Tall som teller - Statistikk over norsk utviklingsbistand i 2024

Rapporten Tall som teller – Statistikk over norsk utviklingsbistand i 2024 presenterer trender i norsk bistandsfinansiering fram til 2024, med vekt på de siste ti årene.  Nedenfor presenteres et utvalg nøkkeltall fra rapporten. 

Les pressemeldingen og se sendingen direkte: Historisk nedgang i bistand internasjonalt 

55,7 milliarder kroner i norsk bistand

Norsk bistand ble redusert med 2,9 milliarder kroner i løpende priser fra 2023, en nedgang på 5 prosent (4 prosent i faste priser). Likevel var bistandsnivået det nest høyeste historisk, både i løpende og faste priser. Internasjonal bistand fra OECD DAC-land falt med 7 prosent, i faste priser. 

1,02 prosent av bruttonasjonalinntekt

Norge var største giverland som andel av BNI, og var blant fire land som nådde FN-målet om minst 0,7 ODA/BNI-prosentandel. Målt i beløp (USD) var Norge det niende største giverlandet, og USA var det største giverlandet, og stod for 30 prosent av samlet bistand fra OECD DAC-land. 

Europa er største mottakerregion

Bistand til Ukraina gjorde Europa til største mottakerregion i 2024, med 10,1 milliarder kroner i bistand. Europa passerte dermed Afrika, som mottok 8,4 milliarder, som var lavere enn i 2023, men høyere enn tidligere år. Ukraina var desidert største mottakerland og mottok 9,3 milliarder kroner. 

10,2 milliarder kroner til nødhjelp

Nødhjelp utgjorde 10,2 milliarder, tilsvarende 18 prosent av den totale bistanden. Det var en reduksjon i beløp og prosentandel, hovedsakelig fordi ettårig støtte i 2023 til land rammet av Ukraina-krigens ringvirkninger falt bort (Sørpakka). Nivået var likevel betydelig høyere enn i årene før 2023. 

Mindre til de fattigste landene

Bistand til de fattigste landene (minst utviklede land og andre lavinntektsland) falt med 2,3 milliarder kroner. Samtidig sank prosentandelen av landspesifisert bistand til disse landene fra 40 til 31 prosent. Det skyldes hovedsakelig at Sørpakka falt bort og økt bistand til andre land.