‘Striking the Balance’ Evaluation of the Planning, Organisation and Management of Norwegian Assistance related to the Syria Regional Crisis

Text in English follows below. 

Evaluering av planlegging, organisering og administrering av norsk bistand relatert til Syria-krisen

Evalueringen så på organiseringen, planleggingen og administreringen av norsk bistand til Syria og nabolandene slik dette var satt opp på tidspunktet da evalueringen ble foretatt (oktober 2015-mars 2016).

For å studere dette, gikk evalueringsteamet tilbake til 2011 for å forstå bakgrunnen for dagens oppsett og for å se om dette har endret seg basert på utviklingen i konflikten.

Formålet med evalueringen er å bidra til å forbedre norsk bistand til Syria og nabolandene i fremtiden gjennom å:

• Kartlegge organiseringen og sentrale sider av strategisk planlegging og administrasjon av norsk bistand relatert til konflikten
  
  
• Vurdere om dette har tilrettelagt for god bistand innenfor gjeldende rammer 
  
  
• Gi anbefalinger for hvordan dette oppsettet burde endres for å gi best mulig bistand i fremtiden

Evalueringen konkluderer med at planleggingen, organiseringen og administrasjonen av den norske bistanden til Syria i varierende grad har tilrettelagt for «god» bistand. En av de sterke sidene ved den norske bistanden har vært innsatsen for å mobilisere internasjonal støtte. En annen sterk side er at Norge blir sett på som en prinsipiell giver som gjør riktige ting av riktige grunner – i henhold til internasjonale humanitære prinsipper – og ikke nødvendigvis for politisk vinning. Blant annet har Norge i flere tilfeller støttet risikofylte aktiviteter fordi dette har vært det rette å gjøre.

Norge har dessuten vært en stabil partner over tid og har akseptert at det også går an å gjøre feil. Sterk tillit til partnerne samt korte beslutningsprosesser har gitt rom for en rask og fleksibel respons.

Evalueringen peker likevel på flere svakheter: En av de største svakhetene evalueringen fant er mangelen på tydelige og eksplisitte strategiske føringer for bistanden. En annen svakhet er mangelen på risikovurderinger. Norge har tradisjon for å velge partnere basert på tillit og ikke på klare og formelle kriterier.

En tredje svakhet knytter seg til kapasiteten som er satt av til å forvalte den norske innsatsen. Personalkapasiteten samsvarer ikke med omfanget av støtten og antallet prosjekter. En fjerde svakhet er relatert til mangel på systemer for læring og systematisering av erfaringer.

Evaluation of the planning, organisation and management of Norwegian assistance related to the Syria crisis

The evaluation looked at the organization, planning and management of Norwegian assistance to Syria and neighbouring countries, and how this was set-up at the time of the evaluation (October 2015-March 2016). To study this, the evaluation team went back to 2011 to understand the background of the current set-up and see whether this has changed based on developments in the conflict.

The overall purpose of the evaluation is to contribute to effective and high quality Norwegian assistance to Syria and the neighbouring countries in the future, through:

• mapping the organisational set-up underpinning Norwegian assistance related to the Syria crisis, and key aspects of its strategic planning and management
  
  
• assessing whether this set-up is enabling good aid
  
  
• providing recommendations on how to change the set-up to improve future assistance

Overall, the evaluation finds that the Norwegian assistance has been planned, managed and organised to mixed effect. One of the strengths of the Norwegian assistance has been efforts to mobilize international support. Another strength is that Norway is seen as a principled donor who does right things for the right reasons - according to international humanitarian principles - and not necessarily for political benefit.

Norway has in several cases funded high-risk initiatives because this has been the right thing to do. Norway has also been a stable partner over time and has accepted that it is also possible to make mistakes. Trust in partners and swift decision-making processes has allowed for a quick and flexible response.

The evaluation points out a number weaknesses: One of the biggest weaknesses the evaluation found is the lack of clear and explicit strategic guidelines. Another weakness is the lack of risk assessments. Norway has a tradition of selecting partners based on trust and not on clear and formal criteria.

A third weakness is related to the capacity that is allocated to managing the Norwegian support. Personal capacity does not match the amount of funding and the number of projects. A fourth weakness is related to the lack of systems for learning and systematization of experiences.