Ulike typer evalueringer

Evalueringer klassifiseres på forskjellige måter, og fagfolk bruker gjerne fremmedord om de ulike typer evaluering.

Her er noen uttrykk som det er greit å gjøre seg kjent med. I praksis er det ofte stort overlapp mellom ulike kategorier. Uttrykk i kursiv kan være nyttige søkeord om du ønsker mer informasjon.

Inndeling etter formål:

• Formative evalueringer tar sikte på å produsere kunnskap som kan brukes til å forbedre utformingen av et tiltak eller en strategi. Disse gjennomføres gjerne i en tidlig fase.
  
  
• Summative evalueringer tar først og fremst sikte på å oppsummere hva som ble resultatene, og vurdere hvor verdifullt de oppnådde resultatene har vært. Det er naturlig å gjøre dette mot slutten av et tiltak. 
  
  
• Både formative og summative evalueringer kan bidra til begge de to overordnede målene for evaluering, nemlig læring og forbedring av tiltak og strategier, og ansvarliggjøring av de som forvalter bistanden. Balansen mellom disse to kan variere mye, og følgelig har noen evalueringer først og fremst læring som formål, mens andre først og fremst er tenkt å bidra til ansvarliggjøring. 

Inndeling etter evalueringsobjekt:

• Noen evalueringer tar sikte på å studere enkelttiltak (prosjekt), andre tar for seg en portefølje av tiltak (program) eller en strategi. I hvert tilfelle kan evalueringen ha som mål å se på resultater og effekter eller være mer prosessorientert.
  
  Evalueringsavdelingen initierer også en del systemevalueringer, som ser på ulike sider ved organisering og forvaltning av bistand.

Inndeling etter tidspunkt:

• Ex-ante-evalueringer skjer før tiltaket egentlig er påbegynt. I norsk bistand vil de ansvarlige for et tiltak ofte be om en ekstern ekspertgjennomgang før de bevilger støtte til et tiltak (appraisal). Dette er i prinsippet en ex-ante-evaluering selv om det ofte ikke omtales som det.
  
  
• Ex-post-evaluering skjer etter at tiltaket avsluttes. Dette er det vanligste i ordinære evalueringer av norsk bistand.
  
  
• Følgeevaluering følger et tiltak eller strategi over lang tid, gjerne helt fra start til evaluering. Det kan skje i form av ett enkelt langvarige evalueringsoppdrag eller en serie separate evalueringer som til sammen belyser samme tiltak eller strategi på flere forskjellige måter. 
  
  
• Midtveisevalueringer skjer på et avgrenset tidspunkt underveis i gjennomføringen. I norsk bistand er det vanlig å gjennomføre en midtveisgjennomgang i form av en ekstern vurdering av framdrift. Det er i prinsippet en form for midtveisevaluering, selv om de ikke nødvendigvis bruker like strenge metodekrav og de samme krav til uavhengighet som er vanlig i øvrige evalueringer. 

Inndeling etter hvem som har hovedrollen i evalueringen:

• Internevaluering gjennomføres av de som allerede jobber med tiltaket. Det kan ha stor læringseffekt, men kan vanskelig ha en viktig rolle i ansvarliggjøring av bistandsforvaltningen. Interne gjennomganger blir normalt ikke omtalt som evaluering i norsk bistand.
  
  
• Deltakende evalueringer legger stor vekt på at de berørte skal involveres. Det gjelder helst mottakere som er tenkt å ha nytte av bistanden, men også de som jobber med implementering. Dette kan ha stor læringseffekt, men det er vanskelig å sikre at evalueringen blir objektiv dersom de ansvarlige får stor innflytelse over prosessen.
  
  
• Eksterne evalueringer legger vekt på at de som gjennomfører evalueringen, er uavhengige og mest mulig objektive. Alle evalueringsavdelingens evalueringer utføres av eksterne fagfolk.

Inndeling etter overordnet metodisk tilnærming:

Nesten alle evalueringer kombinerer et bredt spekter av metoder. Likevel er det forskjell på den overordnede metodiske tilnærmingen, som igjen bygger på litt ulike vitenskapsteoretiske utgangspunkt. Her er det mye debatt i evalueringsfaglige miljøer.

De ulike tilnærmingene kan grovt sett deles inn i to «skoler», som representerer ytterpunkter i denne debatten. De fleste evalueringer ligger et sted i mellom disse.

• Evalueringer som tar utgangspunkt i at virkeligheten er så kompleks at man vanskelig kan gi klare svar. Disse evalueringene er dominert av kvalitative metoder, er ofte prosessorientert og søker å bidra til innsikt og forståelse framfor å svare på om et tiltak virker. Developmental evaluation er en type evaluering som følger en slik tilnærming.
  
  
• Evalueringer som søker å gi best mulige svar på effekter av et tiltak, samt best mulige forklaringer på hvorfor et tiltak virker eller ikke. Disse følger mer strukturerte (rigorous) metoder og vektlegger gjerne kvantitative metoder der dette er mulig. Effektevalueringer (impact evaluation) er et eksempel på en slik type evaluering. Dor mer om de ulike metodene, se artikkel om evalueringsmetoder.