Del 1. Bistand og konflikt
Væpnet konflikt hemmer utvikling, og er ødeleggende for et samfunn både mens den pågår og
ofte i generasjoner etterpå. Lovløshet i ett land kan i tillegg skape grobunn for terrorisme og internasjonal kriminalitet, og
det kan være risiko for at en konflikt sprer seg til nabolandene. Dette gjør det viktig for Norge å engasjere seg både av
humanitære, utviklingspolitiske og sikkerhetspolitiske grunner. De følgende fem kapitlene ser på bistand til land i konflikt fra
ulike sider.
Kapittel 1 gir en kort bakgrunn om tenkningen rundt bistand til land i konflikt. Kapittel 2 gir en oversikt over det norske
engasjementet i land som er i eller på vei ut av konflikt, med noen konkrete eksempler på hvordan dette engasjementet har
artet seg ulike steder. Kapitlet viser også hvordan de norske bistandsmidlene til slike land fordeler seg. Kapittel 3 forklarer
hvordan bruken av bistand som virkemiddel har utviklet seg når det gjelder konfliktsituasjoner. Hovedvekten er lagt på kapittel 4 som viser ulike former for norsk engasjement, illustrert med resultateksempler nummerert fra 1 til 32.
Eksemplene kommer fra land og områder som har gjennomgått langvarige væpnede konflikter. I noen av landene, som Guatemala og Mosambik, er det flere år siden konflikten opphørte, mens i andre, som Afghanistan og Det palestinske området, pågår konfliktene fremdeles. Eksemplene kan leses hver for seg, og vektlegger informasjon om resultater. De fleste eksemplene inkluderer også refleksjoner om hva vi kan lære av de ulike tiltakene som er gjennomført.
I kapittel 5 oppsummeres det hvordan eksemplene i rapporten kan belyse spørsmål av betydning for forvaltningen av norsk bistand.
Last ned del 1 ved å klikke på vedlegget til høyre. Du kan også laste ned hele resultatrapporten.