre rettigheter, som retten til mat, retten til utdanning og retten til vann.

Publisert 20.10.2011
Sist oppdatert 16.02.2015