50 år med Norad

I 2012 er det 50 år siden Norsk Utviklingshjelp, forgjengeren til dagens Norad, ble opprettet. Men norsk bistand fikk sin spede start før.

Det statlige bilaterale bistandssamarbeid startet med Stortingets opprettelse av Fondet for hjelp til underutviklede land i juni 1952. Fondet ble også kalt Indiafondet. En forutsetning for å opprette fondet, var at det i tillegg til offentlig finansiering, skulle få  penger fra innsamlinger og gaver.

Samarbeid med India

Den første bilaterale bistandsavtalen ble undertegnet i oktober 1952 mellom India, FN og Norge. Gjennom dette samarbeidsprosjektet med den indiske regjeringen, støttet Norge helsearbeid og fiskerisektoren i Kerala på sørvestkysten av India. Formålet med hjelpen var «å yte et bidrag til å fremme det indiske folks økonomiske og sosiale velferd».

Samarbeidet skulle etter hvert omfatte tre indiske delstater med bistand til utvikling og modernisering av fiske, fiskefagskoler, lokal fiskeforedlingsindustri, båtbyggerier, havneutbygging og verksteder samt et vannforsyningsanlegg, en rørfabrikk og et helseprosjekt.

I 1972 overtok India driften av prosjektet. De samlede norske bevilgningene til prosjektet utgjorde 111,5 millioner kroner. Inderne bidro selv med rundt 120 millioner.

Utviklingshjelpen utvides

Ved inngangen til 1960-tallet ble det klart at Norges samlede engasjement i utviklingshjelpen skulle økes. Virksomheten ble etter hvert utvidet til nye land i Asia, og til i Afrika.

I stortingsvedtak av 8. februar 1962 ble Fondet for hjelp til underutviklede land avløst av Norsk Utviklingshjelp. Dette skulle være en frittstående statlig institusjon med eget styre, som administrativt lå under Utenriksdepartementet (UD).

I januar 1963 undertegnet representanter for fire nordiske land en avtale om felles nordisk bistand til Tanzania. I april samme år ble Det norske Fredskorpset opprettet, og i desember ankom den første gruppen av norske fredskorpsdeltakere Uganda.

Norad blir til

Fra 1968 be administrasjonsformen igjen lagt om, og Norad, et frittstående direktorat under UD, ble opprettet. Direktoratet skulle ifølge instruksen «trekke opp planer for anvendelse av Norges samlede offentlige bistand til utviklingslandene og for samordning av denne bistanden».

Den engelske betegnelsen for Norad er Norwegian Agency for Development Cooperation.

Delt ansvar

Frem til 2004 var forvaltningen av norsk bistand delt mellom UD og Norad.

Direktoratet hadde ansvaret for den langsiktige bilaterale bistanden, mens UD hadde ansvaret for forvaltningen av bistand via de internasjonale organisasjonene som FN, Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet - den multilaterale bistanden - samt nødhjelp og humanitær bistand.

Fra 2004 ble ansvaret for alle ambassader med bistandsoppgaver flyttet fra Norad til UD. I april 2004 overtok UD også forvaltningen av stat-til-stat-samarbeidet, mens Norad er en fagetat som skal være det sentrale fagmiljøet for evaluering, kvalitetssikring og resultatformidling av norsk bistand. Dette skjer i nært samarbeid med partnere i Norge, utviklingsland og internasjonalt.

Norad støtter også norske frivillige organisasjoners bistandsvirksomhet med over én milliard kroner i året.

Lindre nød og redusere kløfter

Gjennom alle disse årene har den store kløften mellom rike og fattige land i verden vært det viktigste utgangspunktet for norsk bistand. Å redusere denne kløften har vært den fremste begrunnelsen for bistandsvirksomheten.

Prinsippet om menneskenes likeverd, menneskerettigheter og solidaritet med andre land og folkeslag har vært de viktigste ideelle motivene. Dette har vært begrunnelser som har gått igjen i alle nøkkeldokumenter i bistandspolitikken.

Resultater av bistanden

Det har i de senere årene vært en økende oppmerksomhet om målbare resultater av bistandsvirksomheten. I slutten av 2007 lanserte Norad sin første omfattende resultatrapport, med undertittelen Bistanden virker, men ikke godt nok.

Norad gir fortsatt ut en årlig resultatrapport. Her ser vi på resultater av bistanden innenfor et bestemt område. Resultatrapporten er verken en forskningsrapport eller en evaluering av norsk bistand, selv om den blant annet er basert på evalueringsinformasjon.

Resultatrapporten er bidrag til å formidle informasjon om hva norsk bistand har oppnådd til Norges befolkning.

Få oversikt: Norads resultatrapporter

Stortingsmeldinger om norsk utviklingspolitikk

Her er en oversikt over stortingsmeldinger om norsk utviklingspolitikk.

Les mer: Norsk utviklingspolitikk