Dette gjør Norge
Norge arbeider på dette området gjennom to spor: Det ene er støtten til organisasjoners arbeid for å få stopp på praktiseringen av kjønnslemlestelse. Norge jobber også for mobilisering slik at kjønnslemlestelse kommer på agendaen i det operasjonelle arbeidet i den globale innsatsen på mødre og barnehelse og utdanning. Videre jobbes det for å skape synergi mellom arbeidet mot kjønnslemlestelse i Norge og internasjonalt.
Det andre er det normative sporet i FN der Norge er aktivt med i forhandlinger for å opprettholde og videreutvikle enighet om å avskaffe kjønnslemlestelse.
Lokal arbeid
Det er viktig å finne gode innfallsvinkler til arbeidet mot kjønnslemlesting. Dette er et område i folks liv hvor myndighetene har begrenset innflytelse, til tross for at mange land har lovgivning som forbyr praksisen.
Endringsprosessen må starte i lokalsamfunn. Man må bidra til å skape en bevegelse nedenfra, kombinert med påtrykk fra myndighetene. Norge støtter organisasjoner og nettverk som arbeider med å få til endringsprosesser i lokalsamfunn. Målet er å endre de sosiale normene som gjør at kjønnslemlestelse anses som verdifullt for å bli kvinne, samt å dokumentere resultater av innsatsen.
Endringsprosesser pågår nå mange steder, ofte i form av dialoger i lokalsamfunnet (community dialogues), hvor folk i lokalsamfunn kommer sammen og diskuterer problemer i hverdagen og mulige løsninger.
Religiøse og tradisjonelle ledere og andre nøkkelpersoner er sentrale i dette arbeidet. Gjennom lokalt dialogarbeid har norske og nasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner bidratt til at lokalsamfunn selv erklærer at de vil stoppe praktiseringen av kjønnslemlestelse og i mange tilfeller også barneekteskap.
- Se resultater: 12 landsbyer i Mali sier nei til kjønnslemlestelse av jenter
Det har ofte vist seg effektivt å integrere arbeidet mot kjønnslemlesting i andre tiltak som tar sikte på å bedre folks livssituasjon. Blant de problemene som berører landsbybeboerne i det daglige, oppleves vanligvis mangel på mat, vann og veier som langt mer presserende enn kjønnslemlesting. Ofte brukes derfor en bredere tilnærming, hvor man inkluderer komponenter som uformell opplæring, ernæring, hygiene, kvinners helse, hivforebygging, mikrokreditt, små irrigasjonsanlegg eller andre tiltak som er relevante i den lokale sammenheng.
Hit går pengene
Hovedparten av den norske støtten kanaliseres gjennom norske og internasjonale frivillige organisasjoner. FN-systemet er også en viktig kanal, deriblant UNFPA og UNICEFs fellesprogram mot kjønnslemlesting i 17 land.
Etiopia er et satsningsland for den norske støtten mot kjønnslemlesting. Her støtter Norge blant annet et strategisk partnerskap mot kjønnslemlestelse mellom Redd Barna og Kirkens Nødhjelp som implementeres av en rekke nasjonale organisasjoner.
Norge støtter også det lokale arbeidet til Fokus, Digni og Care, samt Population Councils arbeid med å styrke evidens gjennom arbeidet til norske partnere. Flere FN-organisasjoner mottar også norsk direkte finansiering av sitt arbeid mot kjønnslemlestelse i Etiopia.
Somalia er siden 2014 et nytt satsingsland for Norge. Her støtter Norge blant annet et strategisk partnerskap mot kjønnslemlestelse mellom Redd Barna og Kirkens Nødhjelp i samarbeid med flere nasjonale organisasjoner.
Norge støtter også det lokale arbeidet til Røde Kors og andre norske organisasjoner, samt et landsdekkende program gjennom Internasjonale Redd Barna. Norge støtter også IPPFs medlemsorganisasjon i Somaliland og Population Councils arbeid med å styrke evidens gjennom arbeidet til norske partnere.
