Tallenes tale

1. Norsk bistand i tallFor at et land skal være godkjent som bistandsmottaker må det tilfredsstille flere kriterier:
Foto: Ken Opprann

Det viktigste er at landet ikke kan være klassifisert som et høyinntektsland av Verdensbanken. Det betyr at land med brutto nasjonalinntekt (BNI) per innbygger høyere enn 11 456 USD (2007) ikke kan motta bistand. I tillegg er land som ligger under dette nivået, men som er medlem av G8, EU, eller som er kandidatland for EU-medlemskap, ikke kvalifisert for å motta bistand.

I 2010 var den totale norske bistanden på 27,7 milliarder kroner, som er det høyeste nivået på norsk bistand gjennom tidene. For regjeringen er det et politisk mål at én prosent av BNI skal gå til bistand. Den norske bistanden var på over én prosent av BNI i perioden fra 1982 til 1992. Målet ble igjen innfridd i 2009 og 2010 med et bistandsnivå på henholdsvis 1,06 prosent og 1,1 prosent av BNI.

Norsk bistand har vært økende de siste årene. Fra 2001 og til 2010 økte bistanden med 129 prosent. Korrigert for inflasjon var økningen på over 90 prosent.

I tillegg til at norsk bistand har økt de siste ti årene, har den også økt i forhold til BNI. I 2001 utgjorde bistanden 0,8 prosent av BNI. Bistanden utgjorde 1,1 prosent av BNI i 2010, som er det høyeste bistandsnivået i forhold til BNI som er målt siden 1992.

Norges bistand kan deles inn i tre hovedkategorier: administrasjon, multilateral og bilateral bistand.

Administrasjon er kostnader forbundet med forvaltning av bistanden. Dette går til å finansiere utgifter som Norad, Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene har, som er forbundet med bistandsforvaltning.

Den multilaterale bistanden består av kjernestøtte til multilaterale organisasjoner, som FN og Verdensbanken. Disse midlene forvaltes av organisasjonene og Norge stiller ikke direkte krav til hvilke typer prosjekter, eller hvilke land som skal motta dem. Kontingenter til ulike FN-organisasjoner og generell støtte til organisasjoner som helsefondene Global Alliance for Vaccines and Immunisation (GAVI) og The Global Fund to Fight AIDS, Tuberculosis and Malaria (GFATM) er eksempler på multilateral bistand.

Bilateral bistand er øremerkede midler som gis til prosjekter som er knyttet til et land eller region, eller som er knyttet til en spesifisert sektor. Den bilaterale bistanden kan deles i to underkategorier, bilateral og multi-bilateral bistand. Den multi-bilaterale bistanden er øremerkede midler som gis til multilaterale organisasjoner. Denne er i motsetning til den multilaterale bistanden knyttet til spesifikke prosjekter. Den rene bilaterale bistanden er for eksempel direkte utviklingssamarbeid mellom Norge og et samarbeidsland, eller midler som kanaliseres gjennom enten norske, lokale, eller internasjonale ikke-statlige organisasjoner. Informasjonsarbeid i Norge og kostnadene forbundet med å motta flyktninger til Norge inngår også i den bilaterale bistanden.

Les hele resultatrapporten her.

Publisert 11.12.2011
Sist oppdatert 16.02.2015