Elektrifisering i to land – to resultater

Da solcellepaneler ble installert i rurale områder i India og Afghanistan, ble kvinner begge steder involvert. Selv om begge steder fikk tilgang til energi førte kvinnenes arbeidsinnsats i Afghanistan også til økt status, mens i India uteble den samme effekten.
Bilde gitt av Karina Standal ved SUM på UiO. Kvinnen som installerer panelet. Kirkens Nødhjelp som har tatt bildet.
En kvinne i Afghanistan installerer solcellepanel.
Foto: Kirkens Nødhjelp

Solcellepanelene ble installert i rurale områder for å gi tilgang til elektrisitet til husholdninger i delstaten Uttar Pradesh i India og Bamiyan-provinsen i Afghanistan. En av årsakene til den ulike effekten av tilsynelatende like prosjekter, var forskjellige måter å innføre teknologien på, viser forskningsresultater fra doktorgradsstipendiat Karina Standal fra Senter for Utvikling og Miljø ved UiO.

I Afghanistan fikk kvinner opplæring, og ble essensielle i prosessen med å installere, drive og vedlikeholde solcellepanelene. Tilgangen til elektrisitet bidro til økt inntekt, økt nettverksbygging og mobilitet samt økt status for kvinner i samfunnet. Når kvinnene hadde ansvar for å installere panelene demonstrerte de at kvinners evner strekker lenger enn den tradisjonelle kjønnsrollen som god ektefelle, svigerdatter og mor.

I Uttar Pradesh i India ble ikke kvinner involvert på samme måte. Det ble opprettet en elektrisitetskomité som hadde overordnet ansvar for installeringen og vedlikeholdet av panelene. To av åtte medlemmer i komiteen var kvinner, men de valgte etter hvert å sende ektemennene sine fremfor å møte selv. Grunnen var at de ikke kunne snakke åpent i møtene, fordi deres svigerfedre eller svigerbrødre var med i komiteen.

Å involvere kvinner i elektrifiseringsprosessen var ikke like sentralt i Uttar Pradesh som i Afghanistan. Selv om landsbyene i Uttar Pradesh fikk tilgang til elektrisitet og deres hverdag ble forbedret, uteble andre viktige utviklingseffekter som for eksempel styrking av kvinners rolle.

- Må lære av erfaring

Selv om landsbyene i Afghanistand og India fikk tilgang til energi førte kvinnenes arbeidsinnsats i Afghanistan også til økt status, mens i India uteble den samme effekten.
Foto: Karina Standal, SUM ved UiO

Økt tilgang til energi, bedre helse og mer likestilling er alle mål for å skape utvikling. Utvikling på et av områdene kan ha effekt for bedring på andre områder. For eksempel har innføring elektrisitet ført til forbedring innenfor helse på Zanzibar, forteller forsker Tanja Winther.

Hun fremhever også at strøm og apparater, som mobiltelefoner, tv og PC, oppfattes som veldig attraktivt rundt om i verden. Derfor er det av stor betydning hvem som har med slik teknologi å gjøre. Erfaringene fra Afghanistan indikerer at mer likestilling kan oppnås ved å engasjere kvinner i energisektoren.

For å oppnå slike synergieffekter, må man også være bevisst på mulighetene fra starten. Innføring av teknologi har sosiale konsekvenser. I prosessen – fra kartleggingen til gjennomføringen – er det mulig å styre resultatene i ønsket retning, som for eksempel at styrket likestilling blir et av resultatene av tiltaket.  En måte å skape en god prosess på er å ta lærdommer av erfaringer fra flere tiår med bistand.

Dette er en av flere konklusjoner fra en åpen workshop om synergier mellom energi, helse og likestilling arrangert av Norad og Senter for Utvikling og Miljø ved Universitetet i Oslo. Både praktikere og forskere fremhevet viktigheten av samarbeid dem i mellom for å optimalisere prosessene.

Ny elektrifiseringsbølge

Med fra venstre: Ørnulf Strøm (Norad), Emma Crewe , Jane Parpart, Marlies Hesselman, Tanja Winther,  Helga Fogstad (Norad)
Fra paneldebatten under workshopen. Fra venstre Ørnulf Strøm, leder for energiseksjonen i Norad, forskerne Emma Crewe, Jane Parpart, Marlies Hesselman og Tanja Winther. Helt til høyre Helga Fogstad, som leder helseseksjonen i Norad.
Foto: Ragnhild Vognild/Norad

- Det er viktig å lære fra tidligere erfaringer når vi nå entrer en ny elektrifiseringsbølge i bistand og fokus på energi for alle. Å bidra til økt energitilgang er ikke noe nytt og det er en rekke lærdommer fra tidligere og hva som virker og ikke virker som det er viktig å ha med seg, sier Ørnulf Strøm, leder for energiseksjonen Norad.

- Vi kan ikke betale for tilgang til fornybar energi om det ikke er bærekraftig på lang sikt, understreker han. Det vil si tiltak som ikke kan bære seg økonomisk, eller som går i stykker etter kort tid.

Bedre kokeovner gir bedre helse

Kokeovner er et tema som ofte blir diskutert når energi, helse og likestilling er på agendaen, og det hadde også en sentral rolle under workshopen.

Matlaging over åpen ild fører til innendørs luftforurensing. Det fører til helseproblemer. For å få bukt på helseproblemet, krever det samarbeid mellom ulike sektorer for å finne de beste løsningene.

Ifølge dr. Margaret Matinga fra Malawi, har ny teknologi for matlaging vært på den internasjonale agendaen i lang tid, men som svar på ulike problemer. Moderne ovner har vær ansett som løsningen på henholdsvis avskoging, klimaproblemet, likestilling og nå senest, helse, ifølge Matinga. Samtidig påpeker forskeren at man med «kvinner i energisektoren» gjerne tenker på slike ovner, som har en liten del av energibudsjettet, mens de store programmene for elektrifisering og utbygging ikke assosieres med kvinner.

Det kan være et problem at tiltak som er aktuelt for ulike sektorer faller mellom stoler. Det kunne også vært tilfelle med kokeovner, men problematikken er blitt løftet opp på internasjonal agenda, av blant andre tidligere utenriksminister Hillary Clinton fra USA.

Se hvordan ineffektive kokeovner brukes, og hvordan de byttes ut med mer effektive ovner i Nepal.

Workshopen inngikk som en obligatorisk del av doktorgradskurset «Women, Energy and Health: Questioning Current Paradigms for Development and Social Change» tilbudt på Senter for Utvikling og Miljø ved Universitet i Oslo. Workshopen i Norad var åpen for alle interesserte.

Publisert 10.01.2014
Sist oppdatert 16.02.2015