Hovedbudskap
1. Sivilsamfunnet når de fattigste
Bærekraftsmålene er verdens utviklingsagenda fram mot 2030. Det første målet er å utrydde ekstrem fattigdom. Sivilsamfunnet gjennomfører utviklingstiltak, styrker sårbare grupper, og overvåker myndighetenes framdrift mot målene.
2. Sivilsamfunnet leverer nødvendige tjenester
Sivilsamfunnet bidrar til tjenestelevering, særlig i sårbare stater. Påvirkningsarbeid og samarbeid med myndigheter er viktig for å sikre koordinering og felles standarder, og for å sikre at myndighetene overholder sine forpliktelser.
3. Sivilsamfunnet holder myndigheter ansvarlige
Sivilt samfunn styrker åpenhet og deltakelse i demokratiske prosesser. I de norske utviklingsinitiativene Klima og skog og Olje for utvikling utfyller sivilsamfunnsstøtten det mellomstatlige samarbeidet ved å ansvarliggjøre myndigheter og bedrifter i forvaltningen av naturressurser.
4. Handlingsrommet begrenses i mange land
Retten til deltakelse, organisering og ytringsfrihet utfordres stadig. Det er kontinuerlig behov for å forsvare disse rettighetene og for å beskytte aktører som opplever brudd på dem.
5. Lokale ledere er viktige endringsaktører
Grasrotorganisasjoner og tradisjonelle og religiøse ledere nyter stor tillit og innflytelse. Derfor kan de bidra til å endre skadelige holdninger og praksis. Religion og tradisjon kan misbrukes til å skape konflikt og opprør, eller det kan brukes konstruktivt i dialog for menneskerettigheter, fred og forsoning.
6. Makt må flyttes til sivilsamfunnet i lav- og mellominntektsland
Sivilsamfunnet i mottakerlandene må få mer innflytelse i utviklingssamarbeidet. Finansieringsformene må revurderes, og programmer må overføres til lokale eller nasjonale aktører på sikt.
7. Sivilsamfunnets utviklingsarbeid er for avhengig av statsstøtte
Mange organisasjoner er økonomisk avhengige av offentlige midler. For å sikre større økonomisk bærekraft, må organisasjonene arbeide for å skaffe flere finansieringskilder.
8. Både proffer og grasrot trengs
Profesjonelle organisasjoner sikrer god forvaltning av bistandsmidler. Det finnes grasrotbevegelser i samarbeidslandene som gjør godt arbeid selv om de ikke kan møte givernes forvaltningskrav. Nye former for partnerskap bør utvikles for å sikre at grasrota er med.